Vi må også utdanne lærere som skolen trenger

Sønnen min på seks år begynner på skolen til høsten. Som mange andre foreldre kjenner også jeg på spenning. Ikke bare fordi skolestarten er en overgang i livet, men også fordi han møter lærere som skal følge ham videre i livet. Kanskje møter han til og med lærere jeg har vært med å utdanne. Jeg tar meg i å lure på om læreren har de nødvendige egenskapene for å kunne møte behovene til min sønn.

Antall søkere til grunnskolelærerutdanningene synker drastisk i hele landet. Det kan skyldes flere faktorer. Til tross for dette, hevder politiske aktører og representanter fra universitets- og høgskolesektoren at utdanningene i seg selv er av god kvalitet, og at det «kun» er behov for å rekruttere bedre.

Morgendagens skolebehov

Det underlige er at skolene ikke sier så mye om hva de trenger i denne debatten. Samtidig skal vi utdanne lærere til å dekke skolens behov i morgen. Vi kan imidlertid ta i betraktning hva rektorene og lærerne vi samarbeider med sier om vår grunnskolelærerutdanning.

La oss begynne med det som kan kalles lærerutdanningens paradoks. Da femårig masterlærerutdanning ble innført i 2017, var det politiske målet å øke lærernes faglige kompetanse for å forbedre undervisningen og elevenes læring. Samtidig skulle utdanningen være praktisk orientert, profesjonsrettet og integrere forskning og erfaring, med mål om å utdanne lærerspesialister. Målet var å sikre at våre barn skulle blir klokere enn det vi selv hadde blitt.

Les også: Bred politisk bekymring for lavere søkertall til lærerutdanningene

I dag ansettes nyutdannede lærere med spesialisering i fag på ungdomsskolene til å undervise 1. klasse. Og på samme måte ansettes barneskolelærere til å undervise på ungdomsskolen. Hvis du i det hele tatt har en lærerutdanning når du blir fast ansatt.

Når du får tildelt klassene du skal undervise i, kan det hende du oppdager at du er oppført med to fag du aldri har undervist i tidligere. Du har heller ikke formell kompetanse i disse fagene, siden du kanskje brukte størsteparten av utdanningen på å bli ekspert i ett fag og god i et annet, mens det tredje faget ble nedprioritert.

Hvor ble det av kompetanseløftet til Solberg-regjeringen i denne skolehverdagen?

En utfordring med dagens lærerutdanning

Det er viktig å anerkjenne og verdsette lærerstudenter som er flinke med elevene, som er varme og trygge voksenpersoner, og som kan formidle på en pedagogisk måte. Samtidig kan det være utfordrende for noen å fullføre masteroppgaven, og det er nødvendig å finne måter å støtte og veilede disse studentene på, slik at de likevel kan fullføre utdanningen.

Kanskje man skal åpne for å godkjenne lærerstudenter med fireårig utdanning som lærere?

På samme måte bør det også være rom for den mer praktiske læreren som finner utradisjonelle måter å undervise på, og som tar elevene med ut i naturen for å lære om fag som matematikk og trigonometri. Det bør være rom for variasjon og ulike tilnærminger innenfor lærerutdanningen, slik at ulike lærerstudenter kan utvikle seg og finne sin egen vei som lærere.

Vi trenger lærere med ulik kompetanse og tilnærminger, fra den robuste og anvendelige lærerpoteten med tilstrekkelig fagkompetanse og klasseledelse, til praktikeren som snur undervisningen på hodet, og lærerspesialisten med dybdekunnskap i faget.

Men jeg er usikker på om dagens lærerutdanning tiltrekker seg alle disse lærerne. Selv om vi trenger alle tre. Og sønnen min – han vet jeg trenger alle tre.