I Verdal har helsesykepleierene fått kontortid i barnehagene

Etter 24 år som helsesykepleier har Siv Engelin, sammen med kollega Siri Andersen, fått fast kontorplass i barnehagen. De har hver 10 prosent stilling i prosjektet, som startet høsten 2018, fordelt på fire barnehager. Annenhver uke er de i barnehagene og når nærmere 300 barn.

I 2017 utlyste Helsedirektoratet midler for å styrke arbeidet ved helsestasjonene. Verdal kommune i Trøndelag fikk positivt svar på sin søknad. Etter innspill fra barnehagene, som blant annet ønsket fireårskontroll i barnehagene, bestemte kommunen seg for å prøve ut prosjektet med helsesykepleiere i fire av sine 18 barnehager. Valget falt på disse, da de hadde et egnet kontor på en litt skjermet plass i barnehagen.

De har søkt Helsedirektoratet om midler til å fortsette prosjektet. Ifølge virksomhetsleder Lars Einar Karlsen ønsker de å fortsette prosjektet selv om de ikke skulle få mer penger av direktoratet.

– Helsesykepleierne rapporterer blant annet at de får mye bedre fireårskontroller ut av det, sier Karlsen.

– Trygghet for barna

I første etasje i Reinsholm barnehage er barna i ferd med å kle seg for utelek. Opp trappa ligger kontorene til de ansatte, deriblant helsesykepleierens.

Ved å være til stede i barnehagen opplever Siv Engelin å se barna på en annen og bedre måte, i omgivelser de er vante til, i samspill med barn og voksne.

– Ved å møte barnet en knapp time på helsestasjonen kan det se ut som det klarer seg greit, at for eksempel motorikken fungerer. Så ser jeg ungen i barnehagen, i aktivitet, større fart og mer støy, og ser at han er langt etter de andre.

I barnehagen har hun ikke opplevd at hun ikke har «fått til» en konsultasjon.

– På helsestasjonen har jeg opplevd at fireåringen ikke vil gjøre noe, kanskje nettopp fordi omgivelsene er ukjente for ham, sier Engelin.

Informerer hverandre

Når barna kommer til fireårskontroll, har det gjerne gått to år siden de sist besøkte helsestasjonen.

– Når vi er til stede i barnehagen, treffer vi dem også jevnlig i denne perioden. Sammen med barnehagepersonalet får vi derfor gjerne bedre diskusjoner rundt barnet, erfarer Engelin.

– Hvordan håndterer dere taushetsplikten?

– Vi har selvsagt en samtykkeerklæring fra foreldre der de skriver under på at det er greit at barnehageansatte og helsesykepleier utveksler informasjon om barnet.

Barnehageleder: – Økt bemanning er viktigere enn å få nye kartleggingsverktøy

Ingenting blir gjort uten foreldrenes samtykke. Unntaket er mistanke om vold og overgrep, som meldes direkte til barnevernet. Ifølge helsesykepleier Siri Andersen er det hverdagsproblematikk som søvn, kost og grensesetting de bistår mest med.

– Vi gjør ingenting uten å samarbeide med foreldrene. Vi drøfter for eksempel ikke barnets motorikk med fysioterapeut uten at vi har spurt foreldrene først, sier helsesykepleier Siri Andersen.

Skulle gjerne vært oftere

Begge skulle aller helst ha vært to dager i uka i hver barnehage.

– Ved å være til stede i barnehagen oppdager vi ting raskere. De barnehageansatte og vi snakker sammen på et tidlig tidspunkt, sier Engelin.

Etter hvert har helsesykepleierne opplevd at foreldrene får et stadig mer bevisst forhold til at de er til stede i barnehagen.

– Nå får jeg direkte henvendelser fra foreldrene. Enten får vi løst ting der og da på telefonen, eller så avtaler vi at de skal komme innom neste gang jeg er i barnehagen, forteller Andersen.

Foruten motorikk er språk noe helsesykepleierne ser kan følges raskere opp med tett samarbeid med barnehagen.

– Pedagogene kan språk veldig godt, og de kan følge opp det på en god måte. Det frigjør ting for oss. Vi får mer tid til å fokusere på andre tema, sier Andersen.

Ulike «briller»

Lars Einar Karlsen mener også det er en styrke at de ulike fagfolkene kan se saker ut fra ulike «briller».

– Helsesykepleierne har «helsebrillene» på, barnehagepersonalet ser ting gjennom «pedagogbrillene». I tillegg kommer «foreldrebrillene». Da tror jeg også de kommer raskere inn med tiltak, henvising til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) osv., sier han.

Karlsen har forståelse for at Helsedirektoratet er bekymret for at det ikke er tilstrekkelig med egnede rom for fireårskontroller i barnehagene.

– Alle statlige etater oppfordrer jo til bedre samhandling. Det er jo nettopp det vi gjør her. Hadde vi hatt egnede rom i alle barnehagene i kommunen, ville vi innført dette på alle!

