Trond Giske, tidligere kunnskapsminister.

– Ekstrahjelpen kommer alt for sent i skoleløpet

Tidligere kunnskapsminister Trond Giske vil investere i tidlig innsats, bygge laget rundt eleven – og sier ja kartleggingsprøver.

Publisert

– Takket være deg og Skolepakke 1 og 2, fikk lærerne en klart høyere lønnsvekst i perioden 2000-2003, men så ble forhandlingsansvaret overført til kommunene og siden har reallønnsveksten vært svakere i skoleverket enn i andre næringer, og sammenlignet med kommunesektoren for øvrig. Hvordan, på hvilket nivå og etter hvilke kriterier, bør lærere lønnes?

– Jeg mener at det å være lærer er et av de viktigste yrkene i et samfunn. Lønns- og arbeidsvilkår må reflektere det, sørge for god rekruttering og at lærere blir i yrket. Etter mitt syn hadde det vært en fordel om forhandlingsansvaret hadde vært beholdt i staten, da hadde vi lettere kunne sett lønnsforhandlinger i sammenheng med alle andre rammebetingelser som settes av staten. Jeg tror ikke skolepakke 1 og 2 og lønnstillegget på 50.000 hadde vært mulig uten dette.

Sommerserie: Kunnskapens ministre

Vi har snakket med seks tidligere kunnskapsministre om deres tid i stolen, aktuelle saker og veien videre for norske barnehager og skoler. Alle intervjuene finner du her.

– I 2014 uttalte du at du ville gi økt lønn til lærere som tar ekstra ansvar. Hva innebærer det og er det fortsatt noe du ønsker deg?

– Ja, det kan for eksempel handle om å ha lederansvar på et trinn, utviklingsansvar innenfor et fagområde eller oppgaver knyttet til elever med særskilte utfordringer. Jeg er mot «trynefaktor» i lærerlønna, og for prinsippet om likelønn etter ansiennitet, men med ekstra lønn når du har ekstra oppgaver og ansvar.

– I din bok "La læreren være lærer" fra 2015 tar du til orde for å legge ned Utdanningsdirektoratet og delegere mer ansvar til kommuner og den enkelte skole. Hvorfor?

– Byråkratiet, rundskriv og dokumentasjonskrav i skolen har blitt alt for omfattende, og utdanningsdirektoratet har vært en pådriver. Noe av dette trengs, men jeg mener vi burde legge mye større vekt på erfaringsutveksling, deling av gode undervisningsopplegg og samarbeid mellom lærere og fagmiljøer på tvers av skoler og kommuner. Det jobber tusenvis av lærere med å lage opplegg for å nå samme læringsmål i samme fag på samme trinn. Det er klart vi kan lære enormt mye av hverandre hvis vi setter det i system. Det var målet i det gamle «Læringssenteret» før det ble gjort om til et direktorat, og det er det jeg ville satset på i framtida.

Trond Giske

  • Født 7. november 1966 (53 år)
  • Trond Giske (Ap) har vært statsråd tre ganger, i to regjeringer.
  • Fra 17. mars 2000 – 19. oktober 2001 var han statsråd i Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
  • I 2015 utgav han en bok om norsk skole og skolepolitikk, "La læreren være lærer", som er delvis inspirert av erfaringer Giske har gjort ved å besøke skolen han selv gikk som barn, Nardo skole i Trondheim, og hvor han drøfter norsk skole sett i lys av utviklingen der.

Kilde: Wikipedia

Illustrasjon av Kristin Slotterøy etter foto av ØyvInd Nordahl Næss/VG

– I den samme boken tar du også opp det at det er barna til de mest ressurssvake som i størst grad havner utenfor. Hvordan bør skolen tilrettelegges for dem?

– Vi må i større grad være kompromissløse på at vi skal få alle elever opp på et grunnleggende godt nivå. I dag er systemet lagt opp til at en del elever får svak måloppnåelse uten at det settes inn nok ressurser til å hjelpe dem. Når skolen ikke har tid og ressurser til å hjelpe alle, blir resultatene mer avhengige av foreldrenes muligheter til å hjelpe dem, og de sosiale skillene forsterkes.

