Sofiemyr kirke.
Sofiemyr kirke.

Ti problemer som skolens religionsfag står overfor

Debatt: KRLE har mer å si for elevenes forhold til religion enn skolegudstjenester

Publisert Sist oppdatert

Selv i 2020 er desember en tid preget av ritualer. Vi pynter, handler, baker og tenner lys. Og vi diskuterer skolegudstjenester! Som kanarifuglene i gruven viser disse årlige debattene at oppfatningene om religionens plass i den norske offentligheten stadig er under utvikling.

Men der skolegudstjenester utgjør en time eller to av et grunnskoleår, står faget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) for 580 timer gjennom norske barns grunnskolegang.

Elevene har omtrent like mye KRLE som de har engelsk. Og om vi fokuserer på de første syv årene i skolen, er KRLE for eksempel et større fag enn naturfag. Det betyr at KRLE-faget har mye mer å si for elevenes forhold til religion enn skolegudstjenestene.

I løpet av det siste året har et ekspertpanel bestående av syv lærerutdannere og lærere derfor forsøkt å svare på spørsmålet: Hva er de ti største uløste problemene skolens religionsfag står overfor i dag?

Gjennom flere runder har vi som satt i panelet spilt inn og forhandlet frem vår liste over hvor skoen trykker for KRLE og Religion og etikk:

De ti største uløste problemene

  1. Etikken og filosofien: Hvilken plass bør etikken og filosofien ha i fagene?
  2. Metoder til utforskning: Hvilke metoder skal vi bruke til å utforske religioner og livssyn?
  3. Den sekulære faktoren: Hvordan oppleves KRLE/RE for elever som ikke er opptatt av religion?
  4. Klimakrisen: Hvordan kan KRLE/RE være relevant for klimaengasjerte elever?
  5. Vurdering: Hvordan kan vi skape en god vurderingspraksis?
  6. Religionskritikk: Hvilke muligheter og utfordringer er det med religionskritikk i fagene?
  7. Media: Hvordan bør vi håndtere media som ramme, innhold og studieobjekt?
  8. Skole og akademia: Det akademiske arbeidet med fagene må knyttes tettere til skolene.
  9. Verdensreligionsparadigmet og levd religion: Handler KRLE/RE om skolereligioner som ikke finnes i virkeligheten?
  10. Dyp uenighet: Hva består dype uenigheter av, og kan de løses?

Rekkefølgen på problemene gjenspeiler hvor viktige ekspertpanelet mente de var. De tre øverste problemene peker på ulike aspekter.

Vi spør: Er etikk-delen av disse fagene en levning fra tiden da kristendomsfaget skulle gi barna kristen-moralsk ballast? Kan en drive etikkundervisning på et så åpent verdigrunnlag som skolen nå har? Og hva med filosofien? Er det rimelig i en skole, som skal fremme kritisk tenkning, at kristendomskunnskap skal ha halvparten av faget, mens tenkningens tradisjon blir avspist med smuler?

Metodeproblemet henger sammen med innføringen av ny læreplan fra 1. august i år. Nå er det et kjerneelement i KRLE/RE å utforske religioner og livssyn med ulike metoder – men hva ligger i det? Og hvor mange slike metoder har lærerne, som nå forvalter disse fagene, kompetanse i?

Et didaktisk spørsmål for alle som driver med KRLE/RE, er å opprettholde en god balanse mellom hvordan de ulike religiøse tradisjonene fremstilles. Hvordan kan det sikres i den nye metodevariasjonen?

Hvilket inntrykk får elevene av de religiøse tradisjonene hvis det, for eksempel, brukes metoder som dramatisering og lærer-i-rolle for å undervise om Jesus og Buddha, mens det blir tørre lærermonologer om Muhammed?

På tredjeplass kommer spørsmålet om den sekulære faktoren. Dagens KRLE-fag er et barn av 90-tallet, da en overveldende statskirkemajoritet ønsket å sørge for at alle elevene i skolen fikk kjennskap til kristendom. Nå er statskirken borte, bare halvparten av barna i Norge blir døpt, og for ganske mange er religion et mediefenomen. Hvilke konsekvenser har det for hvordan disse elevene opplever KRLE-faget? Og bør vi endre faget i lys av dette?

Eksistensielle spørsmål

Fagfornyelsen har ført til et større fokus på eksistensielle spørsmålene i faget. Men er det klokt å legge opp til at elever, som ikke forholder seg til religion i eget liv, skal utforske egne eksistensielle spørsmål og svar i et fag som har kristendomskunnskap som politisk styrt hovedinnhold?

Les også: Religions- og livssynsfaget – stadig mer aktuelt?

Med den endelige listen i hendene må vi erkjenne at det bare er å brette opp ermene. Vi som jobber med KRLE i lærerutdanning må både forske, undervise og samarbeide for å bidra til løsninger på disse problemene. Det er vi motiverte for å gjøre, og vi gleder oss også til å se hvilke veier de nye masterstudentene i lærerutdanningen vil peke ut.

Men det er rart at jobben vi gjør ikke verdsettes mer enn at det er fullstendig likegyldig for norske skolemyndigheter om fremtidens lærere har fulgt kursene våre. Kravet til relevante studiepoeng for å være lærer i KRLE de første syv årene av grunnskolen er null.

På ungdomstrinnet kreves det 30 relevante studiepoeng av KRLE-lærerne, men da har elevene allerede gjennomført 427 av totalt 580 KRLE-timer! Det er ganske spesielt at kompetansen først skal komme inn i siste fjerdedel. Hva skjedde med å gi elevene en god start?

Åpnere læreplaner

Fagfornyelsen har sørget for åpnere læreplaner, med tydelige kjerneelementer og færre kompetansemål. Dette har også økt hver enkelt lærers ansvar for utformingen av faget elevene møter i skolen, og det er for oss uforståelig hvordan en lærer skal kunne håndtere et eneste av de ti uløste problemene hvis kravet til relevante studiepoeng fortsatt skal være null.

Kravet til relevante studiepoeng for å være lærer i KRLE de første syv årene av grunnskolen er null.

En kunne tenkt at dette blir løst gjennom de 15 studiepoengene med kunnskap om religion, livssyn og etikk som nå inngår i pedagogikk og elevkunnskap. Det er dessverre ikke tilfelle. Fuglseth og Straum har vist at det er stor variasjon i hvordan modulen realiseres. Dessuten vil aldri en slik modul gjøre studentene til gode KRLE-lærere. Den handler om å gi alle studentene kompetanse i møte med et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, ikke et bestemt skolefag.

I neste års valgkamp ønsker vi å se partier som tør å ta til orde for en skole der kompetanse ligger til grunn for kvalitet - også i KRLE! Første steg på veien er å stille krav om 30 KRLE-relevante studiepoeng fra første skoledag. Da øker sannsynligheten for at KRLE-faget blir det som det kan bli på sitt beste: et sted hvor norske barn kan møtes for å utvikle mangfoldskompetanse og handlingskompetanse.