– Jeg mener at lærerne og skolene i større grad må få velge selv hva de ønsker å legge vekt på, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Foto: Marianne Ruud
– Jeg mener at lærerne og skolene i større grad må få velge selv hva de ønsker å legge vekt på, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Foto: Marianne Ruud

Mener lærere bør få mer frihet i vurderingsarbeidet

– Underveisvurderingen bør være en del av elevenes læring, uten at lærerne avkreves dokumentasjon. Det bør holde at elevene tar eksamen, sier Thom Jambak i Utdanningsforbundet.

Publisert   Sist oppdatert

I midten av august skal eksamensgruppen som Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2018, levere sin andre delrapport. Eksamensgruppens oppgave er å oppdatere og systematisere kunnskapen om vurdering og eksamen i norsk skole og deretter foreslå mulige endringer.

Utdanning har spurt Thom Jambak i sentralstyret i Utdanningsforbundet hva han mener bør endres dersom det skal gjøres justeringer i dagens vurderings- og eksamensordninger.

– Ungdata-undersøkelsene har vist at flere elever rapporterer om stress og press. Bør det bli færre tester og vurderingssituasjoner, og bør det komme nye retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet?

– Jeg mener at lærerne og skolene i større grad må få velge selv hva de ønsker å legge vekt på. Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bør ikke etterspørre eller legge opp til at skolene skal levere styringsinformasjon basert på elevenes prestasjoner eller svar på læringsmiljøundersøkelser, sier Jambak og legger til:

– Og underveisvurderingen bør være en del av elevenes læring, ikke gjenstand for vurdering som skal lærerne skal dokumentere. Det bør holde at elevene skal ta eksamen, sier han.

– Dokumentering skaper stress

Jambak ønsker å beholde dagens krav til skriftlig vurdering hvert halvår.

– Hvis myndighetene nå lager nye læreplaner med få og generelle mål, hva betyr det for hva hver enkelt elev skal måles på?

– Det blir det skoleeier som legger opp til. Det viktige er at lærerne får tid og rom til å jobbe med fagene. Vi må for all del unngå å «bryte ned» mål i læreplanene, slik det ble gjort da Kunnskapsløftet kom i 2006. Lærerne trenger å følge progresjonen til elevene. Det er det stadige behovet for dokumentering av læringen som skaper presset på elevene og lærerne, sier Jambak.

– Hva med sensorene? Hvem bør stå for skoleringen av dem og hva slags krav bør stilles?

– Utdanningsdirektoratet bør stå for skoleringen. Men det er svært viktig at det blir gjort i et tett samarbeid med skolene. De som skal være sensorer bør ha undervist i noen år, og de må ha spesifikk fagkompetanse på lektornivå, mener jeg.

Han tror nøkkelen til å rekruttere flere ligger i færre oppgaver per sensor og at jobben må være bedre betalt enn i dag.

Like muligheter

På spørsmål om han vil ha flere sentralgitte eller lokalgitte eksamener sier Jambak:

– Flere sentralgitte eksamener. Eksamen som en felles målestokk er viktig. Lokale eksamener gjør at universiteter, arbeidsliv og høyskoler i mindre grad vet hva elever er prøvd i. Med dagens svært åpne læreplaner er det spesielt viktig at vi får oversikt over hva skoler, kommuner og fylkeskommuner bestemmer skal være innholdet i skolen. Da er eksamen en slik prøve.

For ham er det ikke så viktig om eksamen er digital eller ikke.

– Det som teller er at alle elever får like muligheter til å vise sin kunnskap og kompetanser, sier Jambak.

– Hva med forsøk med filming av muntlig eksamen og klagerett for elever. Hva betyr det for skolering av sensorer/lærere?

– Eksamen har høy tiltro i befolkningen. Forsøk med filming og et for sterkt søkelys på klagerett undergraver til en viss grad denne tiltroen. Det er ikke grunnlag for å si at eksamen er urettferdig eller at resultatene er tilfeldige, mener jeg.

Sluttrapport i 2020

Professor Sigrid Blömeke leder eksamensgruppen som skal levere sin neste delrapport i august. Hun er direktør for Centre for Educational Measurement (CEMO), en forskings- og utviklingsenhet ved Det utdanningsvitenskaplige fakultet på Universitetet i Oslo.

Senterets oppgave er å medvirke til nasjonal og internasjonal kompetanseutvikling innenfor pedagogiske målinger.

I tillegg til leder har eksamensgruppen 12 medlemmer. De representerer ulike forskningsmiljøer og organisasjonene til lærere, skoleledere og elever. Seniorrådgiver Martin Minken representerer Utdanningsforbundet i eksamensgruppen.

I januar 2020 skal eksamensgruppen levere sin siste og fjerde rapport. Der skal de foreslå eventuelle nye eksamensformer og videre retning for arbeidet med sluttvurdering. De foreslåtte endringene skal deretter på høring.