Skolefraværsteamet i Tønsberg svarer oss den 28. juni med sitt debattinnlegg «Ingen enkle løsninger når barn ikke er på skolen». Vi setter pris på å få svar for det er viktig med åpne debatter i et demokratisk samfunn. Det er bra at Skolefraværsteamet lytter og gjør endringer.
Vi ser imidlertid fortsatt at nyere norsk forskning som viser at ufrivillig skolefravær utvikles grunnet skolerelaterte faktorer, neglisjeres.
For at vi skal vite hvilken gruppe barn vi diskuterer, så må vi først være tydelig på at forskningsfeltet «skolevegring/ufrivillig skolefravær» representeres av to fagmiljøer i Norge; Læringsmiljøsenteret i Stavanger representeres av Trude Havik, som har forsket på fravær, der årsaken til fraværet kan ha mange ulike grunner, som for eksempel skulk, foreldrestyrt fravær, sykdom, men også når barn engster seg for skolen.
Les også: Hurra for løvemødre som brøler!
Les også: Skolen må tilpasse seg barnet, og ikke omvendt!
Professor Marie-Lisbet Amundsen og hennes forskningsgruppe fra Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på skolevegring/ufrivillig skolefravær. Det vil si barn som vil gå på skolen, men som engster seg så mye at de ikke får til å være der, fordi de opplever skolen som utrygg. Årsaker kan for eksempel være mobbing, mangel på tilrettelegging, mangel på gode relasjoner på skolen.
Hvis barn skal få riktige tiltak i skolen eller hos det kommunale støtteapparatet, så må man være klar over hvilken gruppe barn man snakker om. Meget forenklet sagt, så må man tydeliggjøre om man snakker om skulk eller ufrivillig skolefravær. Er Ola borte fra skolen fordi at han heller vil spille tennis med sin kompis, eller er han hjemme fra skolen fordi han er redd for å være der? Vi foreldre oppfatter nemlig at mange fagpersoner ikke skjønner dette.
Skolefraværsforskning har hatt en slagside mot å forklare årsakene til det ufrivillige skolefraværet ut fra eleven eller familien. Nyeste forskningen flytter årsaken til det ufrivillige skolefraværet til skolesystemet og manglende oppfyllelse av elevenes rettigheter.
Les også: Skolevegring fristilt fra skyld og skam
At veilederen i Tønsberg og andre kommuner har lite fokus på skolerelaterte faktorer, opplever vi som et uttrykk for utdaterte holdninger. Er det ansvarsfraskrivelse fra kommunene som ikke gjør et godt nok arbeid med læringsmiljø? Den nyeste forskningen om ufrivillig skolefravær viser at 85% av barna sier de er utrygge på skolen. Er det bevisst at Skolefraværsteamet blander hummer og kanari ved å tåkelegge denne problemstillingen?
Mange foreldre har sluttet å bruke begrepet skolevegring, og i stedet bruker vi begrepet ufrivillig skolefravær. Det er fordi barnet vil på skolen, men engster seg så mye at det ikke klarer å komme på skolen. Fraværet er ufrivillig, og en reaksjon på ekskluderende faktorer i skoler som: manglende mestring, mangel på venner, mangel på tilrettelegging eller mobbing.
At veilederen i Tønsberg og andre kommuner har lite fokus på skolerelaterte faktorer, opplever vi som et uttrykk for utdaterte holdninger.
Professor Amundsen, Geir Møller og Anne Kielland viser i forskningsartikkelen «School refusal and school-related differences among students with and without diagnoses» at minst 40% av barna som har utviklet ufrivillig skolefravær har en nevrodiagnose som ADHD, Autisme og/eller Tourettes. Skolefraværsteamet i Tønsberg kommune skriver: “I Norge er det Ingul og Havik som er de som har forsket mest på tematikken og vi opplever de som nyansert i møte med kompleksiteten”?
Hvordan kan et skolefraværsteam mene at Havik er “nyansert i møte med kompleksiteten”?
