– Skolefaget mat og helse er viktigere enn noen gang. Det skal fremme matkompetanse og sunne spisevaner og gi alle barn, uansett sosial bakgrunn, kunnskap om kosthold og matlagingsferdigheter for å klare seg i livet, skriver forskere fra Universitetet i Agder i dette innlegget. Arkivfoto: Erik M. Sundt.
– Skolefaget mat og helse er viktigere enn noen gang. Det skal fremme matkompetanse og sunne spisevaner og gi alle barn, uansett sosial bakgrunn, kunnskap om kosthold og matlagingsferdigheter for å klare seg i livet, skriver forskere fra Universitetet i Agder i dette innlegget. Arkivfoto: Erik M. Sundt.

«Jeg kan tidfeste nøyaktig når jeg forstod begrepet brøkregning – det var i mat og helse i 6. klasse»

Et oppslag i VG onsdag 6. februar har overskriften «Mattekarakter bør telle mer enn mat og helse-karakter». Det kan bære helt galt av sted.

*) Forfatterne av dette innlegget (se navn nederst) er ansatt ved Toppforskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv (Lifecourse Nutrition) ved Universitetet i Agder.

 

Denne uken kom Stoltenberg-utvalget med sine anbefalinger for hvordan man kan redusere gapet mellom jenter og gutters skoleprestasjoner. I rapporten er det 64 forslag til tiltak for å løfte guttenes prestasjoner i skolen. Ett av dem er at karakteren i matematikk skal bli nesten dobbelt så viktig som den er i dag.

 

Ekspertutvalgets leder Camilla Stoltenberg sier at ett av tiltakene de har stor tro på, er at karakterer i matematikk skal telle mer ved søknad til videregående skole enn fag med færre timer. Til fagbladet Utdanning sier hun: «Som ethvert tiltak vil selvsagt også dette ha noen bivirkninger. Nemlig at småfagene vil få mindre betydning». Vi tror at bivirkningene hun antyder, kan få alvorlige konsekvenser og skape et sosialt skille der de teoretisk sterke elevene vil få høyere snitt-karakter, mens de svakeste elevene vil komme enda dårligere ut enn i dag.

 

For 2-3 år siden skrev vi en kronikk i Dagbladet med tittelen Hvor mye veier skolens minste fag? Kronikken handlet om hvilken måleenhet det er relevant å bruke når en skal måle viktigheten av et skolefag; volum eller vekt? Skolefaget mat og helse er viktigere enn noen gang. Det skal fremme matkompetanse og sunne spisevaner og gi alle barn, uansett sosial bakgrunn, kunnskap om kosthold og matlagingsferdigheter for å klare seg i livet. Maten vi spiser gjennom et helt liv, er selve fundamentet for god helse eller uhelse.

 

Vi er fortsatt i starten på FNs The Decade of Action on Nutrition 2016-2025, som ble lansert på grunn av den sentrale rollen mat og ernæring har for menneskelig kapital, helse og samfunnsutvikling. Da blir det helt feil å nedprioritere skolefaget mat og helse. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) beskriver det magiske måltidet. «Å spise handler om mer enn å stoppe den morske murringen i magen. God mat og gode måltider gjør at vi kan leke og lære. God mat og gode måltider gjør at vi kan løfte tungt og tenke hardt. God mat og gode måltider får mennesker til å trives sammen.» Spisevaner etableres tidlig i livet og preger kostholdet livet ut. Mat er viktig for elevenes læring i alle fag, og gode skolemåltider kan bedre både læringsmiljø og sosialt fellesskap. I dagens samfunn er matlagingsferdigheter på retur, og barn lærer i mindre grad enn tidligere å lage mat hjemme.

 

Mat og helse er et fag elevene gleder seg til; det er lystbetont og et pusterom i en teoritung hverdag. Faget er meningsfylt fordi det handler om viktige ting i eget liv. Elever, både jenter og gutter, som kommer til kort i teorifag, kan oppleve mestring i mat og helse. Faget er også et ressursfag i tverrfaglig samarbeid. Tema som brøkregning, vekt/volum, leseforståelse (oppskrifter) og digital kompetanse blir mer forståelige når de konkretiseres på kjøkkenet.

 

Det er dokumentert at mat og helse ligger nederst på listen når det gjelder lærernes formelle kompetanse i fag de underviser i. Dette er urovekkende med tanke på vurderings- og undervisningskvalitet. At jenter får bedre karakter i mat og helse enn gutter, bør ikke være en grunn til at karakteren skal telle mindre ved opptak til videregående skole. Derimot kan det være en god grunn til å se på hvordan det undervises og jobbes med vurdering i faget. Hvilke vurderingsformer brukes, og vet elever og foreldre hva som teller for å få en god karakter?

 

Mat og helse trenger høyt kvalifiserte lærere med solid teoretisk forankring og evne til å se fagets potensiale og integreringsmulighet i andre fag i skolen. Fremtidens skole skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Mat og helse har allerede stort fokus på disse temaene. Faget har få timer i skolen, men det er et stort kompetanseområde i livet til den enkelte, og det er helt fundamentalt innenfor folkehelse og livsmestring.

 

De praktisk-estetiske fagene er viktige redskaper til å forstå begreper og innhold i teorifag. En av våre studenter sa at hun kunne tidfeste nøyaktig når hun skjønte begrepet brøkregning. Det var da hun skulle lage marmorkake i mat og helse i 6. klasse. I oppskriften stod det at hun skulle ha 2 ss kakao i 1/3 av deigen. Da skjønte hun at det hun lærte i matematikk, hadde betydning i dagliglivet.

 

En av våre studenter sa at hun kunne tidfeste nøyaktig når hun skjønte begrepet brøkregning. Det var da hun skulle lage marmorkake i mat og helse i 6. klasse. 

 

Mat og helse er skolens minste fag målt i timetall, men har stor betydning for elevenes evne til å klare seg i livet. Faget er et livsmestringsfag. Det er framtidsrettet, tidsaktuelt og kan bidra til å forebygge mange av de store samfunnsutfordringene knyttet til kosthold, miljø, helse og livskvalitet.

 

Stoltenberg antyder at deres tiltak vil motivere guttene til å gjøre det bedre i matte, og at de har gode sjanser til å få det til. Vi er redde for at det motsatte vil bli resultatet; hvis de praktisk-estetiske fagene nedprioriteres, vil redskapsfagene til å forstå teorifagene svekkes. Da kan det bli enda vanskeligere å oppnå god kompetanse og gode karakterer i matematikk. Det vil kunne oppstå en tap-tap-situasjon, hvor de med dårlig mattekarakter kommer dårlig ut fordi karakteren vektes høyere enn karakteren i fag elevene mestrer, som mat og helse. Ved søknad til videregående skole vil disse elevene stille bakerst i køen.

 

Vår løsning er å gå motsatt vei; Ved å opprioritere de praktisk-estetiske fagene, kan elever oppnå bedre kompetanse, også i teorifagene.

 

  • Anne S. Ask, dosent i mat og helse
  • Gun Åbacka, førsteamanuensis i mat og helse
  • Elisabet R. Hillesund, førsteamanuensis i ernæring
  • Dagrun Engeset, førsteamanuensis i ernæring
  • Frøydis N. Vik, førsteamanuensis i folkehelse
  • Marianne Skreden, førsteamanuensis i folkehelse
  • Nina C. Øverby, professor i ernæring

Forskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv (Lifecourse Nutrition) ved Universitetet i Agder.