Raymond Johansen er bekymret for den sterke veksten i forbedringsprivatister og mener regjeringen heller bør tilby flere studieplasser.
Raymond Johansen er bekymret for den sterke veksten i forbedringsprivatister og mener regjeringen heller bør tilby flere studieplasser.

Advarer etter at Sonans gikk på børs:
– Varsellampene hos departementet bør blinke

Ap og SV mener børstnoteringen av Sonans privatistskole truer retten til utdanning for alle. Tull, svarer Høyre.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken ble privatskolekonsernet Sonans børsnotert. Allerede første børsdag var Sonans-kursen opp nesten ti prosent. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), er sterkt kritisk.

– Dette truer den lovfestende retten til en likeverdig utdanning for alle, mener Johansen.

Sonans er største tilbyder av privatistutdanning innen videregående opplæring med rundt 8500 elever.

Selskapet oppgir selv at de har en markedsandel på 50 prosent. Det britiske oppkjøpsfondet EMK Capital Partners, som er hovedaksjonær i Sonans, skriver at de er godt fornøyde med børsnoteringen.

– Det er kanskje ikke så rart at Sonans sier seg fornøyde. I fjor tjente selskapet 155 millioner kroner av en omsetning på 518 millioner kroner, påpekte byrådslederen i en Facebook-post tidligere i uken.

Les også: Elevorganisasjonen frykter større forskjeller

– Mye penger å tjene

Byrådslederen kritiserer også regjeringen for å ha bidratt til den sterke veksten i privatistmarkedet ved å tilby for få plasser på noen studier i høyere utdanning, og innføre stadig flere opptakskrav.

– Terskelen for å komme inn i høyere utdanning er blitt høyere, og konsekvensen er at stadig flere ungdom blir avhengig av å ta opp fag eller oppnå visse fagkombinasjoner for å komme inn på universitet og høgskole, sier Johansen.

På den måten, sier han, har regjeringen bevisst eller ubevisst, lagt til rette for et stort marked for Sonans og andre utdanningskonsern.

– Det at selskapet nå har blitt børsnotert, viser jo at det er mye penger å tjene her, og jeg er litt overrasket over at dette ikke får varsellampene til å blinke i Kunnskapsdepartementet, sier Johansen.

– Med dette lager regjeringen sprekker i det offentlige utdanningssystemet, og utfordrer det grunnleggende prinsippet om lik rett til utdanning for alle. Ikke alle har råd til privatundervisning og pakkene til Sonans, og jeg mener på generelt grunnlag at norsk grunnopplæring må være gratis.

Ap-politikeren mener høye opptakskrav kan erstattes med for eksempel forkurs.

– Vi må skape en bedre sammenheng mellom studieforberedende utdanningsprogrammer og høyere utdanning. Det kan ikke være sånn at videregående skole ikke forbereder elevene godt nok på høyere utdanning, og at elevene skal være avhengig av å kjøpe dyre pakker hos et utdanningskonsern for å komme inn på offentlig høyere utdanning, sier Johansen.

Privatister er «big business»

Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, gir full støtte til Raymond Johansen. Også han er kritisk til økningen av tallet på privatister i Norge, samt at Sonans er tatt på børs.

– Med børsnoteringen av Sonans kan det se ut til at privatistutdanning er blitt big business og at flere private tilbydere kan komme til å følge etter. Vi mener regjeringen i stedet bør se på alternative inntaksordninger til høyere utdanning og øke tallet på studieplasser, sier Tvedt Solberg.

Han understreker samtidig at Arbeiderpartiet ikke er imot privatistordningen.

– Elever som mangler karakterer i ett eller flere fag skal få mulighet til å ta opp igjen disse og ta privatisteksamen. Det vi ikke ønsker, er at ungdom skal bruke mange år og store pengebeløp på å forbedre snittet sitt år etter år og at eiere i børsnoterte selskaper skal kunne oppnå store utbytter på slike utdanningspakker som kjedene tilbyr. Derfor mener vi at det nå er på høy tid å finne fram til inntaksordninger som kan bidra til å motvirke denne utviklingen.

