Det er en grunnleggende ideologisk uenighet mellom Senterpartiet og Høyre i skolepolitikken, skriver Marit Knutsdatter Strand.
Det er en grunnleggende ideologisk uenighet mellom Senterpartiet og Høyre i skolepolitikken, skriver Marit Knutsdatter Strand.

Sortering av elever hører ikke hjemme i skolepolitikken

Debatt. Det er en grunnleggende ideologisk uenighet mellom Senterpartiet og Høyre i skolepolitikken.

Publisert

Nye læreplaner har det vært tverrpolitisk enighet om behovet for, og vil forhåpentligvis gjøre skolen mer aktiv og praktisk. Dette mener Senterpartiet er rett vei å gå. Men, i hvilken retning vil de ulike politiske partiene ta skolen i videre framover? Det er nå sesong for partienes utkast til stortingsvalgprogram. Denne uka la Høyre fram sine forslag. Det bekrefter at det er en grunnleggende ideologisk uenighet mellom Senterpartiet og Høyre i skolepolitikken. Mens Høyre vil ha enda mer konkurranse, måling og sortering av elever, så vil Senterpartiet gi lærerne tillit til å tilpasse undervisningen slik at den bygger lærelyst og motivasjon for alle.

Først og fremst er Senterpartiet kritiske til Høyres syn på hva som fremmer læring og kunnskap. Stikk i strid med forskningen, foreslår Høyre å innføre nivådifferensiering i både barneskole og ungdomsskole. Forskning har pekt på at dette ikke tjener noen av elevene, enten de presterer høyt eller mindre høyt. Når Høyre i tillegg foreslår en mer fleksibel skolestart, så legger Høyre i praksis opp til en sortering av unger. Senterpartiet mener det er skolen som skal tilpasses elevenes behov og ikke omvendt og at læring skjer best i et fellesskap.

Les også: Clemets konstruksjonsfeil

Høyres forslag om fraværsgrense for elever i grunnskolen mener Senterpartiet er feil vei å gå, da lærernes tidsbruk heller bør rettes inn mot å skape læringslyst og mestring for alle elevene. For yngre elever er det viktigste med ansvarliggjøring av hjemmet og skolen i tett samarbeid, mens for eldre og etter hvert myndige elever, er det mer naturlig å dokumentere fraværet.

Ei heller virker Høyre å ta innover seg den pågående lærerkrisa og den økende andelen ufaglærte i skolen. Blottet for tiltak for å øke lærerrekrutteringen og ved å fortsatt tviholde på kravet om firer i matte for inntak til lærerutdanningen og kompetansekrav som dytter dyktige lærere ut av skolen, mener Senterpartiet at Høyres politikk isteden vil forsterke lærermangelen.

Høyres fokus er kun på å stille krav til kommuner og skoler uten å stille opp med ressurser som gjør det mulig å innfri kravene i praksis. Allerede i dag vier kommuner og lærere enormt med tid og ressurser til etter- og videreutdanning, uten at Høyre virker å anerkjenne det annet enn med nye krav.

På toppen av dette, mener Høyre at alle fylker skal ha karakterbasert opptak til videregående opplæring. Senterpartiet mener Høyres politikk setter nærskolen i spill og tvinger fram en sterkere sentralisering av skolestruktur og tilbudsstruktur i årene som kommer.

Les også: Høyres lek med egen skolepolitikk

Ingen elever er helt like. Å sikre tilpassede og gode tilbud til alle elevene er det kommunene som har ansvaret for i grunnskolen, og fylkene i videregående opplæring. Høyres program er dessverre milevis unna å realisere dette behovet.

For å lykkes med en bedre skole, med mer aktiv og motiverende læring, trengs kommuner og fylkeskommuner som har mulighet til å innfri oppgaven.

Senterpartiet har tett dialog med folkevalgte i fylker og kommuner, og tillitsvalgte og elevorgan ved skoler landet over. De ønsker seg mulighet til å innfri ambisjonene som ligger i de nye læreplanene. Høyres ideologisk motiverte forslag om mer konkurranse mellom skoler, nye krav uten finansiering og rangering i skolen er feilslått.

Det skolen trenger er at lærerne vises tillit og at regjeringa stiller opp med ressurser slik at skolen gis en fair sjanse til å innfri forventningene som følger med nye læreplaner. Senterpartiet lytter til lærere, skoleledere, elever og foreldre. Jeg vil anbefale at Høyre gjør det samme før programmet vedtas.