Forhandlingslederne Steffen Handal (Utdanningsforbundet) i Unio og Tor Arne Gangsø i KS da årets lønnsforhandlinger startet.
Forhandlingslederne Steffen Handal (Utdanningsforbundet) i Unio og Tor Arne Gangsø i KS da årets lønnsforhandlinger startet.

Bare én av tre UDF-medlemmer stemmer over tariff-resultatene

Bare ved én av de siste fem uravstemningene i KS-området i Utdanningsforbundet har deltakelsen vært høy nok til at resultatet ble bindende. – Vi bør heller jobbe for å få opp deltakelsen enn å endre reglene, sier nestleder Terje Skylvulstad.

Publisert Sist oppdatert

Hvert andre år skal Utdanningsforbundets medlemmer i de ulike tariffområdene stemme over oppgjøret som ledelsen har forhandlet fram. Men ved de siste ti årenes uravstemninger i KS-området har i snitt bare én av tre medlemmer avgitt stemme.

I 2018 var det bare 13,8 prosent av medlemmene i det tariffområdet som stemte.

I år stemte om lag en tredjedel. Av dem sa 58,5 prosent nei.

I Oslo, som er et eget tariffområde, stemte 42 prosent av medlemmene i år, og nesten 60 prosent av disse sa nei.

Likevel var det ikke nok til at nei-resultatet ble mer enn rådgivende for sentralstyret i noen av avstemningene (se faktaboks for reglene). Styret valgte å overstyre flertallet i begge tariffområdene.

Ledelsen i Utdanningsforbundet (UDF) innrømmer av de ikke er fornøyd med den lave oppslutningen ved uravstemningene.

– Svaret er selvsagt at jo flere som deltar, jo bedre er det, fordi det bidrar til bedre forankring og ivaretakelse av medlemsdemokratiet. Så i år med lav deltakelse er vi ikke fornøyd med det, sier nestleder Terje Skyvulstad.

Les også: Full støtte til streike-nei fra UDF-lederen i Oslo

Fakta: Bindende eller rådgivende?

Det er sentralstyret i Utdanningsforbundet som avgjør om oppgjøret godkjennes. I 2014 ble følgende regler vedtatt for hvorvidt en uravstemning er bindende eller rådgivende:

1. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt ja til forslaget, er det vedtatt. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt nei til forslaget, er det forkastet.

2. Er ikke vilkåret i nr. 1 oppfylt, er ikke avstemningen bindende, med mindre 2/3 eller flere av medlemmene innen tariffområdet har deltatt i avstemningen.

3. Har færre enn 2/3 av medlemmene deltatt i avstemningen og vilkåret etter nr. 1 ikke er oppfylt, er avstemningen rådgivende for sentralstyret.

Sender påminnelse

I 2014, da lærernes arbeidstid ble en del av oppgjøret, stemte 67 prosent av medlemmene. Dette er dermed det eneste av de siste ti årene hvor resultatet ble bindende. Da avla 2/3 av medlemmene stemme, og hele 73 prosent sa nei til det forslaget som var blitt meglet om mellom Utdanningsforbundet og KS.

I 2018 var det bare 13 prosent av medlemmene som avga stemme, og i årets avstemning deltok 33 prosent.

– Det gjøres mye for at selve innholdet i uravstemningsdokumentene er så forståelig og konkret som mulig. Så har vi gjort det enklere å faktisk kunne avgi stemme, sier Skyvulstad.

Medlemmer på det aktuelle tariffområdet får melding og påminnelser.

– Nytt av året er at det sendes mer enn én purring til medlemmer som ikke har fått sin stemme registrert. Vi oppfordrer i alle kanaler medlemmer om å delta, både gjennom de kanalene som går fra oss sentralt og det som skjer i lokallag og fylkeslag.

Tariff er komplisert

– Hva kan gjøres i fremtiden for å få flere til å delta i avstemninger?

– Kunnskapen og informasjonen om tariff, både gangen i oppgjør og resultatet må det stadig gis informasjon om. Mange mener at tariff er komplisert og bare for de innvidde. Vi må fortsette å skolere og informere så godt vi kan, sier Skyvulstad.

Han mener ledelsen må sørge for at det som sendes ut treffer folk og blir forstått.

– Vi må fortsette å motivere og oppfordre til deltakelse.

Skal evaluere oppgjøret

Så mange har stemt

Andelen UDF-medlemmer i tariffområdet KS som har stemt ved uravstemningene om hovedoppgjøret de siste ti årene:

2012: 18,8 %

2014: 67,1 %

2016: 25,3 %

2018: 13,1 %

2020: 33,3 %

Reglene for når en uravstemning er bindene eller rådgivende er det sentralstyret som har vedtatt. De gjeldende reglene ble først vedtatt i 2004, og vedtaket ble gjentatt i 2014.

– Vi har landet på at det er fornuftig å skille mellom bindende og rådgivende, og at det knyttes til deltakelse, forklarer Skyvulstad.

– Tanken bak har vært at en slik avstemning både skal bidra til medbestemmelse og ikke minst at en så alvorlig beslutning som en eventuell streik faktisk har tilslutning blant medlemmene.

– Når så få deltar, bør man revurdere reglene? I praksis er det jo nå sentralstyret som bestemmer, og ikke flertallet av de medlemmene som faktisk avgir stemme?

– Vi ser at det er stor variasjon i deltakelse fra år til år. Vårt mål er å få opp deltakelsen slik at flest mulig tar stilling og avgir stemme. Mitt syn er at vi heller skal jobbe for å få opp deltakelsen enn å endre reglene. Men etter hvert tariffoppgjør gjennomfører vi evalueringer. Jeg skal ikke forskuttere hva disse evalueringene ender med i år, eller om sentralstyret ønsker en sak der disse retningslinjene skal vurderes på nytt, sier Terje Skyvulstad.