– Læreren må selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for å fremme læring hos sine elever, også når det gjelder bruk av vurderingsskjemaer, sier avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet. Foto: Udir
– Læreren må selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for å fremme læring hos sine elever, også når det gjelder bruk av vurderingsskjemaer, sier avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet. Foto: Udir

Udir: Det er opp til lærerne å lage vurderingsskjemaer

Utdanningsdirektoratet er i gang med å lage «kjennetegn for måloppnåelse» til læreplanene som kommer i 2020. Lærerne kan avgjøre om og hvordan vurderingsskjemaer brukes.

Publisert   Sist oppdatert

«Det gjør vondt å lese dette vurderingsskjemaet,» skrev sentralstyremedlem Siri Skjeveland Lode i et debattinnlegg på Utdanningsnytt.no sist uke. I innlegget tar hun for seg en elev som blir vurdert i «kreativ dans». Innlegget har ført til en heftig debatt i sosiale medier om innholdet i vurderingsskjemaene.

Utdanning har spurt avdelingsdirektør Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet hva slags råd de gir til hvordan lærere skal utarbeide vurderingsskjemaene i praktiske og estetiske fag.

– Vi jobber for tiden med kjennetegn på måloppnåelse for alle fagene i grunnskolen, også de praktiske og estetiske fagene. Kjennetegnene blir en del av støtten vi skal gi i arbeidet med de nye læreplanene i fagfornyelsen som kommer i 2020, sier Huse.

Men en fast mal for hvordan vurderingsskjemaene skal se ut, kommer Utdanningsdirektoratet ikke til å utarbeide.

– Læreren må selv avgjøre hva som er mest hensiktsmessig for å fremme læring hos sine elever, også når det gjelder bruk av vurderingsskjemaer, fastslår Huse.

Må ikke ha for mange og for detaljerte mål

Hun legger samtidig til at evalueringer har vist at for mange og for detaljerte mål eller kriterier, gjør det utfordrende for elevene å forstå hvilken kompetanse de faktisk skal oppnå.

– Arbeidet med vurdering og læreplaner må ta hensyn til at elevene skal forstå hva de skal lære og hvorfor de skal lære det. Samtidig skal vurderingen bidra til at elevene utvikler den kompetansen som står beskrevet i de nasjonale læreplanene, sier Huse.

– Kommer det endringer i forbindelse med de nye læreplanene som gjør at vurdering for læring bør praktiseres på en annen måte?

– Nei, prinsippene i vurdering for læring gjelder fremdeles. Formålet er at elevene skal få støtte mens de lærer. I det ligger det at lærere skal bruke sitt profesjonelle skjønn i vurderingspraksisen sin. Lærerne skal også legge til rette for elevenes lærelyst, sier Huse.

Elevene skal inkluderes i vurderingsarbeidet

Hun legger til at elevene skal få tro på at de kan fortsette å lære og utvikle seg. De skal også forstå hva de skal lære og hvorfor.

– Gode vilkår for denne måten å vurdere på, oppnår lærerne ved å gi elevene tilbakemeldinger som fremmer læring underveis. Elevene skal involveres i vurderingsarbeidet og reflekterer over sin egen læring. Disse prinsippene egner seg godt i arbeidet med for eksempel dybdelæring, hevder Huse.

– Bør man ta spesielle hensyn når elever vurderes i for eksempel kroppsøving eller andre praktiske og estetiske fag?

– Kompetansemålene i de nasjonale læreplanene er grunnlaget for vurdering i alle fag, også kroppsøving og andre praktiske og estetiske fag. Men det spesielle med kroppsøving er at elevenes innsats er en del av kompetansen i faget, og skal inngå i vurderingen, sier Huse.

Hun presiserer at innsats i kroppsøving innebærer at eleven prøver å løse utfordringer i faget etter beste evne, uten å gi opp. Eleven skal blant annet vise selvstendighet, utfordre egen fysiske kapasitet og samarbeide med andre.

– Opplæringen i kroppsøving skal legge til rette for at elevene finner glede i å bevege seg, og glede i å ha en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Derfor er innsats en del av kompetansen i faget.

- Tilbakemeldinger skal være til å lære av

En av dem som kommenterte vurderingsskjemaet i «kreativ dans» på twitter sist uke var professor Bård Kuvaas på BI. Han underviser i og forsker på ledelse og har blant annet undervist skoleledere.

Slik kommenterte Kuvaas innlegget fra Lode: «Huff. Har det noe med lærerutdannelsen å gjøre at så mange ikke forstår «vurdering for læring» og formative tilbakemeldinger. Og står det i så fall bedre til nå blant lærerutdannere?»

Utdanning har spurt Kuvaas hva han mener om evalueringen i «kreativ dans». I en epost skriver han:

– Nå er jeg selv ikke pedagog, men ledelsesforsker. I tilbakemeldingsforskningen, såkalt «feedback-forskning», er det et sentralt funn at tilbakemeldinger ikke skal være evaluerende, men til å lære av, for å øke arbeidsprestasjonene.

Jambak: - Feil å «bryte ned mål» i de nye læreplanene

Da Utdanningsnytt i august 2019 spurte Thom Jambak hva de nye læreplanene, med få og generelle mål, vil bety for hva hver enkelt elev skal måles på, svarte han:

– Det blir det skoleeier som legger opp til. Det viktige er at lærerne får tid og rom til å jobbe med fagene. Vi må for all del unngå å «bryte ned» mål i læreplanene, slik det ble gjort da Kunnskapsløftet kom i 2006. Lærerne trenger å følge progresjonen til elevene. Det er det stadige behovet for dokumentering av læringen som skaper presset på elevene og lærerne, sier Jambak.

Professor mener vurderingsforskriften står i veien for god formativ vurdering

I sin bok «Vurdering i skolen» erkjenner professor emeritus Per Lauvås at det har vist seg vanskelig å satse på formativ vurdering i skolen.

Dette mener han mest av alt skyldes «den ulykksalige troen på at litt formativ vurdering i et hav av summativ vurdering kan gi gode resultater».

Lauvås skriver i boka at vurderingsforskriften fra Kunnskapsdepartementet står i veien. «Men også forskrifter må vel kunne tøyes litt ved behov?» spør Lauvås retorisk i boka.

Tittelen og ingressen er oppdatert 05.09. kl 09.34.