Leder i Utdanningsforbundet Troms, Thomas Nordgård (bildet) og påtroppende leder i Finnmark, Arnt Holger Jensen er bekymret for skolestrukturen når Troms og Finnmark blir et fylke. Foto: Tom-Egil Jensen
Leder i Utdanningsforbundet Troms, Thomas Nordgård (bildet) og påtroppende leder i Finnmark, Arnt Holger Jensen er bekymret for skolestrukturen når Troms og Finnmark blir et fylke. Foto: Tom-Egil Jensen

Sammenslåingens pris

I øyeblikket står Troms og Finnmark fylker midt i en prosess der fylkene skal slås sammen fra og med 1.1.2020. En reform som ifølge regjeringspartiene er et historisk distriktsløft. Andre kaller det ren sentraliseringspolitikk.

Publisert

Uansett ser det nå ut til å være klart at vi får et gigantfylke med felles forvaltning og felles ressursfordeling. Samtidig har vi en mengde oppgaver som skal og må løses som før. Dette skal skje uten at tilbudet til brukerne svekkes. Fra politisk hold får vi endog høre at tilbudet skal bli bedre. På hvilken måte er det ingen som kan forklare oss.

Over hele linja jobbes det nå med å finne ut hvordan det nye fylket skal sys sammen, hvilken ledelsesstruktur man ønsker og hvilke oppgaver som skal fordeles hvor. En stor og viktig kabal som kan ha store konsekvenser for hvordan det nye fylket skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden.

Slik skal det nye storfylket bli. Illustrasjon: Utdanningsforbundet
Slik skal det nye storfylket bli. Illustrasjon: Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet i Troms og i Finnmark er selvsagt veldig spent på hvordan det hele vil utvikle seg. Som en stor fagforening som organiserer lærere i hele utdanningssektoren, og som en profesjonsorganisasjon som jobber for at våre barn- og elevers rettigheter skal følges opp i henhold til lov- og forskrift, følger vi prosessen skritt for skritt. Det vi ser gjør oss bekymret.

Når man slår sammen to så store fylker med så store avstander, sier det seg selv at å drive en helhetlig forvaltning innenfor de ulike områdene vil koste enorme summer bare i ren logistikk. Når vi i tillegg vet at man overfører flere statlige oppgaver til det nye fylket, uten at økonomiske midler følger med pakken, er det grunn til å rope varsko. Ikke engang de rene kostnadene til prosessen med sammenslåing dekkes av regjeringen. I tillegg kommer fremtidige kostnader til administrasjon og drift av nyfylket.

Om de verste spådommene slår til, vil det nye fylket allerede fra starten måtte håndtere den lite gledelige oppgaven og hente inn rundt 200 millioner over det øvrige driftsbudsjettet. Hvordan dette skal håndteres uten at det går ut over det totale tilbudet til brukerne er fullstendig uvisst.

Vi er svært bekymret for både tilbuds- og skolestruktur i det nye fylket, og det burde vel saktens flere være.