Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og departementet har ikke planer om å undersøke kunnskapshull etter korona-pandemien.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og departementet har ikke planer om å undersøke kunnskapshull etter korona-pandemien.

Ingen planer om å sjekke hva elevene har lært i korona-året

– Åpenbart ikke optimalt for læringen, sier kunnskapsministeren om koronatiltakene. Likevel har ikke regjeringen planer om å undersøke hvilke eventuelle kunnskapshull elevene har fått etter ett år med korona-skole.

Publisert Sist oppdatert

– Det er åpenbart at denne situasjonen ikke er optimal med tanke på læring, sier kunnskapsminister Guri Melby.

Over ett år har gått siden pandemien rammet landet og barnehager og skoler stengte ned. Siden har det uttalte målet vært å holde åpent, men på grunn av smitteutbrudd og muterte virus har elever og lærere i kortere og lengre perioder vært henvist til fjernundervisning.

Om elevene her i landet har nådd kompetansemålene til tross for smitteverntiltakene har regjeringen ikke planer om å undersøke.

– Nasjonalt følger vi utviklingen av læringsresultatene som vanlig, for eksempel gjennom resultatene på nasjonale prøver, sier Melby og legger til:

– Smitteverntiltakene bør i størst mulig grad håndteres uten at det går på bekostning av kvaliteten i tilbudet eller medfører unødvendig belastning for ansatte, sier Melby.

Les også: Behold smitteverntiltakene – også etter pandemien

Ulikt skoletilbud i landet

Men at stengte skoler, digital undervisning og de hyppige endringene har påvirket både elever og lærere anerkjenner departementet.

– Smittesituasjonen har vært ulik i landet under pandemien, og derfor vil konsekvensene for elevene være ulike. Det er skolene og lærerne landet over som er de beste til å oppdage de elevene som trenger ekstra støtte, ikke bare til faglige progresjon, men også til sosial læring og utvikling, sier Guri Melby.

Noen konkrete planer om hvordan dette skal undersøkes og eventuelt bøtes på er ikke på plass ennå.

– Vi er i tett dialog med organisasjonene om situasjonen og hvordan vi kan støtte oppunder arbeidet lokalt.

Sommerskole

Et av tiltakene regjeringen håper kan gi elevene noe av det de har gått glipp av i år, er sommerskolen.

– Derfor har regjeringen bevilget penger til kommunene slik at de kan opprette eller utvide sommerskoletilbudet denne sommeren. Det håper vi kan gi både faglig og sosialt påfyll til elevene, sier Melby.

For å hjelpe videregående-elevene har fylkeskommunene fått ekstra midler.

– Fylkeskommunene har også fått penger for å gi opplæringstilbud til avgangselever i videregående opplæring med hull i vitnemålet. Disse pengene kan brukes til sommerskole eller andre tilbud for å få elevene til å fullføre, sier kunnskapsministeren.

Les også: Vi må sørge for at «kull korona» ikke må ofre enda mer enn de allerede har gjort

Kompetansemål kan fravikes

– I Sverige har departementet en lovendring i en avgrenset periode, planlegges noe slikt i Norge?

– I Norge har regjeringen foreslått å gjeninnføre den midlertidig bestemmelsen vi hadde forrige skoleår, som gjør det mulig å gjøre noen tilpasninger i fag- og timefordelingen dette skoleåret der det er nødvendig og forsvarlig. Kompetansemålene i fagene gjelder i utgangspunktet fullt ut, men kan fravikes etter strenge vilkår.

Dette gjelder spesielt praktiske fag.

– I enkelte fag kan elevene for eksempel ha hatt begrenset tilgang på nødvendig utstyr eller lokaler, eller det kan ha vært umulig å gjennomføre overnattingsturer, som er et krav i læreplanen i kroppsøving. Da kan det være behov for tilpasninger – hvis det ikke er mulig å gi elevene den aktuelle opplæringen senere eller på en annen måte, sier Melby.

Lokalt gitt eksamen

Videregående skole er blitt hardest rammet av smitteverntiltakene det siste året, med flere uker, noen steder månedsvis på rødt nivå. Tidligere i mars snakket Utdanningsnytt med Amalie (18) som går på Edvard Munch videregående i Oslo. Hun mener hun har lært mindre det siste året.

– Vi har lært mye mindre i år. Betydelig mindre. Vi har overhodet ikke faglig grunnlag til å klare en eksamen, for eksempel, sa 18-åringen.

I februar ble det også avgjort at skriftlig eksamen avlyses i år. Kunnskapsministeren presiserte at det ble gjort av smittevernhensyn og for å kunne prioritere arbeidet med opplæringen fram mot standpunkt. Men uten eksamen vet også utdanningsmyndighetene mindre om elevenes kunnskaper, enn etter et vanlig år.

– Avlysning av skriftlig eksamen gjør at vi vil ha noe mindre kunnskapsgrunnlag enn vanlig, men vi har en ambisjon om at alle avgangselevene får gjennomført en lokalt gitt eksamen, som også vil gi oss en pekepinn, sier Guri Melby.

Departementet opplyser at de ønsker at tredjeklassinger på videregående, både på studieforberedende og påbygg skal opp til en lokalt gitt eksamen:

"For å kunne gjennomføre dette mener vi det er behov for å gi et større lokalt handlingsrom og åpne for at også muntlig-praktiske eksamener kan gjennomføres der det lar seg gjøre."