Skap traumesensitive hjem for sårbare barn

Debatt: Barn og unge som har opplevd traumer og vanskelige livssituasjoner, strever ekstra når barnehage og skolerutiner faller bort.

Publisert Sist oppdatert

Norge er fortsatt i kriseberedskap, og nå må alle følge helsemyndighetenes råd.

Norge er fortsatt i kriseberedskap, og nå må alle følge helsemyndighetenes råd. Barn og unge som har opplevd traumer og vanskelige livssituasjoner, strever ekstra når barnehage og skolerutiner faller bort. De er svært avhengige av at en stabil ytre struktur, med trygge voksne som hjelper dem og er fleksible i sin måte å håndtere utfordringer. De vil reagere følelsesmessig på at barnehage og skole, som trygghetsbase blir borte uten forberedelse.

Et traume kan ha mange ansikt, men eksempler på tidligere traumatiske hendelser som er belastende kan være:

  • å ha blitt utsatt for psykisk eller fysisk vold
  • mistet en av foreldrene eller nær venn
  • vært vitne til eller være i konflikter og vold
  • ha blitt mobbet på skolen
  • erfart flukt eller krig
  • levd i omsorgssvikt

Disse barna kan nå reagere med sterke følelser som blir vanskelige å håndtere. Noen følges opp av PPT, ressurshelseteam, barnevern, politi og psykologer, mens andre støttes av familie og lærere. For omsorgspersoner kan det være svært utfordrende nå, spesielt med barn som strever med traumereaksjoner.

Hvordan reagerer barn med traumebakgrunn?

Barn som tidligere har opplevd traumer, kan se koronasituasjonen som en ny trussel. Reaksjoner på truslene utløses av triggere, som minner dem om tidligere ubehag og traumer. Det er spesielt viktig at disse barna får god hjelp.

Barn som tidligere har erfart traumer kan for eksempel reagere med frykt og redsel på nyheter eller noe som minner dem om tidligere negative hendelser. Tanken på koronavirus kan utløse fryktreaksjoner (Sinding & Gjul, 2020, Øverland, 2020). Barna kan få reaksjoner hvor de viser usikkerhet, blir engstelige og fortvilet. Noen barn kan isolere seg og blir stille eller triste. Andre blir svært fortvilte og frustrerte, eller de blir urolige, irriterte og sinte. Noen får problemer med å kommunisere, og tar ut frustrasjonene med å utagere.

Noen foreldre har psykiske vansker, strever med rusproblematikk og har problemer med egen følelsesregulering. I krisesituasjoner kan omsorgsevne bli redusert, noe som kan gå utover omsorgen for barna.

Samværet med barn i isolasjon/lockdown kan bli veldig krevende for barn og omsorgspersoner. Det tar tålmodighet og tid å forebygge, trygge og hjelpe barn som lider av traume reaksjoner.For noen kan det bli nesten uholdbart og de vil ha behov for oppfølging fra myndighetene.

Hvordan kan vi hjelpe barn som har opplevd traumer?

Du som voksen kan forebygge og hjelpe barnet med å regulere tanker og følelser. Regulering er et nøkkelbegrep i forståelse og arbeid med disse barna (Nordanger & Braarud, 2014). Voksne må forebygge og hjelpe barna å regulere sine følelser, men den voksne må også regulere sine egne følelser i samvær med barnet.

Dersom du som voksen for eksempel mister tålmodigheten og blir sint, vil disse følelsene gjenspeiles i barnet, som igjen vil reagere med sinne. Mye kan forebygges med vennlige ord, forutsigbarhet og en fleksibel og trygg voksen. Når traumereaksjonene kommer, fungerer logikken i liten grad og følelser tar overhånd. Forebygging og tilrettelegging blir derfor spesielt viktig. Det tar tid og er krevende å ivareta barn med traumereaksjoner, men de behøver deg og er helt avhengige av din trygghet og støtte for å fungere i dagliglivet.

Skap traumesensitive hjem

Til vanlig snakker vi om traumesensitive barnehager og skoler. Nå må vi skape traumesensitive hjem. Vi må legge vekt på

  1. å skape gode relasjoner
  2. gi de hjelp til å føle seg trygge
  3. gi hjelp til følelsesregulering (Bath, 2008)

Dette gjelder for alle hjem, men barn som har opplevd traumer behøver ekstra oppfølging. De trenger ekstra omsorgsfulle og trygge hjemmeforhold. Forutsigbarhet, struktur og varierte aktiviteter hjelper. Skolearbeidet må tilpasses, men gjerne utsettes. Barna må føle seg trygge for å få skoleutbytte. Det krever fleksible vokse, som tåler barnas reaksjoner.

Lærere og foresatte må senke forventninger og tilpasse skole og veiledning over nett når barna nå er hjemme. Trygghet først, så kommer det andre gradvis, men mange vil ha behov for hjelp. Omsorgspersoner kan ha behov for støtte fra familie eller tett veiledning over telefon av hjelpepersonell eller barnevern som er ansatt i kommunen.

Konflikter kan eskalere i noen familier i stressede situasjoner. Det kan bli behov for ekstra oppfølging av sårbare barn i denne perioden. Noen barn må barnevernstjenesten hjelpe over tid. Det er en lettelse at staten nå også har gitt barnevernsansatte status som «personell i kritiske samfunnsfunksjoner» for å ivareta barn.

La oss ta ekstra vare på barn som sliter i denne situasjonen!

Er barnet ditt redd, men ikke har opplevd traumer tidligere?

Krisepsykologene Dyregrov & Raundalen (2020) har utviklet en guide om hva vi kan si til barn om koronavirus og hvordan vi kan møte frykten deres. På deres nettsider er det også veiledere til foreldre og familier, som også er til hjelp for lærere. De poengterer: «Barna trenger voksen ryddehjelp slik at misforståelser kan ryddes bort, og slik at de kan forstå det som skjer».

Kilder

Bath, H. (2008). Calming together. The pathways to selfcontrol. Reclaiming children and youth, 16 (4), 44-46

Dyregrov, A. & Raundalen, M. (2020). Hva kan vi si til barn om Coronavirus (COVID-2019)? Publisert 14.03. Klinikk for Krisepsykologi, psykologsenter i Bergen.
https://krisepsykologi.no/hva-kan-vi-se-til-barn-om-coronavirus/

Nordanger, D.Ø.& H.C., Braarud, C. (2014). Regulering som nytt nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 7, 2014, side 530-536

Sindig, A.I & Gjul, A.B. (2020). Hvordan kan vi møte frykt for koronavirus?https://psykologisk.no/2020/03/hvordan-kan-vi-mote-barns-frykt-for-koronavirus/

Øverland, K. (2020). 10 tips for å redusere barnas Corona-frykt. VG, kronikk. 14 mars s.42.
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/na7Xqo/psykolog-10-tips-for-aa-redusere-barnas-corona-frykt