En gjennomgang av eksisterende forskning på og om norske lærere, konkluderer med at forskningen ikke dekker alle sider ved lærerrollen. Arkivfoto: Bo Mathisen
En gjennomgang av eksisterende forskning på og om norske lærere, konkluderer med at forskningen ikke dekker alle sider ved lærerrollen. Arkivfoto: Bo Mathisen

– Det finnes lite forskning om lærerrollen sett fra lærernes egen synsvinkel

En gjennomgang av eksisterende forskning på og om norske lærere, konkluderer med at forskningen ikke dekker alle sider ved lærerrollen.

  • Thomas Dahl, professor (leder), NTNU
  • Kåre Heggen, professor, Høgskolen i Volda
  • Lise Iversen Kulbrandstad, professor, Høgskolen i Hedmark
  • Torunn Lauvdal, rektor, Universitetet i Agder
  • Kjell G. Salvanes, professor, Norges Handelshøyskole
  • Kaare Skagen, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Siw Skrøvset, dosent, Universitetet i Tromsø
  • Fredrik W. Thue, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Berit Askling, professor emerita, Göteborgs universitet
  • Lars Qvortrup, professor, Aalborg universitet
  • Sølvi Mausethagen, førsteamanuensis (sekretær), Høgskolen i Oslo og Akershus

 

I referansegruppa sitter representanter fra Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes Landsforbund, KS, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, Pedagogstudentene og Foreldreutvalget for grunnopplæringen

Mandatet for ekspertgruppa om lærerrollen:

www.regjeringen.no/contentassets/4a979b8f7ab2446e85e12f9d52d3133b/mandat-for-ekspertgruppen-om-larerrollen.pdf

 

– Vi ble overrasket over at det finnes så lite forskning om lærerrollen sett fra lærernes egen synsvinkel, sier førsteamanuensis Sølvi Mausethagen.

I fjor satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ned en ekspertgruppe som skal se nærmere på lærerrollen. Bakgrunnen for det var lærerstreiken i 2014, som viste at aktørene i Skole-Norge hadde ulike perspektiv på hva lærerrollen er.

Ekspertgruppa som Mausethagen er sekretær for, skal beskrive læreryrket i Norge og foreslå grep som kan styrke lærerrollen.

 

Lite lærerforskning

Ekspertgruppa har, sammen med en referansegruppe med representanter fra relevante interessegrupper, systematisk gått gjennom den eksisterende forskningen på og om norske lærere. Konklusjonen er at forskningen ikke dekker alle sider ved lærerrollen. Eksisterende forskning er i stor grad knyttet til skolepolitikk. Et typisk eksempel er forskningen rundt reformen Kunnskapsløftet. Den ser på hvordan skolene og lærerne setter reformen ut i livet.

Forskningen som mangler, er den som tar for seg lærernes egen selvforståelse og som undersøker læreryrket som profesjon.

– Vi håpet at forskningen skulle gi oss forståelse for lærerrollen sett fra lærerens eget ståsted, sier Thomas Dahl, leder av ekspertgruppa og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Det håpet ble altså ikke innfridd. Ikke nok med det: De fant også ut at det samme gjaldt skoleledelsen. Det finnes lite forskning om lærer- og skolelederrollen med utgangspunkt i skoleledelsens ståsted.

Dahl har ikke noe enkelt svar på hvorfor norsk skoleforskning i all hovedsak ser lærerne utenfra og mangler synsvinkelen til dem som jobber i skoleverket.

Noe av årsaken kan være penger, altså hvilken forskning som får tildelt forskningsmidler. Noe av den eksisterende oppdragsforskningen er evalueringsforskning som ser på hvordan politiske vedtak følges opp. Det forklarer forskningen rundt Kunnskapsløftet, men det forklarer ikke hvorfor så få doktorgradsoppgaver og masteroppgaver handler om lærerne fra lærernes synsvinkel.

– Etnografiske studier er det lite av. Forskere kunne for eksempel vært på skolene over lengre tid. Da hadde vi kommet nærmere lærerens opplevelser og hva de gjør, sier Mausethagen.

 

Forsker selv

For å fylle noe av dette kunnskapshullet satte ekspertgruppa i gang sin egen undersøkelse. Målet var å belyse lærerrollen, sett fra lærerens eget ståsted.

– Vi valgte ut tre kommuner og to fylkeskommuner til undersøkelsen, sier Mausethagen.

Kvalitative intervju ble valgt som metode for innsamling av data. Sammen med Silje Maria Tellmann ved Nordisk institutt for studier av Innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har Mausethagen og flere i ekspertgruppas sekretariat intervjuet mer enn 80 personer, inkludert lærere, rektorer og ansvarlige på kommunenivå.

Undersøkelsen skulle gjennomføres i ulike typer kommuner og skoler for å få fram et mangfold. De utvalgte skolene befinner seg i både store og små kommuner. Både barneskoler, ungdomskoler og videregående skoler, inkludert yrkesfag, er representert (men anonymisert, red. anm.).

Deltakerne i intervjuene svarte på mange spørsmål rundt lærerrollen. Spørsmålene tok for seg blant annet deres syn på lærerrollen, hva de ser som framtidens lærerrolle, om undervisningspraksis på deres skole, hvordan de opplever eget handlingsrom, hvordan samarbeidet er mellom lærere på skolen, hvilke kunnskapskilder de bruker, hva de synes om lærerutdanningen, og hva de liker best og minst med det å være lærer.

– Vi møtte mye velvilje. Både lærere, rektorer og ansvarlige på kommunenivå er opptatt av at deres syn på egen rolle kommer fram, sier Mausethagen.

 

Anbefalinger ferdige i august

Ekspertgruppa er i analysefasen av arbeidet. I april gjennomfører den et skriveseminar, med tanke på å utarbeide et utkast til rapport. Dette utkastet vil diskuteres med referansegruppa under et eget møte i april. Endelig rapport foreligger imidlertid først 15. august.

– Vi skal ha grovbildet klart i løpet av april. Anbefalingene våre må vi jobbe mer med utover våren, sier Dahl.

Kunnskapsministerens håp er at ekspertgruppas forlag vil stimulere til nytenking.

Dahl tror ett tiltak det vil være stor enighet om i gruppa, er at lærerens profesjonelle utvikling må styrkes. Hvordan kan det være flere svar på. Kurs og etterutdanning er ikke eneste mulighet. Faglig egenutvikling, både individuelt og kollektivt i skolen og blant fagfeller, kan være like aktuelt.

– Det kan være at lærerne har behov for bedre forsknings- og utviklingskompetanse, slik at de selv kan drive eget utviklingsarbeid, tror Dahl.

Powered by Labrador CMS