Nyankomne elever får intensiv språkopplæring

Alle nyankomne elever på ungdomstrinnet begynner på Mosaikskolan i Malmö. Hver tredje uke starter en ny klasse.

Publisert

Hvis anslagene slår til, vil Sverige få om lag 170.000 asylsøkere totalt i løpet av 2015. Mange kommer via Skåne. I hele fjor kom 665 innvandrerbarn i skolealder til Malmö. Hittil i år har det kommet 839 skolebarn, og myndighetene i byen regner med at over 1000 barn vil være registrert innen året er omme.

Språkcentralen i Malmö

  • Innskriver alle nyankomne elever
  • Har ansvar for 12.000 elever
  • I alt 270 lærere
  • Har ansvar for morsmålsopplæringen på 46 ulike språk
  • Gir studiestøtte til om lag 1500 elever
  • Gir pedagogisk støtte til grunnskolene i Malmö

 

Som alle andre steder er aktiviteter viktig for å skape relasjoner og får ut litt «damp» mellom øktene. Disse guttene spiller «pingis» og gir alt for å slå hverandre. Foto: Kari Oliv Vedvik, Utdanning

Som alle andre steder er aktiviteter viktig for å skape relasjoner og får ut litt «damp» mellom øktene. Disse guttene spiller «pingis» og gir alt for å slå hverandre.

 

Innskriving

I Sverige skal barn i skolealder begynne på skole senest to måneder etter at de er registrert i landet.

I Malmö begynner de minste barna på den skolen de skal fortsette å gå på. Elever på ungdomstrinnet begynner derimot på Mosaikskolan, som er en egen mottaksskole.

Alle nyankomne barn, uansett alder, kommer til Mosaikskolan for å bli innskrevet. De som har familie, kommer med familien sin, mens de som er enslige mindreårige asylsøkere, kommer med en verge.

– Vi starter og avslutter klasser fortløpende, forteller Richard Sjövall.

Han tar imot familiene, står for innskrivingen og informerer om hva som ventes av dem. Klassene som skal startes før jul, er fylt opp, og på tavlen er det også skrevet inn elever som skal starte i januar.

Elevene går ved skolen i to til ti måneder. Den første tiden er det intensiv svenskopplæring, deretter kommer de ordinære fagene også inn.

 

Elevvert Ossami Ali får med seg det meste som skjer både blant elever og ansatte. Han skal være noens bror, far, kompis og den som dytter på når du trenger motivasjon. I tillegg er han en mester til å fange opp svingninger mellom elevgrupper eller enkeltelever. Foto: Kari OIliv Vedvik, Utdanning

Elevvert Ossami Ali får med seg det meste som skjer både blant elever og ansatte. Han skal være noens bror, far, kompis og den som dytter på når du trenger motivasjon. I tillegg er han en mester til å fange opp svingninger mellom elevgrupper eller enkeltelever.

 

Elevverter

Til stede under innskrivingen er også en elevvert, som oftest Ossami Ali, som har jobbet ved Mosaikskolan i litt over ett år.

– Min oppgave til daglig er å være sammen med elevene, ta meg av og bistå dem med det de måtte trenge, forteller Ali, som har bodd i Sverige i 44 år. Han er født og oppvokst i Egypt, og han snakker  arabisk og fransk i tillegg til svensk.

Skolen har seks ansatte elevverter. Alle kan ett eller flere fremmedspråk. De skal fungere som omsorgspersoner, men har også som oppgave å fange opp eventuelle konflikter som kan oppstå mellom enkeltelever eller grupper.

 

Også når de ansatte ved Mosaikskolan spiser lunsj, skal de sitte sammen med elevene. Rektor Beata Engels Andersson snakker svensk med en elev som har arabisk som morsmål. Foto: Kari Oliv Vedvik

Også når de ansatte ved Mosaikskolan spiser lunsj, skal de sitte sammen med elevene. Rektor Beata Engels Andersson snakker svensk med en elev som har arabisk som morsmål.

 

Fire år med språkstøtte

Beata Engels Andersson er enhetssjef ved Språkcentralen, som har ansvaret for språkopplæringen i skolene i Malmö. Den er lokalisert sammen med Mosaikskolan, som også er en del av hennes ansvarsområde.

– Å lære seg svensk er viktig for integreringen. Samtidig gir det å kunne to eller flere språk langt flere muligheter til å innhente kunnskap, sier hun.

I Malmö får elever studiestøtte på sitt morsmål de fire første årene de er her. Det vil si at de skal ha lærere som kan både elevenes språk og faget de lærer, for eksempel matematikk, forklarer Andersson.

Etter skoletid er det tilbud om å få undervisning på sitt eget morsmål.

– Er det mange nok lærere som vil undervise på Mosaikskolan?

– Her ved Mosaikskolan er det nok lærere, det er populært å jobbe her.

– Får man ekstra lønn for å jobbe her?

– Nei, det får de ikke, men de fleste har jo spesialutdanning, og det utløser mer lønn.

– Får dere de ressursene dere trenger?

– Det er avgjørende for hele byen at vi har nok ressurser, sånn at elever som kommer hit, får den opplæringen de trenger for å lykkes. Vi gjør en bra jobb med de ressursene vi har. Men selvfølgelig skulle vi, som alle andre, hatt flere ressurser.

– Er det noe du savner?

– Nå er vi i gang med å bygge opp en verktøykasse for skoler og foreldre. Det har vi savnet. Denne kassen skal inneholde pedagogiske opplegg, råd og veiledning til hvordan en kan åpne opp for elevenes kunnskap. Det skal også være mulig for foreldrene å få hente råd på sitt språk i denne verktøykassen. Kan hende dere i Norge gjør ting vi kan putte i den kassen også, lurer Andersson på.

 

Foreldrene er med

Når barna blir innkrevet ved Mosaikskolan, har skolen også et elevhelseteam som blant annet består av kurator og sosialpedagog. Skolen har også tilgang til psykolog. To uker etter at elevene er innskrevet, er det foreldremøte, og ifølge Andersson møter alle foreldrene.

– Hvordan får dere til det?

– Vi forventer at de møter, og det gjør de. Det er veldig viktig å få foreldrene med. Barna lærer seg oftere svensk før foreldrene. Det kan føre til at foreldrene føler seg underlegne, men det er vesentlig at foreldrene fortsatt føler at det er de som er foreldre, sier Beata Engels Andersson.