Elever og rektorer uenige om læring i bevegelse
Elevene er begeistra, men rektorer er lunkne til fysisk aktiv læring. Det avgjørende er hvem av dem som vinner lærerne.
Publisert
Sist oppdatert
Ingrid Skage har skrevet sin doktoravhandling ved Universitet i Stavanger om muligheter og utfordringer ved å få på plass fysisk aktiv læring i skolen.
Arbeidet er en del av et prosjekt ved Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Kommunen ønsker mer fysisk aktivitet i skolen. Derfor ble verktøyet «Fysisk aktiv læring» skapt. Verktøyet legger opp til å integrere fysisk aktivitet i undervisninga slik at elvene både når opplæringsmåla og øker den fysiske aktiviteten.
Variert og sosial skoledag
Ingrid Skage har undersøkt hvordan dette er blitt tatt imot. Og hun konkluderer med at elevene er begeistra. Skoledagen ble både mer variert og mer sosial, og elevene gleda seg over egenverdien i fysisk aktivitet, observerte hun.
Les denne: – Lærerne må oppleve at de fysiske aktivitetene er bra for elevenes læring - ikke bare for trivsel
Elevenes begeistring har vært en viktig motivasjon for lærerne til å arbeide med fysisk aktiv læring.
Men rektorene drar i motsatt retning.
Læringstrykk
Der innføring av fysisk aktiv læring ikke ble noen suksess er, ifølge Skage, lunken interesse fra rektor en viktig grunn. Rektors lunkne interesse forklarer hun med at rektor er redd læringstrykket ikke blir holdt sterkt nok med fysisk aktiv læring.
Disse rektorene så på verktøyet som et folkehelsetiltak enn som et didaktisk verktøy.
Samtidig peiker Ingrid Skage på at rektor ofte ikke har satt seg særlig inn i prosjektet. Uten en aktiv og interessert rektor har det vært vanskelig å få til særlig mye fysisk aktivitet for læring.
