I skogkanten inn mot Finnemarka, holder andre trinn ved Stenseth skole til hver bidige onsdag året rundt. Foto: Kirsten Ropeid
I skogkanten inn mot Finnemarka, holder andre trinn ved Stenseth skole til hver bidige onsdag året rundt. Foto: Kirsten Ropeid

Her har de uteskole hver onsdag: – Barna lærer mer når de er i bevegelse

Hver onsdag, året rundt, har andre trinn på Stenseth skole i Nedre Eiker utedag. – Vi har mer plass, og morsommere ting å leike med, forteller elevene.

Publisert   Sist oppdatert

Tre unger beinflyr tilbake fra treet der det henger et skilt med «feil». En sjølstendig sjel strener mot treet der skiltet med «rett» henger. Alle fire springer med hver sin blomsterforma fluesmekker høyt heva. Sørpesnøen skvetter, sola skinner, og under oss breier Eiker-bygdene seg ut mellom høye åser.

Vi er en god kilometer overfor Stenseth skole i Nedre Eiker i Buskerud med ungene fra andre trinn. Her oppe, i skogkanten inn mot Finnemarka, holder de til hver bidige onsdag året rundt. Ikke bare når det er vårlig og varmt som nå. Slik har de hatt det siden skolestart i første klasse.

Det første som skjedde etter turen opp fra skolen og en liten drikkepause, var at lærerne Marianne Teigen og Morten Dokken delte ut lapper med fakta om dagens tema, som var kontinenter. Hvert fakta slutta med et spørsmål. Sjuåringene gikk sammen to og to og leste fakta og spørsmål høyt for hverandre, og svarte på hverandres spørsmål. Så bytta de lapper, slik at alle fikk hørt eller lest alle faktaene.

Stafett

Nå, mot slutten av dagen, er det kontinentstafett for fire lag. Marianne leser opp en påstand basert på faktalappene. Den som står for tur for hvert lag, må overveie om Marianne farer med fleip eller fakta når hun for eksempel påstår at Nilen er ei elv i Afrika, for så å sprinte bort til rett skilt, dundre fluesmekkeren i skiltet og returnere til laget. Den som kommer først tilbake til laget sitt etter å ha vært på rett skilt får en tørr makaroni, som markerer seier.

Ungene gir alt; diskuterer, springer, roper, hopper og heier. Men når makaroniene skal telles opp til slutt, virker de svært lite interessert i å kåre vinnerlaget. De er mer opptatt av hva de skal finne på nå.

«Det blir så mye bedre leik»

En rundspørring om hvordan sjuåringene liker å ha uteskole, gir likelydende svar: Skole er best ute. Spørsmålet om hvorfor det er best, får også likelydende svar: Her kan vi leike.

– Dere kan jo leike nede på skolen også, i friminuttet?

Også nå svarer ulike unger svært likt:

– Vi har mer plass her, og vi har morsommere ting å leike med. Det blir så mye bedre leik.

I Utedagen er det også lagt inn en lang leikepause. Da får ungene stor frihet og kan fyke langt utafor øyesyn for lærerne. De bygger hytter i kratt og herjer i skogen. Historien fra i vinter da de fant knokler av et dødt rådyr, fortelles med stor fryd.

Målestokk: lærer

Denne dagen fant noen ut at de ville grave et stort høl i ei snøfonn som vårsola hadde glemt. Men hvor stort ble hølet til slutt? De valgte seg målestaven «lærer», og henta det de trengte. Morten Dokken klatra nedi. Ungene konstaterte at de hadde gravd et høl som var så godt som en lærer stort. Det var bare noen skulderblad som ikke fikk plass.

– Vårt inntrykk er også at frileiken blir mye bedre her enn i skolegården, sier Marianne Teigen.

I tillegg til mer plass og morsommere omgivelser trekker hun fram at barna blir godt kjent i uteskolen.

– Når vi jobber på denne måten, får ungene vist fram flere sider ved seg sjøl. I kunnskapsstafettene våre er det naturligvis en fordel å være faglig sterk. Men den som kan løpe fort, blir også attraktiv. Dette skaper tillit og kjennskap, som er viktig for leiken, sier hun.

– All ære til kvalitetsleik, men er ikke læringspresset i andre klasse så stort at det krever brorparten av skoletida?

– Vi meiner jo at vi har læring ute. Og vi tror at barna lærer mer når de er i bevegelse. Barn blir slitne av å sitte stille. De orker mer når de rører på seg. Når vi setter i gang med aktivitetene våre, er de ivrige og energiske. Ingenting tyder på at barna ikke lærer det de skal fordi vi er ute, sier Marianne Teigen, og fortsetter:

– Vi har barn her som har sine utfordringer. Noen av utfordringene har utløst assistenttimer til barna. Men utedagen har vi valgt ikke å ha assistent. Her fungerer alt så greit at det ikke trengs. Assistenttimene brukes bedre nede på skolen.