– I etterkant av boka hadde du et debattinnlegg i VG der du skrev: «Vi lar mange elever gå fra trinn til trinn uten å sørge for at de har de fundamentale ferdighetene som trengs for videre læring». Det høres ut som noe Kristin Clemet kunne sagt seg enig i. Derimot er det litt vanskelig få grep på hva Arbeiderpartiet egentlig mener om nasjonale prøver. Så da spør vi deg: Hva mener du?

– Jeg er veldig for læringsstøttende kartleggingsprøver for at elev og lærer skal kunne vite hvor eleven står i læringsløpet, særlig når det gjelder fundamentale ferdigheter i lesing, skriving og regning. Her kan vi ikke slå oss til ro med «manglende måloppnåelse», men fortsette undervisning og oppfølging til hver eneste elev er på et godt nok nivå til å ha godt utbytte av videre undervisning. Vi har alt for lenge satt inn slik ekstrahjelp alt for sent i skoleløpet, med mye dårligere resultat enn om vi satser på tidlig innsats.

– Du har også sagt at lærerens status og posisjon i klasserommet og samfunnet er svekket. Hvordan skal de få den tilbake?

– Det er ikke noe mål å komme tilbake til den fryktinngydende lektoren på kateteret, trygghet og trivsel er fundamentalt for god læring. Men jeg mener at læreryrket må være høyt ansett i samfunnet, som den utrolig viktige jobben det er. Jeg mener også at læreren skal ha autoritet og være sjefen i klasserommet. Uro og manglende styring rammer læringen, og det er de minst ressurssterke elevene som rammes hardest.

– Når du ser deg tilbake, hva er du mest fornøyd med fra din tid i kunnskapsminister-stolen?

– Lønnsløftet for lærerne var det aller viktigste, og helt avgjørende for at vi kom inn i en mer positiv sirkel med mindre misnøye i skolen, mer oppvurdering av læreryrket og stykret rekruttering. Nedsettelse av Søgnen-utvalget var også viktig, selv om Arbeiderpartiet ville hatt mer av Søgnen-utvalgets opprinnelige forslag inn Kunnskapsløftet, blant annet bredere grunnleggende ferdigheter.

Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) var utdanningspolitiske rivaler i valgkampen i ter 2017.

– Noe du angrer på?

– Det man alltid angrer på etter en statsrådsperiode er alt man ikke rakk å gjøre, men i perioden etter fikk jeg som nestleder i familiekomitéen i havn barnehageforliket som skulle gi full barnehagedekning, makspris og kraftig styrking av bemanningen. Det er tidenes løft for tidlig innsats, og den enkeltsaken jeg antakelig er mest glad for å ha vært med på å få til.

– Hva ser du som de største utfordringene i norske barnehager og skoler i dag?

– Fortsatt har vi en vei å gå med å hjelpe elever som sliter tidlig nok, vi får mye mer igjen for å få barna inn i et godt læringsspor fra starten enn å gi dem ekstratimer i ungdomsskolen, når årevis av læring har gått tapt. Vi må også gjøre skolen mer praktisk, utvide mestrings- og læringsarenaene, i dag oppleves nok særlig ungdomsskolen som hovedsakelig innrettet mot et studiespesialsieringsløp. Og vi må sørge for alle de viktige støttefunksjonene rundt elevene, som skolehelsetjeneste og miljøarbeidere. Det vil også gi lærerne større rom til å få være lærer.

Trond Giske med boka si i 2015.

– Og hva er din løsning på dette?

– Det er ikke til å komme fra at du får det du betaler for, også i skolen. Selv om mye kan gjøres med kvaliteten uten at det trenger å koste all verden, så har viktige tiltak som lærertetthet, oppfølging av elever som sliter, skolehelsetjeneste, praktiske læringsarenaer en kostnad. Det er ikke oljefondet vi skal leve av i framtida, men verdiene som dagens barn og unge skaper når de går ut i arbeidslivet. Da må vi være villige til å investere i det og sørge for at kommunene har nok penger til å drive en god skole.

Illustrasjoner på front av Kristin Slotterøy etter foto av Rune Petter Ness/NTB Scanpix, Jørgen Braastad/VG, ØyvInd Nordahl Næss/VG, Frode Hansen/VG, Cornelius Poppe/NTB scanpix

Powered by Labrador CMS