Simon Malkenes reagerer sterkt på dommen som gjør svenske skoleresultater til forretningshemmeligheter.
Simon Malkenes reagerer sterkt på dommen som gjør svenske skoleresultater til forretningshemmeligheter.

Malkenes: Kritisk til at svensk skoleinformasjon lukkes

– Det vi ser nå i Sverige, er ikke en debatt for eller mot den nyliberale konkurranseskolen. Det er en ekstremvariant som viser at den «friheten» markedet gir, også har udemokratiske trekk, sier Malkenes.

Publisert Sist oppdatert

Fredag kom en dom i svensk Lagmannrett som sier at statistikk og karakterresultater for friskolene fra 1. september er å betrakte som forretningshemmeligheter. Siden private og offentlige skoler skal likebehandles, vil Skolverket også hemmeligholde statistikk og resultater fra de offentlige skolene.

Konsekvensene kom som et sjokk på skolefolk og forskere i Sverige.

I 2019 var det 30 år siden Sverige innførte et system med fritt skolevalg både i grunnskolene og i videregående skoler. Deretter vedtok den borgerlige regjeringen fri etableringsrett for friskoler med full kommunal finansiering, der pengene følger eleven og eierne kan ta ut utbytte.

Disse politiske vedtakene har gjort svensk skole til den mest markedsstyrte i verden.

Den ferske dommen vekker reaksjoner. Hverken Høyres stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde eller doktorgradsstipendiat og fagbokforfatter Simon Malkenes mener hemmelighold er veien å gå. Malkenes er også medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet, men understreker at han uttaler seg som privatperson.

– Jeg har stor forståelse for de sterke reaksjonene som dommen har ført til i Sverige. Det er ikke en privatsak om elever får den opplæringen de har krav på, sier Tybring-Gjedde.

Malkenes mener det som har skjedd er alvorlig for svensk skole: – Slik jeg forstår dommen, setter den hensynet til konkurransekraft på skolemarkedet først. Andre viktige samfunnshensyn, som likeverdighet i opplæringen og demokratisk kontroll med utdanningssystemet, er satt til side.

– Kan misbrukes

Malkenes ser både utfordringer og fordeler med åpenhet om skolestatistikk og resultater.

– Historisk er offentliggjøring av resultater, eller «åpenhet» som de troende kaller det, blitt en del av det skolemarkedet såkalt fritt skolevalg bygger på. «Åpenheten» skal gjøre det mulig for elevkunden og foreldrene å velge en «god» skole på bakgrunn av resultater. I et slikt system kan statistikk og resultater fra både private og offentlige skoler misbrukes politisk, sier han.

– På hvilken måte?

– For eksempel med utdanningsøkonomisk tallmagi som skolebidragsindikatorer, samt en politikk der en «benchmarker» – eller henger ut og straffer – skoler og kommuner som havner nederst på rangeringslisten. Høyre har foreslått at kommunene som gjør det dårligst skal under statlig kontroll, sier han, men legger til:

– Samtidig har offentlig statistikk og resultater bidratt til å vise hvordan såkalt fritt skolevalg forsterker segregeringen og forskjellene mellom skoler. Forskere har vist hvordan slike politiske styringsverktøy truer skolens overordnede mål om en likeverdig opplæring for alle elever.

Karakterinflasjon

– Den svenske samfunnsøkonomen Jonas Vlachos, som er professor ved Universitetet i Stockholm, avdekket i 2018 karakterinflasjon på svenske friskoler. Hva skjer dersom også forskere nektes innsyn i skoleresultatene?

– Vlachos undersøkelse viste hvordan konkurranse mellom skoler skaper karakterinflasjon. Det innebærer, kort fortalt, at karakterene går opp uten at elevenes faktiske kunnskaper gjør det. Når eleven blir kunde, oppstår inflasjonen ved at skoler bruker de gode karakterresultatene som konkurransefortrinn, sier Malkenes.

