I 2004-2019 har lønnsutviklingen til grunnskolelærere og lærere i den videregående skole vært 14,1 % lavere enn våre kommunalt ansatte kollegaer, skriver Trude Mortensen.
I 2004-2019 har lønnsutviklingen til grunnskolelærere og lærere i den videregående skole vært 14,1 % lavere enn våre kommunalt ansatte kollegaer, skriver Trude Mortensen.

Uten lærernes gratisarbeid ville mange skoler hatt et betydelig dårligere undervisningstilbud

Debatt: Hvorfor skal vi øke lønna til dumsnille lærere som jobber gratis?

Publisert Sist oppdatert

Den norske skolen tuftes på dugnadsarbeid fra dumsnille ansatte som ønsker elevenes beste. Uten gratisarbeidet fra lærernes side, er det mange skoler som ville hatt et betydelig dårligere undervisningstilbud til elevene. Ukulturen holdes i gang på grunn av lærerens samvittighet og deres ønske om å kunne gi den praktiske, tilrettelagte og engasjerende undervisningen elevene både har krav på og trenger.

I år i kan KS igjen juble etter atter et «godt» oppgjør. Det sies at frontfagsmodellen er bærebjelken for lønnsdannelsen i det norske samfunnet. Lønningene i Norge må holdes innenfor rammen av hva internasjonal konkurranseutsatt industri gir grunnlag for, og målet er at reallønnsnivået i Norge ikke skal være høyere enn produktivitetsnivået til den konkurranseutsatte sektoren.

Tallet 14,1 % er viktig for lærere. Lønnen til kommunalt ansatte har steget i takt med at det har vært en generell lønnsutvikling og at konsumprisindeksen har steget, men i perioden 2004-2019 har lønnsutviklingen til grunnskolelærere og lærere i den videregående skole vært 14,1 % lavere enn våre kommunalt ansatte kollegaer.

Frontfagsmodellen

Argumenter som anvendes er at vi ikke kan oversige frontfagets lønningsnivå, at alle i kommunen må dele fellespotten og at vi må tenke på andre, nå som vi er midt i en pandemi. Disse argumentene kan ikke brukes som en hindring for å løfte en yrkesgruppe som har blitt hengende etter ved gjentatte lønnsoppgjør. Jeg undres på om det er mange andre yrkesgrupper som svarer på budsjettkutt og reallønnsnedgang med å åpne opp egen lommebok for å kunne fortsette å gi like god kvalitet på sitt arbeid?

Lærerstreiken ble igangsatt i slutten av mai i år og varte i drøyt to uker. Det var like før de siste elevvurderingene skulle leveres, og eksamener skulle avholdes. Streiken ble heldigvis avlyst, etter et år med mye nettundervisning, delt undervisning og stadige utfordringer på grunn av smittevernhensyn som måtte løses på sparket. Etter streikens slutt, var det ikke slik at alle vurderingene automatisk hadde blitt rettet og dokumentert i datasystemene.

Lærere er generelt sett en gruppe som opptrer illojalt overfor sine egne interesser. Vi jobber ofte gratis fordi vi ønsker det beste for våre kjære elever. Selvsagt ønsket ikke jeg at mine 10. klassinger skulle gå ut av grunnskolen uten standpunktskarakterer. Det medførte at alle de oppgavene jeg hadde mottatt i mai, måtte rettes mens jeg var i streik. Streiken ble avsluttet 4. juni, og karakterene skulle være klare 4. juni. Det som fremstår som et uløselig problem, løser seg på magisk vis, så lenge problemet overføres til lærerne. Vi fikser jo alt, uten å kreve overtidsbetaling for arbeidet som strekker seg ut over vår vanlige 43-timers arbeidsuke.

Streik til ingen nytte

Unio streiket i håp om at kunnskap og utdanning skulle lønne seg, men det var faktisk det motsatte som skjedde. Fagforbundene – som ikke ville stå i streik med Unio – kunne høste fruktene, dersom streiken ga resultater. Men min lærerstreik ved 67 grader nord ble tvangsavsluttet, med den begrunnelse at et forbrenningsanlegg i Fredrikstad hadde helgebemanning i ukedagene, et forbrenningsanlegg som attpåtil hadde fått dispensasjon til arbeidet som måtte utføres.

Tvungen lønnsnemnd har ført til at det ikke lønner seg å ha kunnskap og utdanning i kommunal sektor. Vi lærere må ta til takke med reallønnsnedgang for fjerde gang siden 2015. Rammen vår er på 2,7 prosent, konsumprisindeksen er stipulert til 3,4 prosent.

Men vi har da heldigvis litt å trøste oss med: Norges Bank varsler renteøkning, strømprisene stiger illevarslende, og drivstoffprisen nærmer seg 20 kroner literen. Men vi må jo for all del ikke glemme applausen. Synd at inkassokreverne ikke godtar vår nye lønnsvaluta!

Kilder

Piene, T. (2021). Lærere har hatt reallønnsnedgang tre ganger de siste seks år.

Utdanningsforbundet (u.å.) KS: Lærernes lønnsutvikling 2004-2019.

Powered by Labrador CMS