SVs Marianne Borgen, Høyres Saida Begum, Rødts Eivor Evenrud og Venstres Haakon Riekeles møttes til debatt om Osloskolen tirsdag. Foto: Marianne Ruud
SVs Marianne Borgen, Høyres Saida Begum, Rødts Eivor Evenrud og Venstres Haakon Riekeles møttes til debatt om Osloskolen tirsdag. Foto: Marianne Ruud

Venstre støtter Høyres kamp for fritt skolevalg

– Det må fortsatt være fritt skolevalg i Oslo. Det er å ta elevene på alvor, sa Haakon Riekeles, Venstres bystyrekandidat i Oslo på et frokostmøte om skolepolitikk.

Publisert

– Vi ønsker ikke inntak til de videregående skolene i Oslo basert på loddtrekning, kvoter eller geografi. Det siste er det heldigvis ingen som foreslår lenger, sa Riekeles, som til daglig er samfunnsøkonom i Civita. Under frokostmøtet "Osloskolen på rett vei eller ute av kurs?", som den liberale tankesmien arrangerte tirsdag morgen, var han for første gang invitert gjest.

I likhet med Høyre, avviser Venstre alle de fem modellene som det kommunale ekspertutvalget har foreslått og som de nå undersøker effekten av. Ekspertutvalget består blant annet av forskere og representanter for elev- og lærerorganisasjonene.

Marcus Holst-Pedersen som er ungdomskandidat for Viken Venstre har lagt ut en video der han angriper nærskoleprinsippet og kaller det «postnummerdiktaturet».

Vil vente på ekspertutvalget

Hos Civita møtte også ordførerkandidatene Marianne Borgen (SV) og Saida Begum (H), samt nestleder i kultur og utdanningskomiteen Eivor Evenrud fra Rødt.

Borgen forsøkte å appellere til de borgerlige partiene om å være nysgjerrige på de ulike modellene det kommunale ekspertutvalget utreder. Det fikk hun ikke gehør for.

– Jeg ber om å bli trodd på at vi ikke har konkludert, sa hun, men understreket at hun er åpen for å justere dagens inntaksordning. Samtidig innrømmet Borgen at også hun er skeptisk til loddtrekning.

– Men jeg synes vi skal lytte til forskerne og elevene, sa Borgen og viste til et oppslag i Aftenposten om skoleskillet i hovedstaden. I artikkelen tar noen av ungdommene ved Elvebakken videregående til orde for at de ønsker større mangfold.

– Forsterker forskjellene

– Det er ikke god refleksjon av virkeligheten vi har her på skolen. Du får en veldig homogen skole med mange flinke og like folk når snittet er så høyt, uttaler 17 år gamle Brage Leiner til avisen.

Avstanden mellom den mest og minst populære skolen i Oslo har aldri vært større. Ved Elvebakken videregående kreves det i år 5,5 i snitt for å komme inn. I den andre ytterkanten finner vi Ulsrud videregående, med et snitt på 3,2.

Forsker Ingunn Marie Eriksen ved Velferdsforskningsinstituttet sier til Aftenposten at hun mener for store forskjeller er negativt. «Det vil alltid være sosiale forskjeller, men systematiske forskjeller som dette vil forsterke disse,» påpeker hun.

- Kan ikke flytte elever som brikker

Høyres Saida Begum mener dagens byråd har konkludert med at de ønsker en annen inntaksordning. Hun mener loddtrekning er "utrolig urettferdig".

– For det eneste elevene kan påvirke selv, er egeninnsatsen og karakterene. En kvote der de 10 prosent svakeste får velge skole først, vil gå på bekostning av elever som har jobbet hardt, sa Begum og la til:

– Om man kaller det fritt skolevalg eller karakterbasert opptak er ikke så viktig. Det som betyr noe er at elever får velge. Man kan ikke se på elever som brikker som skal flyttes rundt for å skape en idealskole. Vi må heller tenke på hvordan vi kan løfte elever med mindre sjanse til å fullføre.

Sammensatt elevflokk

Begum pekte på at Osloskolen over år har blitt landets beste til å løfte elever uavhengig av sosial bakgrunn, særlig på barnetrinnet.

– En lærer sa til meg på barneskolen at du kan bli akkurat hva du vil, bare du jobber hardt for det. Det er et elevsyn jeg skulle ønske at alle lærere møtte sine elever med. Mitt elevsyn er at alle elever kan dersom de bare får tilrettelagt undervisning, sa hun.

Begum pekte på at Osloskolen har landets mest sammensatte og utfordrende elevflokk.

– Likevel er man flinke til å løfte elevene faglig. Vi kan ikke tenke at «one size fits all» når Osloskolen har alt fra akademikerbarn til nyankomne flyktninger. Noen lærer på en praktisk måte, andre på en teoretisk. Her har nok Osloskolen litt å gå på, sa hun.