Gøril Brataas skal forske på norskundervisningen.
Gøril Brataas skal forske på norskundervisningen.

Forsker på norskundervisning:
Skal filme lærerstudenter ute i praksis

Norsklærer Gøril Brataas (36) har blitt forsker etter ti år som lærer i videregående, men klasserommet er fortsatt viktig for henne. Nå legger hun feltstudiene sine nettopp dit.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg hadde en 20 prosent stilling i videregående i fjor, i tillegg til fulltidsjobb i lærerutdanningen. Det ble litt hektisk, sier Brataas.

I ett år har Gøril Brataas vært stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Prosjektet hennes er å se på klasseromsundervisning i norskfaget. Egentlig skulle feltstudiene vært unnagjort i vår, men på grunn av koronasituasjonen er de utsatt til denne høsten. Da skal hun blant annet filme lærerstudenter som er ute i praksis.

Gøril Brataas.
Gøril Brataas.

– Ja, det er en del av datamaterialet mitt. En av tingene jeg skal se på er hvordan de gir tilbakemeldinger til elevene. Skal elevene utvikle seg er det å gi gode tilbakemeldinger underveis et viktig kriterium, sier Brataas.

Filmer undervisningen

Seks lærerstudenter skal filmes under praksisperioden mens de underviser. Filmene skal deretter benyttes i veiledningssamtaler med praksisveilederne.

– I tillegg skal jeg intervjue studentene og praksislærerne. Hensikten med prosjektet er å samarbeide med praksisveilederne om å følge opp noen undervisningspraksiser som lærerstudentene har jobbet med på campus, samt utforske hvordan video fra studentenes egen undervisning kan benyttes i veiledningen , forteller Brataas.

Studentene skal særlig ha fokus på hvordan de kan støtte elevenes læring i norskfaget. De skal øve seg på å gi muntlige tilbakemeldinger og på å synliggjøre og modellere strategier som elevene selv kan anvende i arbeidet med faget. Videoene skal først brukes av praksisveilederne som en del av veiledningen av studentene.

– I starten skal jeg være med mye. Det er viktig at det legges opp slik at det oppleves som nyttig, så det kan godt hende vi må justere noe underveis. Jeg pleier å si til mine studenter at den perfekte timen finnes ikke. En bør derfor reflektere i etterkant, rose seg selv for det man fikk til, men også reflektere over hva man kan gjøre annerledes neste gang. VI håper at det å kunne se video av egen undervisning skal gi lærerstudenene et trygt rom for refleksjon.

Gøril Brataas underviser også kommende lærere. Hun forsker 75 prosent av tiden og underviser 25 prosent.

– Jeg er glad i å undervise, det gir så mye energi tilbake til meg selv. Jeg kunne godt ha tenkt meg å fortsette med både forskning og undervisning også i fremtiden. Jeg trives så godt med begge deler, forteller hun.

Undervisningspris

Før jul fikk Brataas Det utdanningsvitenskapelige fakultets undervisningspris for sin evne til å formidle norsk fagdidaktikk på en måte som engasjerer og inspirerer til refleksjon.

Studentene fremhever prisvinnerens oversikt over fagfeltet og hennes evne til å formidle norsk fagdidaktikk på en måte som engasjerer og inspirerer til refleksjon. De fremhever også hennes svært gode tilbakemeldinger på skriftlige og muntlige arbeider.

– Ble du overrasket?

– Det var veldig gøy. Det at studentene oppgir at de setter pris på gode tilbakemeldinger viser at det er viktig for alle, sier hun.

En glad prisvinner i desember i fjor.
En glad prisvinner i desember i fjor.

I begrunnelsen stod det også at Brataas gjennom variert metodebruk skaper en differensiert undervisning og at hun gjennom egen rolleutøvelse og metodebruk aktivt bidrar til sosial integrasjon og forbedret sosialt miljø for studentene på studiet

Ti timer norsk i uka

Da Brataas begynt som norsklærer hadde hun en påbyggingsklasse, som skulle ha ti timer norsk i uka.

– Variasjon er viktig uansett hvor mange timer norsk en har i uka, og en skal ikke være redd for å prøve ut nye undervisningsopplegg. En må også huske på å sette ord på hvorfor elevene skal lære det de skal igjennom og hvorfor det er viktig, sier norsklæreren.

Nå når hun har begynt å forske synes hun det er spennende å se hvordan forskningen overføres til klasserommet.

– Jeg nyter godt av erfaring fra de mange dyktige forskerne rundt meg. Mitt prosjekt er en del av et større forskningsprosjekt som undersøker hvordan video kan brukes et verktøy i lærerutdanningen.

Alltid på jobb

Hun synes også det er et privilegium å kunne besøke sine egne studenter når de er ute i praksis.

– Ofte ser en for eksempel en kronikk eller et teaterstykke som en kan bruke i undervisningen. Nyheter som skjer er også nyttige å ta inn i undervisningen. Jeg tror mange norsklærere er flinke til å aktualisere faget for elevene på denne måten, sier hun.

Hennes råd er også å gi elevene tilbakemeldinger underveis.

– Det er nok mange lærere som bruker mye tid på å gi grundige tilbakemeldinger på tekster som er levert inn og ikke skal bearbeides videre. Mange elever ser da bare på karakteren. En del lærere har derfor begynt å gi bare tilbakemeldinger, og ikke karakter før ved halvårsvurderingen. Det tror jeg er et godt grep. Det er også veldig viktig at elevene får tilbakemeldinger mens de jobber med teksten, sånn at de kan forbedre den der og da.

Brataas forteller at hun gleder seg til å forske de neste årene.

- Men det kan godt hende at jeg tar en tur innom klasserommet igjen også, sier forskeren som betegner seg selv som en skikkelig "norsklærernerd".