Sentralstyret i Utdanningsforbundet med leder Steffen Handal i spissen har landet på at det ikke blir streik i offentlige barnehager og skoler, hverken i Oslo eller ellers i landet.
Sentralstyret i Utdanningsforbundet med leder Steffen Handal i spissen har landet på at det ikke blir streik i offentlige barnehager og skoler, hverken i Oslo eller ellers i landet.

Blir ingen lærerstreik i offentlige barnehager og skoler

Sentralstyret i Utdanningsforbundet overstyrer resultatet fra uravstemningen i Oslo, og akspeterer meklingsresultatet i KS.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag formiddag ble det endelige resultatet av uravstemningen blant Utdanningsforbundets drøyt 9000 medlemmer i Oslo klart.

Nesten 60 prosent av de som deltok, stemte nei til resultatet fra lønnsoppgjøret i høst. Men valgdeltakelsen på 42 prosent var for lav til at resultatet ble annet enn rådgivende for sentralstyret i Utdanningsforbundet.

De har landet på at det ikke blir streik i Oslos offentlige skoler og barnehager.

Det blir det heller ikke noe annet sted i landet, ettersom Utdanningsforbundet nå har akseptert meklingsresultatet i KS.

Oppgjøret endte i mekling etter at flertallet,58,5 prosent, sa nei i uravstemningen. Men også der var deltakelsen lav. Om lag bare en tredjedel av forbundets 94.700 medlemmer avla stemme.

– Medlemmenes råd er selvsagt viktig for oss. Og det å overprøve en uravstemning er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Men en samlet vurdering av situasjonen i KS og Oslo ble avgjørende for sentralstyret. Vi la særlig vekt på to forhold når vi skulle ta stilling til streik eller aksept: Hensynet til barn og elever som lenge har hatt et dårligere opplæringstilbud, og den helt fastlåste rammen på 1,7 prosent for årets oppgjør. De kampene vi kjemper krever et helt annet handlingsrom om vi skal løse problemene, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Selv om lærere og ledere i barnehager og skoler over hele landet har gjort sitt ytterste for å gi barn og unge god opplæring i krevende tider, har pandemien dessverre svekket tilbudet deres. Det blir vanskelig å gjennomføre en streik uten å ramme dem enda hardere nå, slår han fast.

Fakta: Bindende eller rådgivende?

Det er sentralstyret i Utdanningsforbundet som avgjør om oppgjøret godkjennes. I 2014 ble følgende regler vedtatt for hvorvidt en uravstemning er bindende eller rådgivende:

1. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt ja til forslaget, er det vedtatt. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt nei til forslaget, er det forkastet.

2. Er ikke vilkåret i nr. 1 oppfylt, er ikke avstemningen bindende, med mindre 2/3 eller flere av medlemmene innen tariffområdet har deltatt i avstemningen.

3. Har færre enn 2/3 av medlemmene deltatt i avstemningen og vilkåret etter nr. 1 ikke er oppfylt, er avstemningen rådgivende for sentralstyret.

– Et ekstremt år

– Hva slags reaksjoner venter du deg fra lærerne?

– Jeg tror reaksjonene er delte. En del av de som stemte nei vil sikkert være skuffa over at de ikke er blitt lyttet til, men vi mener situasjonen er så krevende at det ikke er riktig å streike nå. Jeg tror også en streik ville bli møtt med sterke reaksjoner andre veien også.

– Når lærere lufter sin frustrasjon så er det mange som mener at de stadig blir bedt om å vise moderasjon, og at forbundet deres hele tiden peker på "neste år". Hva sier du til dem nå?

– Dette er et helt ekstremt spesielt år. Den vurderingen vi har gjort er først og fremst knyttet til konsekvensene av pandemien. Men jeg forstår utålmodigheten deres.

Les også: Lærerne trenger noen seiere i høst

– Skal ta kampen, men ikke i unntaksåret

Utdanningsforbundet fikk nylig gjennomført en undersøkelse som viste at 53 prosent av landets lærere har søkt eller har vurdert å søke annen jobb siste to år.

Handal mener det er viktigere enn noen gang at KS og Oslo kommune merker seg disse signalene om de skal lykkes med å rekruttere og beholde nok lærere.

Lønnsnivået til lærerne er altfor lavt. En dyp og berettiget frustrasjon blant lærerne i skolene og barnehagene har bygget seg opp over flere år. En frustrasjon over den svake lønnsutviklingen og den manglende verdsettingen av det samfunnskritiske arbeidet de gjør. En frustrasjon over lærermangelen som ingen tar virkelig tak i. En frustrasjon over at det ikke satses på å rekruttere og beholde dyktige lærere, men i stedet tilsettes ukvalifiserte. Dette kan ikke fortsette lenger, sier Handal.

– Utdanningsforbundet skal ta denne viktige kampen. Men ikke i dette unntaksåret.

Enigheten i KS innebærer at partene er enige om en tilleggsprotokoll som riksmekler har lagt fram. Den sier blant annet at partene i neste lønnsoppgjør skal jobbe videre med rapporten over lærernes lønnsutvikling som ble lagt frem før sommeren.

Den slo fast at lærergruppene har hatt svakere lønnsvekst de siste femten årene enn andre kommunalt tilsatte.

De skal også se nærmere på andelen som underviser uten godkjent lærerutdanning.