Hans Fredrik Grøvan (KrF)

KrF viker ikke på førskole-kravet

KrF lover å tale mulige regjeringskamerater midt i mot i utdanningspolitikken. Aller høyest på kravlista står «førskole» på første trinn.

Publisert Sist oppdatert

– Hvorfor skal lærere i skoler og barnehager stemme KrF?

– Kristelig Folkeparti vil ha en skole der lærerne får lov til å være lærer og ta beslutninger uten å bli styrt av annet enn føringene i rammeplanen. Og vi ønsker oss en barnehage der bemanningsnormen gjelder hele åpningstiden. Det vil koste penger, og er ikke løst over natten, men det er målet, sier Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson i KrF.

Utdanningsnytt har spurt representanter for partiene om hva som er deres viktigste utdanningspolitiske saker i årets valgkamp.

Alle intervjuene finner du her.

Nederst i saken finner du også punkter fra partienes partiprogram.

I partiprogrammet sier KrF også nei til språkkartlegging av barnehagebarna. De vil dessuten fjerne firerkravet til lærerutdanningen, reversere avskiltingsvedtaket og mener fylkene må bestemme inntaksordning til videregående skole.

– I disse sakene har dere motsatt standpunkt av Høyre. Hvordan får dere gjennomslag i en eventuell ny borgerlig regjering?

– Vi har stått alene og fått gjennomslag før, som med lærernormen og K-en i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk, der K ble innført for å oppfylle Solberg-regjeringens løfter til KrF, red. anm.). Det dreier seg om forhandlinger.

Seksåringene må få et tilbud med mindre stillesitting og læringstrykk, med mer lek og aktiviteter og innhold tilpasset dem.
Hans Fredrik Grøvan

– Hvilken sak gir du deg ikke på der?

– Å gjøre førsteklasse til en førskoleklasse. Det er den viktigste skolesaken for oss. Seksåringene må få et tilbud med mindre stillesitting og læringstrykk, med mer lek og aktiviteter og innhold tilpasset dem.

– Hva med barnehager, hva skal de være?

– Det må være et tydelig skille mellom barnehage og skole. Barnehagene skal være et godt sted å være, der barna blir emosjonelt og intellektuelt utfordret, men ikke en kunnskapsinstitusjon, ikke en forberedende skole, slik noen jobber for.

– Noen som i Høyre-krefter?

– Høyre står i all hovedsak trygt i den norske barnehagetradisjonen, men vi har noen ulike synspunkter, som for eksempel når det kommer til språkkartlegging av barnehagebarna.

– Hvem er KrFs argeste motstander i utdanningspolitikken?

– Det varierer, men i en viktig sak for oss, friskoler, er det SV og Ap vi kjemper imot. Vi mener at dersom vi skal følge menneskerettighetene, må vi ha et lovverk som ivaretar foreldrenes mulighet til å velge et religiøst eller pedagogisk alternativ for sine barn. Det sikrer vi ved at det fortsatt er sentrale myndigheter som godkjenner nye friskoler, og ikke gjennom å gi vetorett til kommunene.

Fra partiprogrammet:

  • Sikre fullfinansiering av bemannings-normen for barnehager med en voksen per tre barn under tre år, en voksen per seks barn over tre år og en voksen per seks barn gjennom hele dagen.
  • Kommunene må sikres anledning til å skille mellom ideelle og kommersielle barnehager.
  • Ha et verdiløft i skolen som sikrer eleven kunnskap om kristen kulturarv og tradisjon.
  • Beholde obligatorisk skriftlig opplæring og vurdering i sidemål i skolen.
  • Arbeide mot tidstyver, redusere rapportering og dokumentasjon i skolen.
  • Gi alle nyutdannede lærere i barnehage og skole rett til kvalifisert veiledning de første årene av sin lærerjobb.
  • Sørge for at lærere i barneskolen som har godkjent lærerutdanning, kan få fortsette som lærere i barneskolen uten krav om videreutdanning.
  • Opplæringsloven bør endres slik at elevene får rett til kvalifiserte lærere i alle timer som regnes som opplæring.
  • Erstatte firerkravet i matematikk med et krav om 40 skolepoeng for å bli tatt opp til en lærerutdanning.
  • Erstatte dagens 1. trinn med en «førskoleklasse», der læring gjennom lek og utforskning utendørs står sentralt.
  • Fylkene skal kunne bestemme inntaksordning i videregående.
  • Beholde fraværsgrensen, men endre til 15 prosent i 2- og 3-timers fag.
  • Sikre at alle yrkesfag har oppdatert utstyr.
  • Legge til rette for skoler med alternativ pedagogikk eller livssyn, eller skoler med en spesiell egenart.
  • Friskolene må sikres økonomiske rammer som gjør de til reelle alternativ for alle deler av befolkningen, også de med svak økonomi.
  • Øke andelen barnehagelærere til 50 prosent.
Powered by Labrador CMS