Med det nye forslaget vil man først kunne studere spesialpedagogikk etter endt mastergrad. Dermed har ikke fremtidens lærerstudenter mulighet til å styrke sin kompetanse innen et fagfelt skoleverket etterspør. Illustrasjonsfoto fra Spjelkavik barneskole. Personene på bildet har ingenting med artikkelen å gjøre. Arkivfoto: John Roald Pettersen
Med det nye forslaget vil man først kunne studere spesialpedagogikk etter endt mastergrad. Dermed har ikke fremtidens lærerstudenter mulighet til å styrke sin kompetanse innen et fagfelt skoleverket etterspør. Illustrasjonsfoto fra Spjelkavik barneskole. Personene på bildet har ingenting med artikkelen å gjøre. Arkivfoto: John Roald Pettersen

En skole uten spesialpedagogikk og spesialpedagoger?

Ja, det kan faktisk blir realiteten i norsk skole om noen år. Hvis det nye forslaget for rammeplan til ny femårig grunnskolelærerutdanning blir vedtatt, vil det kunne få store konsekvenser for skolehverdagen til våre barn.

 

I forslaget er det ikke plass til spesialpedagogikk som fag i utdanningsløpet for fremtidige lærere. Lærerstudenter vil kunne miste muligheten til å fordype seg i spesialpedagogikk, en kompetanse skolen etterspør, nå mer enn noen gang.

 

Limet i lærerutdanningen

Pedagogikkfaget er limet i lærerutdanningen, og er det som skal skape en integrert helhet i møte mellom fag og praksisfelt. Pedagogikk handler blant annet om å skape gode betingelser for læring, vekst og utvikling for barn og unge. Pedagogisk kunnskap er altså en forutsetning for god undervisning og utgjør en svært viktig basiskompetanse uavhengig av faglig fordypning. Pedagogikkfaget er derfor ett av få fag som er gjort obligatorisk for alle lærerstudenter.

I den nye modellen for grunnskolelærerutdanning på masternivå smøres pedagogikkfaget ut over alle de fem årene i utdanningen. En konsekvens av forslaget til ny rammeplan vil være at pedagogikkfaget nedtones. Hvilke kvaliteter ønsker man at framtidens lærere skal ha? Hvilken kunnskap ønsker du at læreren til ditt barn skal ha?

 

«Tanken på at et rigid utdanningssystem kan gjøre fremtidens skole til et sted uten spesialpedagoger og spesialpedagogisk kunnskap er skremmende»

 

Ikke plass til spesialpedagogikk?

Spesialpedagogikk handler om å skape gode betingelser for læring, vekst og utvikling for barn og unge med særskilte hjelpebehov. I dagens utdanning bygger faget spesialpedagogikk på gjennomførte studier i pedagogikk. Med det nye forslaget vil man først kunne studere spesialpedagogikk etter endt mastergrad. Dermed har ikke fremtidens lærerstudenter mulighet til å styrke sin kompetanse innen et fagfelt skoleverket etterspør.

I den nye grunnskolelærerutdanningen legges det også i langt større grad opp til at studentene skal fokusere på skolefagene, og vi skal utdanne lærere som har solid fordyping innenfor disse fagområdene. Faglig fordypning for lærere er viktig, men hva med de elevene som ikke alltid greier å følge den ordinære undervisningen av ulike årsaker. Hvem skal ha kunnskapen til å hjelpe de elevene som får fagvansker eller de som har medfødte vansker? Hva med Kari som har lese- og skrivevansker? Det kreves riktig spesialpedagogisk kompetanse for å vite hvordan en kan oppdage og hjelpe disse barna.

Men lærer ikke lærerstudenter dette i løpet av sin utdanning, tenker du kanskje. Nei, i dagens lærerutdanning er det et lite rom for spesialpedagogikk, men i den nye rammeplanen er det ingen plass til spesialpedagogikk i det hele tatt.

 

En lærerstudents stemme

Jeg er utdannet grunnskolelærer for 5. – 10. årstrinn, og bygger nå på med en master i spesialpedagogikk. Tanken på at et rigid utdanningssystem kan gjøre fremtidens skole til et sted uten spesialpedagoger og spesialpedagogisk kunnskap er skremmende.

De tre første årene av grunnskolelærerutdanningen fikk jeg en god progresjon innenfor pedagogikkfaget. Det var rom for å vokse med faget – i lærerrollen og igjennom personlig vekst, noe som bare kunne komme fra modning, erfaring og refleksjon. Sammen med mine medstudenter reflekterte og diskuterte vi pedagogikk, og trakk det med oss inn i fagundervisningen. For å bli en god lærer er man avhengig av både den faglige og den pedagogiske kunnskapen, da den ene ikke er optimal uten det andre.

Hvis man endrer det nåværende systemet slik at pedagogikken blir dratt ut over fem år, så svekker man ikke bare pedagogikkens plass i utdanningen, men også dets plass i skolen. Ønsker vi virkelig en femårig masterstudie for grunnskolelærere med et nærmest usynlig pedagogikkfag?

En annen konsekvens av et pedagogikkfag med en varighet på fem år, vil være at det ikke blir plass til spesialpedagogikk. Det vil si at hvis man ønsker en fordypning i spesialpedagogikk må man gjøre dette etter å ha fullført femårig grunnskolelærerutdanning. Altså må man studere i 1 – 2 år ekstra etter endt femårig master.

 

Utdøende rase

Alle har krav på et likeverdig tilbud i skolen, men oppgaven blir svært vanskelig å løse hvis alle lærerne kun har fordypning i enkelte fag. Hvem skal ta ansvar for at alle elevene blir inkludert i læringsmiljøet og tilegner seg den nødvendige kompetansen? Om forslaget til innhold i ny femårig grunnskolelærerutdanning er et grep for å redusere andelen spesialpedagogikk i norsk skole vet vi ikke, men enhver spesialpedagog vet at behovet for spesialpedagogikk i skolen ikke vil forsvinne.

Hvorfor ikke la pedagogikkfaget danne en solid grunnmur hos alle grunnskolelærere de tre første årene, slik som det er nå? Dette muliggjør at studenter også kan fordype seg både i pedagogikk og spesialpedagogikk og slik få en master som er likeverdig og likestilt med de andre fagdidaktiske masterne i den femårige grunnskolelærerutdanningen.

Vi trenger fremtidige lærere som fagkompetanse innenfor flere fag også spesialpedagogikk. Lærere som har god spesialpedagogisk kompetanse trengs for å ivareta de elevene som av ulike årsaker har behov for ekstra tilrettelegging i løpet av sin skolegang.

 

Spørsmålet vi sitter igjen med er – hvorfor vil ikke fremtidig lærere få muligheten til å bli spesialpedagoger? Vi trenger dem i skolen.

Kunnskapsministeren uttaler til Adresseavisen 15. mars at elever som er veldig dårlig til å lese, skrive og regne, får et handikap resten av livet. Så vi spør hvem skal kunne hjelpe lille Kari i fremtiden?

 

  • Ellen Kathrine Fossvoll er universitetslektor ved NTNU, fakultet for lærer- og tolkeutdanning
  • Ida Sofie Slettahjell er masterstudent i spesialpedagogikk ved NTNU
  • Arve Thorshaug er studieleder ved Nord universitet