Han viser til at både SSB og Kommunerevisjonen i Oslo har gjort lignende funn i Norge. Dette har han omtalt i boken sin «Bak fasaden i Osloskolen».

– Når en svensk domstol har slått fast at karakterresultater skal anses som forretningshemmeligheter, blir det umulig å finne ut om det svenskene kaller «glädjebetyg» faktisk settes, sier Malkenes.

Da ledelsen ved en av de svenske friskolene deltok i en avisdebatt med Jonas Vlachos i etterkant av at hans resultater ble publisert, forsøkte de å avkrefte funnene hans. Men da Skolverket foretok en lignende karakterundersøkelse blant ungdomstrinnselever i Karlstad, gjorde de lignende funn. Blant elevene på niende trinn, som gikk ut av skolen våren 2018, oppnådde 63 prosent av elevene bedre resultater på nasjonale prøver enn på eksamen. Det samme gjaldt kun 33 prosent av elevene på de kommunale skolene.

En god nyhet?

– Utdanningsforbundet er kritisk til å offentliggjøre karakterresultater på skolenivå, siden denne typen statistikk medfører at media bruker resultatene til å rangere skoler. Kan bestemmelsen om å hemmeligholde resultatene være en god nyhet?

– Det er todelt. I Norge har debatten om «åpenhet om resultater» vært en del av en større debatt om markedstenkning i skolen. Tidligere utdanningsminister for Høyre, Kristin Clemet, var en viktig pådriver for åpenhet om skoleresultater både i private og offentlige skoler. Høyre er fortsatt opptatt av det, sier Malkenes.

– Men er du uenig i at åpenhet om resultater er viktig?

– Åpenhet om resultater, på engelsk kalt «transparency», er sammen med «accountability», som betyr resultatansvar på kommune- og skolenivå, og «school choice», såkalt fritt skolevalg, er den hellige nyliberale treenigheten i skolepolitikken. Åpenhet i den sammenhengen er ideologisk ladet og underslår konsekvensene av offentliggjøringen. Resultater og statistikk er viktig for forskning og forståelse av skolen. Men når Høyre vil ha skolebidragsindikatorer helt ned i 1-4 trinn, samtidig som de vil gripe inn overfor skoler og kommuner som ligger nederst på resultatlisten, da lager politikken en skole jeg mener ikke er til barnas beste, sier Malkenes.

– Tror du Norge kan følge i Sveriges fotspor etter svensk Lagmannsretts dom?

– Nei, jeg tror og håper Norge velger bort marked og konkurranse i fremtidens skole.

– Forstår reaksjonene

Høyre–politiker Mathilde Tybring–Gjedde bekrefter at hun er for åpenhet om skoleresultater både i offentlige og private skoler.

– Det er ikke en privatsak om elever får den opplæringen de har krav på, sier Mathilde Tybring-Gjedde.
– Det er ikke en privatsak om elever får den opplæringen de har krav på, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

– Jeg mener åpenhet er helt nødvendig for å sikre at elevene får den opplæringen de har krav på. For å styrke kvaliteten i skolen, trenger skolen et kritisk blikk på egen praksis. Man trenger å høste erfaringer fra andre skoler og kommuner, og man trenger politikere som kan stilles til ansvar for sine prioriteringer, sier Tybring–Gjedde, som er medlem av Utdannings– og forskningskomiteen på Stortinget.

Dette lar seg ikke gjennomføre dersom informasjonen hemmeligholdes, mener hun.

– Hva tenker du om de svenske reaksjonene på dommen i Lagmannsretten?

– Jeg har stor forståelse for de sterke reaksjonene som dommen har ført til i Sverige. Det er ikke en privatsak om elever får den opplæringen de har krav på. Åpenhet om svarene på elevundersøkelsen, resultater fra nasjonale prøver på skolenivå, eksamensresultater, grunnskolepoeng og tall på kvalifiserte lærere er informasjon myndighetene og politikere må ha for å kunne følge opp elevene med ressurser og kompetanse, sier hun.