Uteskole må inn i lærerutdanningen

Regjeringen vil snu studentflukten fra lærerutdanningen, og gjøre elevenes skolehverdag mer praktisk, variert og undrende. For å få til det, må de åpne dørene til naturens klasserom.

Siden 2013 har lærerutdanningen havnet på bunnen av studiebarometeret som tar temperaturen på hvor fornøyde studentene er med studieløpene sine. Stortinget er klar over problemet og har enstemmig vedtatt at praksisen i lærerutdanningene må bli mer variert. Dette er bakteppet når regjeringen nå ber om innspill til en ny stortingsmelding, som skal gjøre elevenes skolehverdag mer «praktisk, variert og undrende».

Det å utdanne alle lærere i Norge til å bli trygge på bruk av uteskole, vil både sikre elevene variasjon i undervisningen og utruste lærerne med en mer praktisk rettet utdanning. Det vil også gi lærerne kompetanse på tilpasset opplæring, motivasjon, gruppeprosesser og ledelse.

«Praksissjokket»

En ting jeg husker fra min egen tid som lærerstudent, er nettopp mangelen på variasjon og praktiske tilnærminger. Pedagogikkfaget som fulgte oss i tre år, var teoritungt og hadde lite kontakt med praksisperiodene ute i skolene. «Praksissjokket» var et begrep som ga en mørk gjenklang i gangene på Landås. Det ble visket om at de som gikk ut i lærerjobben etter endt studie, var lite forberedt på arbeidshverdagen som møtte dem.

Det begynner å nærme seg to tiår siden min egen studietid. Dagens studenter ser likevel ut til å stri med det samme som vi gjorde. Utdanningsforbundets studentorganisasjon uttalte nylig at de nettopp ønsker seg en praksis som går utover bare klasseromsundervisning.

Må tørre å ta undervisningen ut av klasserommet

Ved å bruke naturen som læringsarena kan man skape en skolehverdag som er både aktiv, praktisk og undrende for elevene, og motiverende for lærerne. Det gir både god faglig og sosial læring, letter relasjonsarbeidet og gir dybdelæring i en autentisk kontekst, med en tydelig sammenheng mellom teori og praksis.

Vi må tørre å ta undervisningen ut av klasserommet for å berike undervisningen gjennom flere læringsarenaer og med et vidt spekter av læringsmetoder. Stortinget må være førende gjennom sitt arbeid med stortingsmeldingen, og sørge for at opplæring i uteskole blir en naturlig del av lærerutdanningen. Dette må følges opp av skolelederne, som må sørge for at lærerne får verktøyene de trenger for drive undervisningen.

Friluftslivsorganisasjonene står klare

Der mangelen på offentlige midler setter en stopper for nettopp det Stortinget etterspør, står friluftslivets organisasjoner klare til å samarbeide med universiteter og høyskoler for å styrke lærerutdanningen.

Les også: Lærerstudentene er minst fornøyde med utdanningen – nok en gang

De frivillige friluftslivsorganisasjonene, med til sammen 5000 lag og foreninger over hele landet, har spisskompetanse på lederutvikling, motivasjonsfremmede gruppeledelse og tilrettelegging av læringsaktiviteter. Vi kan, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, kurse studentene i bruk av naturen som læringsarena, relasjonsarbeid, aktive læringsmetoder og gi dem ferdighetene til å benytte de fantastiske læringsressursene naturen kan tilby.

Friluftslivsorganisasjonene står klare til å hjelpe regjeringen med å løfte lærerutdanningen, og vil bidra til å snu studentflukten fra læreryrket. Vi tror det samarbeidet til syvende og sist kommer elevene til gode.