Barn og foreldre må bli hørt om nettbrett

Debatt: Når barna får med seg et nettbrett hjem, kastes et stort ansvar over på dem og foreldrene.

Publisert

Vi må la barn og foreldre bli hørt, slik at vi får vite mer om hvordan vi kan lære de yngste barna å bruke nettbrett på positiv, trygg og ansvarlig måte.

I innlegget Nettbrett i skolen er ikke et ubetinget gode skriver Afshan Rafiq og Elisabeth Isachsen Rye-Florentz at Oslo Høyre har foreslått for programkomiteen i Høyre at man må «kartlegge og evaluere bruk av digitale verktøy, som nettbrett, for å måle effekten av bruken av disse.» De mener vi må få mer kunnskap om læringsutbytte for de yngste, de peker på skjermbruk og sosiale ulikheter og de stiller et viktig spørsmål: Om egne nettbrett til de yngste barna fremmer digital kompetanse?

Vi støtter forslaget om å kartlegge og evaluere bruken av nettbrett i skolen. For å bidra til at alle barn skal få oppfylt retten til god utdanning og for å hindre at utdeling av nettbrett til de yngste elevene forsterker sosiale ulikheter, må vi også lytte til barn og deres foreldre.

Digitale ulikheter

Nettbrett kan gi elever positive muligheter for mer variert undervisning, mer aktiv læring, og det kan også gi trygghet ved at barn får tilgang til informasjon. Det er viktig at en kartlegging og evaluering av bruken av nettbrett til de yngste elevene, synliggjør hvilke fordeler og ulemper bruk av nettbrett har i praksis og hvilke forskjeller som finnes med tanke på hvordan skoler og kommuner tilrettelegger for god bruk i undervisningen blant de yngste elevene.

Det er ikke bare bruken av nettbrett i skoletiden som er avgjørende for at alle barn skal ha like gode muligheter for god læring og positiv bruk, uavhengig av sin bakgrunn. Å gi nettbrett til de yngste elevene griper inn i barnas liv, og inn i familienes sfære, fordi barna får et nettbrett før foreldre flest har gitt barna sin første mobil. Det kaster et stort ansvar over på barna selv og deres foreldre.

Det er store forskjeller mellom foreldres forutsetninger for å veilede til positiv bruk, til å orientere seg i alle de ulike plattformene og til å veilede barna, og til å sette rammer for og å lære barn å håndtere farer som overbruk av avhengighetsskapende tjenester og eksponering for skadelig og skremmende innhold. 

Involver barna og foreldre

Oppmerksomheten må derfor rettes på konsekvensene av å gi yngre elever egne nettbrett for barna og deres foreldre. Det trengs mer kunnskap fra barna selv om hvordan de opplever læringen, på godt og på vondt. Erfarer barna at de voksne gir dem den støtten og veiledningen de har behov for? Hvordan tolker barna all informasjonen og inntrykkene og mulig skremmende opplevelser? Hvordan går bruken av nettbrettet utover andre ting de liker å gjøre, og ikke minst hvordan erfarer barna selv foreldrenes holdninger til nettbrettet?

Hvordan stiller foreldrene seg til å få ansvaret for at barna skal ha egne nettbrett?

Samtidig må vi innhente kunnskap fra foreldrene. Hvordan stiller foreldrene seg til å få ansvaret for at barna skal ha egne nettbrett? Hvordan opplever de samarbeidet med skolen om bruken? Hva opplever de opplever er problematisk, og hva mener de er bra? Vi må stille spørsmål om hvordan de opplever mulighetene for å følge med på og å sette rammer for hva barna gjør på nettbrettet både av skolearbeid og annet.

Kunnskap fra barn og foreldre er viktig. Dette er viktig for å vite hvordan vi gir foreldreveiledning som tar høyde for at foreldre har ulike forutsetninger for å sette rammer og gi veiledning for barns bruk av sitt eget nettbrett, både til lekser og til eget bruk.

Får vi til dette, i kombinasjon med forskning om hvordan nettbrett fungerer i klasserommet, får vi bedre muligheter for at alle barn skal få mest mulig ut av nettbrettet, og for at nettbrett ikke bidrar til å forsterke sosiale ulikheter.