Meklingen må gi håndfaste resultater

Debatt: Utdanningsforbundets forhandlere må ha noe konkret å komme tilbake fra meklingsbordet med.

Publisert

Mandag 19. oktober var det klart at lønnsoppgjøret i KS tok en ny og for noen kanskje uventet vending. Medlemmene i Utdanningsforbundet sa nei til det anbefalte forslaget i uravstemningen. Til tross for at man, med henvisning til koronapandemien i forkant, manet til ansvarlighet og edruelige forventninger, ble det et klart nei-flertall. På en slik bakgrunn vendte sentralstyret tommelen ned for den samme avtalen styret i første omgang anbefalte. Dermed går oppgjøret til mekling.

Nå er spørsmålet hva denne snuoperasjonen får å si for det videre oppgjøret. Hvilke forventninger ligger i svaret fra medlemmene, og hvilke krav skal Utdanningsforbundet fremme på vegne av medlemmene?

Kravet til et ansvarlig lønnsoppgjør i 2020 resulterte i en ramme på 1,7 %, etter at partene i konkurranseutsatt industri, frontfaget, kom til enighet. Partene i kommunal og fylkeskommunal sektor avtalte seg frem til en likelydende ramme for oppgjøret. «Det kjennes ugreit å anbefale resultatet under de omstendighetene som preger dette året og dette tariffoppgjøret. Likevel gjør vi det, fordi vi oppriktig mener at (…) (det er dette det er) rom for nå», uttalte Steffen Handal, Utdanningsforbundets leder og forhandlingsleder for Unio, til Utdanningsnytt 24. september, etter at partene var kommet til enighet. Samtidig var Handal før uravstemningen tydelig på at det var viktigere at flest mulig av medlemmene brukte stemmeretten enn at de var enige med han. Handal fikk et klart svar da 58,5 prosent sa nei.

Les også: Det kjennes ugreit å anbefale resultatet - likevel gjør vi det

Lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner årlig ... gir utvilsomt grunn til skuffelse.

Lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner årlig, som er kronebeløpet lærerne faktisk sitter igjen med når overheng og glidning trekkes fra rammen, gir utvilsomt grunn til skuffelse. I 2019-oppgjøret medførte en protokolltilførsel at mindrelønnsutviklingen for lærerne på KS-området ble behørig dokumentert av et partssammensatt utvalg. Da rapporten forelå i 2020, etter at korona-pandemien allerede hadde snudd verden på hodet, konkluderte den med at lærernes lønnsvekst i perioden 2004-2019 er 14,1 prosent lavere enn for øvrige ansatte i KS-området (Utdanningsnytt 25.06.2020).

Rapporten fra utvalget har naturlig nok bidratt til å skru opp lærernes forventninger til et etterlengtet lønnsløft i år. Lærerne, som fra en dag til den neste digitaliserte undervisningen og drev opplæring og elevoppfølging fra kjøkkenbordene hjemme, forstod tidlig at korona-situasjonen også ville få store konsekvenser for den økonomiske situasjonen i landet. Når lærerlønningene i lengre tid har kommet dårligere ut enn for sammenlignbare grupper i kommunalt avtaleområde, eksisterer det likevel en klar forventning om å starte opphentingen.

Som hovedtillitsvalgte i Rogaland fylkeskommune har vi den siste tiden sondert terrenget i møter med arbeidsplasstillitsvalgte og på klubbesøk på flere av skolene i fylket. Vi registrerer at mange av våre lærermedlemmer er resignerte etter å ha stått i en ekstraordinær og krevende arbeidssituasjon med korona, og fra i høst av også innføring av fagfornyelsen på vg1. I tillegg har man i de videregående skolene i Rogaland denne høsten bakset med utrullingen av et nytt og mangelfullt skoleadministrativt datasystem, Visma InSchool. I lærernes resignasjon ligger det en oppfatning av at det i år er korona-pandemien som tjener som begrunnelse for manglende uttelling på lønnsslippen. I fjor var forklaringen at sykepleierne ble prioritert. «Til neste år dukker det trolig opp en annen årsaksforklaring til at vi må ta til takke med lave lønnstillegg», uttaler medlemmer oppgitt. Svært få applauderer årets lønnsoppgjør, og lærerne uttrykker å være oppgitte i møte med frontfaget og de lønnstekniske forklaringene om overheng og glidning. Streikeviljen er definitivt til stede, selv om denne varierer fra et glødende «nok er nok» til en holdning om at «må man streike for å bli hørt og forstått, så må man. Vi er jo fagorganiserte, ikke sant?»

Tydelig mandat fra medlemmene

Dato for meklingen mellom KS og Utdanningsforbundet hos Riksmekleren er 20. og 21. november. Det er vår klare oppfatning at forhandlingsdelegasjonen vår ikke bør komme tomhendt fra denne meklingen. Svaret fra medlemmene i uravstemningen gir et tydelig mandat, som også innbefatter muligheten for streik. Vi spør om det i realiteten er noen mulighet for å avtale seg frem til ytterligere tillegg når øvrige forbund allerede har godtatt et resultat? Hvis svaret på det er nei, må vi anta at Utdanningsforbundets sentralstyre har en alternativ plan for hvordan meklingen skal avstedkomme lønnstillegg til lærerne som er egnet til å starte opphentingen av lønnsetterslepet? Når et samlet sentralstyre velger å snu etter uravstemningen, forstår vi det slik at Utdanningsforbundet arbeider for å få et bedre resultat i oppgjøret. Vil en eventuell ny protokolltilførsel, åpen for partenes tolkning, være tilstrekkelig? Vi tror ikke det holder. Forhandlerne våre må ha noe håndfast og konkret å komme tilbake fra forhandlingsbordet med, uttrykker lærermedlemmene i Rogaland fylkeskommune.