Fire måter for å få til en bedre læringskultur i videregående skole
Karakterer og læring kan gå hånd i hånd hvis den videregående skolen setter rammen for en god læringskultur. Her er fire måter skolen kan styrke læringskulturen på.
En dansk undersøkelse viser at elever er usikre på hva de egentlig blir bedømt på og hva de skal gjøre for å forbedre seg faglig.
– Karakterer og læring kan gå hånd i hånd, men det forutsetter at skolen setter rammen for en god læringskultur. I undersøkelsen ser vi at karakterer fungerer som et peilemerke for elevene, men karakterer må følges av en annen form for tilbakemelding slik at elevene får best mulig læringsutbytte, sier Camilla Hutters. Hun er avdelingssjef for ungdomsutdannelse i det danske forskningsinstituttet EVA og er en av to forskere som står bak undersøkelsen.
Undersøkelsen «Karaktergivning i gymnasiet» bygger på intervjuer med lærere, elever og rektorer. Med bakgrunn i undersøkelsen peker forskerne på fire måter man kan styrke læringskulturen på i den videregående skolen.
1. Tydeliggjør bedømmelseskriterier
Elevene sier det er viktig at lærerne synliggjør hva de blir bedømt på og når. Når lærerne i dag tydeliggjør de faglige målene, skjer det ved en gjennomgang i starten av faget, men det er ikke nok til at det blir klart og tydelig for elevene.
Lærerne må bli flinkere til å konkretisere de faglige målene for og med elevene, og til å komme tilbake til dem senere på året. Bedømmelseskriteriene er spesielt uklare for elevene ved muntlig bedømmelse.
EVA anbefaler at elevene kan få være med på å bedømme egne eller anonyme oppgaver for å bli kjent med prosessen.
2. Tydeliggjør forskjellen på øving og prøving
Det er viktig at elevene ser at det er en forskjell på å øve seg og når de blir bedømt i undervisningen.
En metode for å tydeliggjøre bedømmelseskriterier overfor elevene, er å forklare når de øver seg og når de blir prøvd.
3. Bruk flere former for tilbakemelding
Den danske undersøkelsen peker på at det er behov for å videreutvikle bruken av andre former for tilbakemelding i den videregående skolen enn karakterer. Det er også behov for å vite mer om hvordan ulike former for tilbakemelding virker på hverandre.
EVA anbefaler at karakterer ikke står alene når det handler om å understøtte elevenes læring, men at karakterene står sammen med en formativ tilbakemelding. Denne tilbakemeldingen skal ikke kun være i form av en karakter, men snarere gi plass til refleksjoner om hva elevene skal lære, hvordan de skal lære det og hvordan framgang de har.
EVA peker på at det er viktig at lærere og elever jobber sammen med å utvikle et felles språk omkring læring og andre former for tilbakemelding. På den måten kan de snakke om elevenes videre læring uten at man konsentrerer seg om karakterer.
Undersøkelsen blant rektorene viser at 28 prosent av alle skolene har igangsatt forsøk som handler om å tone ned bruken av karakterer i det daglige, og heller utvikle andre former for tilbakemelding.
4. Lag rom for felles drøfting av praksis rundt karakterer
4 av 10 rektorer sier at de «i mindre grad» eller «slett ikke» drøfter karakterer med lærerne. I de tilfeller det skjer, handler det i stor grad om karakterer som allerede er gitt framfor det å gi karakterer.
Når lærerne diskuterer karaktergivning med hverandre, foregår det ofte i uformelle sammenhenger, for eksempel over en kaffekopp.
EVA anbefaler at rektorer setter systematisk fokus på det å gi karakterer framfor karakterer som allerede er gitt – og at rektorene setter av tid til at lærerne kan ha felles diskusjoner om karaktergivning.