Havik selv sier i en podkast at hun ikke kan noe om diagnoser, og nyeste forskningen viser at 75% av barna som har utviklet ufrivillig skolefravær har en nevro- eller angstdiagnose. At mange nevrodivergente barn har utfordringer med læringsmiljøet og skolerelaterte faktorer bekreftes også av Statped ved seniorrådgiver Maren Johanne Nordby og seniorrådgiver Kristine Damsgaard. Ellen Kathrine Munkhagens forskning viser at 50% av autistiske barn har utviklet ufrivillig skolefravær.
Les også: Skal finne ut hvor mange barn som er borte fra skolen
Det er fint at skolefraværsteamet ser at veilederen underkommuniserer den alvorlige skolerelaterte faktoren mobbing: «Vi burde helt klart fått dette bedre frem i veilederen som en forutsetning for alt arbeid knyttet til skolefravær.» Dessverre får teamet ikke med seg hele poenget. Mobbing er EN skolerelatert faktor, og det er flere ekskluderende faktorer som er nært knyttet opp mot at barn utvikler skolefravær.
For nevrodivergente barn (ADHD, Autisme og Tourettes), så er for eksempel tilpasninger i form av spesialpedagogikk i skolen ofte viktige. Vi vet også fra flere rapporter og Statsforvalterens statistikk at spesialpedagogiske tiltak ikke fungerer slik de burde. Elevenes rettigheter ivaretas ikke! At et barn over lang tid ikke får tilrettelegging kan skape mangel på mestringsopplevelse og utrygghet, som i sin tur leder til ufrivillig skolefravær.
Skolen har ansvaret for å skape et godt og trygt skolemiljø. Av de barna som har utviklet ufrivillig skolefravær så har 40% ikke noen venner på skolen, og halvparten har ikke noen gode relasjoner til de voksne på skolen. Hva det gjelder mobbing så er det nesten 60% som har vært eller blir mobbet på skolen. Kan det bli et godt og trygt læringsmiljø når så mange barn står utenfor det som skal være et “inkluderende læringsmiljø?”
I flere av disse veilederne for skolefravær har man en tiltakstrapp, der barnevernet står nevnt. Denne ser vi nå er tatt bort i veilederen i Tønsberg, men barnevernet står fortsatt nevnt. Når bekymringsmeldinger sendes oppretter barnevernet undersøkelser i hjemmet som ofte går opptil 3 måneder, der familiene blir kryssforhørt og studert. Barnevernet går imidlertid ikke inn på skolene og vurderer læringsmiljøet på skolen, når det er skolen som er problemet. Et spørsmål er barnevernets rolle i saker som handler om ufrivillig skolefravær, har de noe der å gjøre når problemet ligger på skolen og ikke hjemme?
Vi er også kjent med skole som brukte konsekvent bekymringsmeldinger mot foreldre som ble kritiske til skolen. Vi vet at mange skoler og PP-tjenester bryter taushetsplikt og melder foreldre til barnevernet, ofte med begrunnelsen at man er “bekymret for fraværet”, et fravær som er skapt av skolen selv.
I mange veiledere, også i Tønsberg kommune står det: “Foresatte må være tydelige på at det beste for barnet er å gå på skolen hver dag selv om det er vanskelig”. Vi er uenige i dette. Dette uttrykker en bagatellisering av våre barns alvorlige helsemessige utfordringer forårsaket av mobbing eller mangel på tilrettelegging.
Hvis en skole utsetter et barn for offentlig omsorgssvikt, så er det foreldres ansvar å gripe inn. Vi kan ikke la et barn gå på en skole som ikke klarer å skape et trygt skolemiljø, og tillater at barn blir utsatt for psykisk og/eller fysisk mishandling, og grove krenkelser.
Forstår skolevegringsteamet egentlig at skolerelaterte faktorer er den grunnleggende årsaken til utviklingen av ufrivillig skolefravær?
For barn som har utviklet ufrivillig skolefravær er sommerferien en kjærkommen pause. Disse elevene senker skuldrene sine og blomstrer. De har ferie som alle andre! Mange kjenner ikke da på utenforskapet med å ikke mestre skolen. Men sommeren går fort og det haster å forbedre disse veilederne.