Matematikk-stafett

– Hvordan skolen skal komme særlig guttene bedre i møte, har vært mye diskutert i det siste. Er dette en måte?

– Jeg tror at å bruke kroppen gir alle barn muligheter til å utvikle flere sider ved seg sjøl, sier Marianne Teigen.

Så blåser hun to støt i fløyta. Øyeblikkelig dukker det unger opp bak bakkekammen og fra skogholtet. Etter kort tid er alle samla i ring. Frileiken er slutt. Uten videre snikksnakk går de i gang med sangleiken «Per sjuspring». Så er det blant anna matematikk-stafett.

En fra hvert lag springer til depotet et stykke opp i bakken og henter to brikker. På den ene brikken står et tall under ti, på den andre et tall over. Deretter skal det springes tilbake til laget, som sammen skal regne ut summen. Så følger en rask sprint til Morten, som godkjenner eller ikke godkjenner svaret. Når svaret er godkjent, skal det hentes to brikker til. Laget som først er ferdig med depotet sitt, har vunnet. Igjen er konkurranseviljen på topp i alle lag, men ingen bryr seg om å registrere vinneren.

Engelsklotto, sang og dans

Ved dagens slutt har elevene også vært gjennom engelsklotto. To og to har fått et engelsk ord på en lapp. Så skal de finne det norske ordet. Det ligger på en annen lapp oppe på snøen. De har sunget masse og dansa elegant med tunge vinterstøvler. Ikke minst har de hatt en lang god matpause ved bålet.

– Hva synes foreldra om at ungene er ute i all slags vær?

– Vi er jo avhengig av at barna har gode klær og riktig utstyr. Siden vi har en del foreldre som ikke har norsk morsmål, har vi måttet være nøye med språkbruken. Å si at barna skal ha utebukse og tursekk, for eksempel, blir ikke umiddelbart forstått. Hva er forskjellen fra vanlig bukse og skolesekk? Men det ordner seg med en telefonsamtale, sier Marianne.

Vi er på vei i et langt tog igjen, nedover denne gangen. Skravla går i smågruppene. Skoledagen er på hell.

Lærerstyrt prosjekt

Marianne Teigen og Morten Dokken deler andre trinn. Det er på i alt 27 elever. Flokken er delt i to klasser, men klassene samarbeider også når det ikke er uteskole.

Med to pedagoger i denne gruppa ligger de i forkant av den nye normen for antall elever per elev.

– Er det relativt sett lave elevtallet en forutsetning for at dere kan jobbe på denne måten?

– Nei! svarer Morten Dokken kontant.

– Å arbeide slik er en konsekvens av hva jeg som lærer velger å bruke tida mi på, sier han idet vi svinger inn på skoleplassen igjen.

Det er de to som sammen har utvikla uteskolen. Det er deres prosjekt, som bare de to på skolen følger.

Har rektors fulle tillit

– De har min fulle tillit, sier rektor Anlaug Marie Mork.

– Vi oppfordrer alle til å legge undervisning utendørs. Men det er bare de to som driver så intenst.

– Blir det nok læring når barna er så mye ute?

– Prosjektet er å kombinere det fysiske med det teoretiske og å knytte læring til bevegelse. De går jo ikke bare på tur og griller pølser én dag i uka. Både jeg og foreldra får rapport om uteskolen hver uke.

– Hvis disse to lærerne vil drive på samme måte når ungene går i sjuende klasse, hva skjer da?

– Da diskuterer vi det når tida kommer, sier Anlaug Marie Mork.

– God investering

– Skolen bør bruke ulike arenaer og varierte metoder for å sikre best mulig læring, sier Elsa Westergård, førsteamanuensis ved Læringsmiljøsentret ved Universitetet i Stavanger.

– Med dagens krav til formell læring, kan det forsvares å bruke en hel dag til uteskole?

– Hvis det er et gjennomtenkt, målretta opplegg for skoledagen, behøver ikke uteskole å gå ut over den formelle læringa. Å være ute kan tvert om gjøre det lettere å tilpasse undervisning og aktiviteter til ulike behov som de forskjellige elevene kan ha.

– Barna sier at det beste med uteskolen er at der får de til morsommere frileik enn de får til i skolegården. Er det en skoleoppgave å legge til rette for god frileik?

– Det kan være en svært fornuftig investering. Frileik kan være lystbetont og inkluderende. Slik kan den gi en et godt grunnlag for kjennskap, og med det trygghet blant barna. Det er mye læring i leik, sier Elsa Westergård.