I juli 2019 skrev journalist Eva Grinde en kommentar i Dagens Næringsliv der hun hevder at alt for mange unge kaster bort tid på å ta opp igjen fag. Videre skriver hun: «Det er høyst tvilsomt om opprykk fra fem til seks i snitt i skolefagene fra videregående skole faktisk gjør noen mer kvalifisert til å bli jurist eller tannlege. De blir bare eldre når de starter og mer gjeldstynget når de er ferdige.»

– Det er en analyse jeg støtter fullt ut. Derfor mener jeg inntakskravene bør gjennomgås, sier Tvedt-Solberg.

Les også: Flere tyr til privatskole for å fullføre videregående

Flere tusen nye studieplasser

Stortingsrepresentant Turid Kristensen fra Høyre er helt uenig i kritikken av regjeringen.

– Det har først og fremst vært på lærerutdanningene og innen helsefag vi har stilt strengere opptakskrav, mens mange av dem som tar opp fag som privatister vil studere medisin eller juridiske fag. Så jeg kan ikke se den sammenhengen, sier Kristensen.

Hun peker på at regjeringen også har økt tallet på studieplasser i høyere utdanning i revidert nasjonalbudsjett våren 2020. Henrik Asheim la fram nyheten om 4000 nye studieplasser ved universiteter og høgskoler og 1000 nye plasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Av disse var det 550 ekstra plasser i lærerutdanningen.

– Regjeringen har også iverksatt en rekke tiltak for å flere elever til å fullføre og bestå ordinær videregående opplæring. Vi har på ingen måte lagt til rette for flere privatister.

– Hva mener du om at Sonans denne uken ble børsnotert?

– Sonans driver kun med privatistutdanning, ikke privatskoler. Så da mener jeg det må være opp til selskapet selv å avgjøre det.

Kristensen understreker samtidig at regjeringen ikke legger opp til noen stor vekst i privatistmarkedet og at minister for høyere utdanning og forskning Henrik Asheim nå er i gang med å gjennomgå inntaksordningene i høyere utdanning.

– Høsten 2020 mottok Asheim en rapport fra NIFU om inntaksordningene ved enkelte studier i høyere utdanning. Dette er en rapport regjeringen nå har til vurdering, sier hun.

Høyere gebyrer

Kristensen viser også til at regjeringen har strammet inn på privatistordningen ved at det er blitt dyrere å ta opp fag som privatist.

Gebyret for å ta opp et fag man allerede har bestått som elev eller privatist, er nå økt til 2.303 kroner. Det er i dag ingen begrensninger i hvor mange ganger man kan ta privatisteksamen på nytt.

– En annen innstramming regjeringen har gjort er at privatistene ikke lenger kan søke om stipend i Lånekassen, men kun får lån, sier Kristensen.

Da forslaget om høyere eksamensavgifter for forbedringsprivatister ble lagt fram av regjeringen i 2014, uttalte daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H): «Hensikten med endringen er å unngå at privatistordningen blir unødig belastet med elever som tar opp samme fag mange ganger for å forbedre karakteren. Vi ønsker i stedet å gi en økonomisk gulrot til å få gode resultater ved første forsøk.»

SV vil ha lovendring

Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson for SV, er også bekymret for økningen i tallet på privatister. Og frykter antallet vil øke med koronapandemien.

– Noe er helt feil med systemet vårt, når stadig flere unge presses ut i et kommersialisert marked der de må ta opp fag for å komme inn i høyere utdanning. Det at elever ikke har fått den opplæringen de har krav på i koronaskolen, kan gjøre at enda flere må ut i et marked der prisene er skyhøye, sier hun.

Fagerås mener det er på høy å tid innføre lovreguleringer i privatistskolesektoren.

– Jeg er sterk motstander av at milliardærer som Sonans-eierne skal kunne tjene seg steinrike på utdanning i Norge, sier SV-politikeren.

Hun er også bekymret for lærernes lønns- og arbeidsvilkår ved privatistskolene.

– De har ikke krav på tarifflønn og veldig få er fagorganiserte. Vi krever at myndighetene nå rydder opp i hele sektoren. Her må hele lovverket nå gjennomgås. Vi kan ikke ha en hel skolesektor hvor innholdet og prisnivået ikke er regulert. Det går utover både elever og ansatte, sier Fagerås.