Nå må Utdanningsforbundet sentralt ta tak i denne ulovlige praksisen og kreve den stoppet i alle kommuner og fylkeskommuner, skriver innsenderen av dette innlegget. Arkivfoto: Bjørn Erik Larsen
Nå må Utdanningsforbundet sentralt ta tak i denne ulovlige praksisen og kreve den stoppet i alle kommuner og fylkeskommuner, skriver innsenderen av dette innlegget. Arkivfoto: Bjørn Erik Larsen

Undergraving av lesepliktavtalen

Nå må vi lærere kreve at denne uthulingen av lesepliktavtalen stanses! Dette skjer på mange skoler, også med våre tillitsvalgtes i beste fall unnlatelse av å påpeke, i verste fall støtte til, avtalebruddet.

 

Et tegn på at skoleåret nærmer seg slutten, har nok en gang dukket opp på Stranda vidaregåande skule i Møre og Romsdal. Ikke hvert år på vår skole, men problemstillingen reises av sentral arbeidsgiver og rundt om på videregående skoler i fylket hvert år.

 

Jeg har tidligere som fungerende plasstillitsvalgt på diverse fylkesmøter, på såkalte «skoleringsmøter» i temaet lokal forståelse av arbeidstidsavtalen (arrangert av Utdanningsforbundet og arbeidsgiver i fellesskap) og på møter i klubb og lokallag, kjempet mot arbeidsgiverrepresentanter på alle nivåer, men også mot våre egne fylkestillitsvalgte (!), mot en ordning der vi «frivillig» undergraver lesepliktavtalen.

Saken gjelder et kjent tema, borttelling av timer, eller mer presist – en økning av arbeidsbelastningen uten tilsvarende økning i lønn. Kloke hoder har funnet ut at en lærer i full stilling ikke jobber 100 prosent, og derfor må jobbe mer. Når alternative aktiviteter, spontant eller planlagt, fortrenger undervisning etter «normal timeplan», så mister læreren arbeidsoppgaven å undervise, selv om læreren må følge elevene på skitur eller på en teaterforestilling.

 

«Lesepliktavtalen er vår eneste måte å beregne arbeidsmengden og stillingsstørrelsen vår på. Faller den, som i Danmark, så er vi prisgitt arbeidsgivers skjønn for å bestemme hvor mye vi skal jobbe»

 

Derfor må læreren ta igjen tapt undervisning en annen gang. Ikke urimelig, men det som ikke arbeidsgiver får til, er å gi elevene som også mister undervisning, igjen tilsvarende. Da kommer arbeidsgivers geniale løsning: For at lærerne, som ikke underviser nok siden arbeidsgiver har planlagt vekk undervisning, skal oppfylle sin arbeidsplikt, kan de ta igjen den tapte undervisningen i et annet fag. Aller helst kan dette «sjablongmessig» beregnes til f.eks. én ukes undervisning, som en da kan fordele utover året med 3 prosent ekstra undervisning per uke. Da underviser vi 103 prosent innenfor en stilling på 100 prosent, fordi det faller bort timer i løpet av året.

Hva har så den profesjonelle læreren gjort når timer faller ut? For å kunne lede sine elever fram til standpunktkarakter og eventuelt gjennom en eksamen, har den samvittighetsfulle læreren endret planer, laget ekstra innleveringer, forberedt sammendrag og selvinstruerende oppgaver eller gitt litt mer lekse som måtte rettes, for å greie å komme gjennom alle læreplanmålene i løpet av et komprimert undervisningsår.

 

Når læreren må ta igjen timer som går ut som ubetalt overtid, vil da læreren gjøre en ekstra innsats for å få elevene gjennom alle læreplanmålene? Læreren får betalt for 97 prosent av undervisningstiden, men skal undervise etter 100 prosent av lærerplanen. Når rektor blir bokholder, så blir jeg også opptatt av de små forskjeller og urettferdigheter, og sier at nei, jeg vil bare undervise 97 prosent av læreplanen, og hopper derfor over noen kompetansemål som jeg ikke kan ta ansvaret for. Jeg kan heller ikke sette standpunktkarakter, men kun en delkarakter, inntil jeg får en annen kvalifisert lærers vurdering av elevenes kompetanse i de utelatte læreplanmål.

Nå må vi lærere kreve at denne uthulingen av lesepliktavtalen stanses! Dette skjer på mange skoler, også med våre tillitsvalgtes i beste fall unnlatelse av å påpeke, i verste fall støtte til, avtalebruddet. Lesepliktavtalen er vår eneste måte å beregne arbeidsmengden og stillingsstørrelsen vår på. Faller den, som i Danmark, så er vi prisgitt arbeidsgivers skjønn for å bestemme hvor mye vi skal jobbe. Dit vil ikke jeg!

 

Nå må Utdanningsforbundet sentralt ta tak i denne ulovlige praksisen og kreve den stoppet i alle kommuner og fylkeskommuner! Om nødvendig må de bringe konflikten inn for Arbeidsretten, med henvisning til brudd på lesepliktavtalen, og vinne saken!

Om ikke Utdanningsforbundet tar saken, må jeg finne en tøffere fagforening som kan hindre undergraving av gjeldende avtaleverk.

 

  • Stein Øivind Magnell, Stranda vidaregåande skule.