De som nå bygger nye barnehager i Verdal, tar høyde for at det skal være plass til helsesykepleierne.

– Samarbeider mye bedre

Før prosjektet med helsesykepleiere i barnehagene, opplevde ikke pedagogisk leder Berit Kulsli samarbeidet med helsestasjonene som så tett.

– Vi var for langt unna hverandre. Vi så ikke med de samme øynene på ungene, sier hun.

Nå er det åpnet opp for å bruke hverandres kompetanse, opplever Kulsli.

– Er vi for eksempel usikre på et barns syn eller hørsel, er veien til helsestasjon kort. Barnet kan raskt bli henvist til videre etater. Helsesykepleier kan også ha sett de samme tegnene hos barnet. Henvisningen blir enda bedre begrunnet.

– Mat og søvn er eksempel på temaer der vi benytter oss av hverandres kompetanse. Er vi bekymret for om et barn spiser ensformig, eller for lite, kan vi snakke med foreldrene og sammen rådføre oss med helsesykepleier, påpeker pedagogisk leder Kristin Langdal.

Hun tror også at dette bedrer samarbeidet med foreldrene.

– Hvis det er forhold de lurer på med barnet sitt, vet de at vi har mulighet til å ta det videre med helsesykepleier, sier Langdal.

Ulikt inntrykk av samme barn

– Tidligere hendte det at jeg lurte på om vi og helsestasjonen snakket om samme ungen. De har sagt at han eller hun fungerer, noe jeg ikke har vært enig i. Nå ser vi det samme mer fra starten av, sier Kjelsli.

Med helsesykepleier til stede i barnehagene er det også kortere vei til fysioterapeut Bente Kjønstad. Hun synes samhandlingen med barnehagepersonellet har blitt bedre etter at hun og helsesykepleierne ble «en del av barnehagen». Nå anbefaler barnehagen hvilke barn hun bør se på, for eksempel med tanke på motorisk utvikling.

– Hvis jeg ser at de henger etter når det gjelder balanse og koordinering, bistår jeg med hva som er lurt å gjøre videre, sier Kjønstad.

Hun understreker at det er viktig å avdekke motoriske problemer før barna begynner på skolen, og at det kan oppfanges lettere mens barna er i lek.

– Ut fra råd og veiledning fra fysioterapeuten blir det kanskje heller ikke nødvendig å henvise videre, understreker Kulsli.

De opplever det ikke som vanskelig å innhente samtykke, heller ikke i alvorligere saker der for eksempel foreldrene ruser seg.

– De er oftest positive og ønsker selvsagt det beste for sine barn, sier Kjelsli, som forteller at prosjektet presenteres både på informasjonsmøter, foreldremøter og oppstartssamtaler.

Det hender også at de henter inn helsesykepleier på foreldresamtaler.

– Har det gjort noe med miljøet i barnehagen?

– Ja, å se ungene med et bredere faglig spenn har gjort oss tryggere. At vi har noen på huset med helsekompetanse, gjør at de kan se noe som jeg kan overse. Ungene blir faktisk enda bedre ivaretatt, sier Langdal.

Fireårskontroll i kjente omgivelser

Andrea Singstad har nettopp vært på fireårskontroll i barnehagen med sønnen Johannes.

– Nå var jo Siv et kjent ansikt for ham. Å være i barnehagen, og gå opp trappa til fireårskontroll, ble veldig naturlig for ham.

Hun ble informert om helsesykepleiernes tilstedeværelse i barnehagen på et foreldremøte, og var umiddelbart positiv.

– De to første årene av livet hans ble vi jo tett fulgt opp av helsestasjonen. Hadde ikke helsesykepleier vært her, hadde hun jo ikke møtt ham på to år. Her har hun sett ham i omgivelser som er naturlige for ham. Hun har et mer autentisk bilde av ham, både når det gjelder motorikk og annet. Dette ville hun ikke fått med bare å observere ham på den knappe timen fireårskontrollen varer. Her var han avslappet, i kjente omgivelser. Etterpå ruslet han bare ned til kameratene igjen, smiler Singstad.

Ser ingen betenkeligheter

– Helsedirektoratet anbefaler ikke fireårskontroll i barnehagene. Hva er din kommentar til det?

Helsedirektoratet: – Må være opp til kommunene

– Det er jo mer naturlig at kontrollen er her hvor de møter et kjent ansikt. De får et riktigere bilde av motorisk utvikling og språk ved å observere på forhånd. Her, i vante omgivelser, var Johannes mer seg selv enn jeg tror han ville vært på helsestasjonen.

Hun er ikke redd for at verken barnehageansatte eller helsesykepleier skal tråkke over grenser for taushetsplikten når de arbeider så tett sammen.

– Nei, hvis det er noe de spekulerer på når det gjelder gutten min, er jeg bare glad for at de som er sammen med ham hele dagen, kan snakke sammen om det, sier Singstad.