Faktisk.no: Rundt ni av ti kommer inn på førsteønsket på videregående

KrF-politiker Hans Fredrik Grøvan tok i litt, men har stort sett ordene sine i behold.

Publisert

«Mer enn 90 prosent av elevene får sitt førsteønske oppfylt.»

Hans Fredrik Grøvan, KrF, 23.06.2021, NRK

I fjor fikk 85 prosent av søkerne til offentlige videregående skoler tilbud om førsteønsket sitt etter førsteopptaket. Ser man på elevene som faktisk startet på skolen, fikk 91 prosent oppfylt førsteønsket sitt. Elever på studieforberedende fikk i større grad oppfylt førsteønsket enn elever på yrkesfag.

Regjeringen har bestemt seg for å innføre nye nasjonale inntaksregler for videregående skoler fra våren 2022. Fram til nå har det vært opp til fylkeskommunene selv å bestemme hvordan reglene skal være.

Det har medført at noen fylker har såkalt fritt skolevalg, som innebærer at elever kan søke seg til hvilken som helst skole i fylket. I disse fylkene er det utelukkende karakterer som avgjør hvor elevene kommer inn.

Les også: UDF-leder om ny inntaksordning:– Det er ikke til å tro

Les også: Opposisjonen lover omkamp om nasjonal inntaksordning

Andre fylker har geografiske inntaksområder som begrenser hvilke skoler elevene kan søke seg til. Noen fylker bruker det såkalte nærskoleprinsippet, som gjør at elevene må søke seg til den nærmeste skolen som har det utdanningsprogrammet (studieretning eller linje) de ønsker å gå på.

De nye nasjonale inntaksreglene til regjeringen innebærer at hvert fylke kan ha maks seks inntaksområder. Det blir fritt skolevalg, altså karakterbasert opptak, innenfor hvert inntaksområde, og fylker kan ikke lenger bruke nærskoleprinsippet.

Grøvan: Konstruert problem

De nye reglene ble diskutert i Politisk kvarter på NRK 23. juni. Blant debattantene var utdanningspolitisk talsperson for KrF, Hans Fredrik Grøvan. KrF sitter i regjering med Høyre og Venstre, men Grøvan er uenig med dem om den nye inntaksordningen.

På Politisk kvarter sa KrF-politikeren at problemet de nye retningslinjene til regjeringen skal løse, er konstruert:

– I dag er det jo faktisk sånn at mer enn 90 prosent av elevene får sitt førsteønske oppfylt. Enten de bor i Trøndelag eller i Oslo eller på Sørlandet. Så problemet er jo faktisk konstruert.

Stemmer det at mer enn 90 prosent av elevene i videregående skole får førsteønsket sitt oppfylt? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Dette sier tallene

Grøvan viser til en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) når han blir bedt om å dokumentere påstanden. Rapporten er fra 2019 og handler om hvordan fylkeskommunene dimensjonerer videregående opplæring.

I rapporten står det at:

– Rundt 90 prosent av søkerne får sitt førstevalg av utdanningsprogram innfridd.

KrF-politikeren viser også til en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som dokumentasjon.

– SSB viser til at de elevene som startet i Vg1 i perioden 2010–2013, fikk nesten 88 prosent innfridd sitt førsteønske om utdanningsprogram. Fordelt etter utdanningsprogram ser vi at en større andel søkere på studieforberedende enn på yrkesfag kommer inn der de aller helst vil, henholdsvis 91 og 85 prosent, skriver Grøvan i en e-post til Faktisk.no.

Tallene Grøvan viser til gjelder andelen som fikk innfridd førstevalget sitt for utdanningsprogram, altså det som før het studieretning eller linje. Analysen til SSB tar imidlertid også for seg hvor mange som kom inn på skolen de helst ville gå på.

Av elevene som startet i Vg1 i perioden 2010–2013, fikk 82 prosent oppfylt førsteønsket om skole. En noe mindre andel, 76 prosent, fikk innfridd førsteønsket om både utdanningsprogram og skole.

For årene etter 2013, er det bare tilgjengelig statistikk for hvor stor andel som kom inn på det utdanningsprogrammet de helst ville. I perioden 2014–2020 har andelen som fikk førsteønsket sitt oppfylt etter førsteinntaket til offentlige skoler, ligget på mellom 85 og 86 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratet .

I 2020 fikk 85 prosent av elevene tilbud om førsteønsket sitt etter første inntaksrunde. Andelen som fikk oppfylt førsteønsket sitt var høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Det var også en lavere andel som fikk førsteønsket sitt oppfylt på Vg1 sammenlignet med Vg2 og Vg3.

Private skoler har ikke plikt til å rapportere til Utdanningsdirektoratet og er derfor ikke med i statistikken.

Utdanningsdirektoratet har ikke tall på hvor mange som får oppfylt førsteønsket sitt etter at andre- og tredjeinntaket til videregående skole er gjennomført.

SSB har imidlertid tall på hvor mange som begynte på videregående skole på høsten etter å ha fått innfridd førsteønsket sitt eller et lavere ønske. Søkere som ikke startet på skolen fordi de ikke kom inn på førsteønsket sitt, er altså ikke med i denne statistikken.

Ifølge disse tallene hadde 91 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2020 fått innfridd sitt førsteønske av utdanningsprogram. Også her var andelen høyere for elever på studieforberedende enn på yrkesfag, og på Vg2 og Vg3 sammenlignet med Vg1.

Elever som ikke har søkt om opptak gjennom søkerportalen VIGO, er etter råd fra SSB utelatt i beregningen av andelen som begynte på førsteønsket sitt. Dette er hovedsakelig elever som er tatt inn gjennom voksenopplæring og elever på private skoler.

Hans Fredrik Grøvan hevdet at «mer enn 90 prosent av elevene får sitt førsteønske oppfylt». Ser man på Utdanningsdirektoratets tall etter førsteinntaket, overdrev han litt. Disse tallene viser at mellom 85 og 86 prosent av elevene får førsteønsket sitt oppfylt.

Hvis man bruker SSBs tall som viser hvor mange elever som faktisk startet på førsteønsket sitt på videregående, er bildet litt annerledes. Da blir andelen som fikk førsteønsket sitt oppfylt høsten 2020, 91 prosent.

Avhengig av hvilke tall man legger til grunn, kan man altså si at Grøvan enten overdrev litt eller at påstanden hans var helt riktig.