Svømmeopplæring skal også foregå ute!

Debatt: Nær alle drukninger skjer ute, to av tre skjer i nærheten av en redningsmulighet.

Publisert   Sist oppdatert

Den såkalte Fagfornyelsen ble nylig lansert av Utdanningsdirektoratet. Fra høsten 2020 skal den nye læreplanen i kroppsøving tre i kraft. I denne ligger det kompetansemål for grunnskolen i svømme- og livredningsoppæring, og den gir klare føringer på at deler av barnas svømme- og livredningsundervisning skal foregå utendørs. Hensikten er at skolene skal ha et ansvar for å gjøre elevene svømmedyktige og sørge for at de kan takle kravene som bading i sjø og vann og ferdsel i strandsonen stiller.

I fjor døde 102 personer av drukning i Norge. Nesten alle drukninger skjer utendørs.

I fjor døde 102 personer av drukning i Norge. Nesten alle drukninger skjer utendørs.

Allerede fra 2. trinn finner vi kompetansemål hvor vanntilvenning, dykking og flyting inngår, men også «øve på trygg ferdsel ved vatn og på å kunne tilkalle hjelp». Som fagpersoner innen svømming og livredningsopplæring støtter vi opp under at opplæring i vann bør starte så tidlig som mulig for å redusere forskjellene i ferdigheter mellom elevene..

Obligatorisk ferdighetsprøve i svømming

Kompetansemålene i svømme- og livredningsopplæringen ble revidert i 2015, og høsten 2017 ble en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming nedfelt i forskrift til opplæringsloven. «Obligatorisk ferdighetsprøve i svømming» består av syv øvelser, og skal bidra til vurderinger underveis som også fremmer læring og svømmedyktighet. Elevene skal være svømmedyktige i løpet av 4. trinn. Den største endringen var den konkrete definisjonen på svømmedyktighet, som den gang ble heftig diskutert.

Målet er at eleven skal: «vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land»

På 4. trinn ligger det også et mål om å «øve på trygg og sporlaus ferdsel i naturen», men det gir ingen føringer for aktiviteter i vann ute.

I løpet av 7. trinn skal elevene ha kompetanse i å; «Vurdere sikkerheit i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølvberging i vatn». Skal elevenes kompetanse i å takle farer i og ved vann hjelpe på drukningsstatistikken, må elevene kunne gjennomføre selvberging ikke bare inne, men også ute der de normalt ferdes

Kompetansen elevene skal oppnå innen utgangen av 10. trinn, gir ikke særlig rom for tolkning med tanke på hvor aktiviteten skal skje; «Forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen» (vår utheving).

Hvem har ansvaret?

Ansvaret ligger hos skoleeier og rektor. Dette er nedfelt i opplæringsloven paragraf 13 – 10. Skoleeier er i tillegg ansvarlig for at de som underviser i svømming, har tilstrekkelig kompetanse til å undervise elevene slik at de når kompetansemålene.

Hvordan står det så til i Skole-Norge? I en undersøkelse gjort av Stavanger Aftenblad kommer det fram at skolene rett og slett dropper opplæring i svømming og livredning utendørs. Av 27 spurte rektorer i Rogaland hadde ingen av deres respektive skoler svømmeopplæring ute på timeplanen (Stavanger Aftenblad 02.10.2019). En tilsvarende spørreundersøkelse andre steder i landet viser at kun to prosent av skolene øver på svømming utendørs (Waagene mfl., 2018).

Øve på reelle situasjoner

Kompetansemålene i den nye læreplanen legger opp til at elevene må få øve der kritiske situasjoner kan oppstå og på den måten gjenkjenne farene, gjøre risikovurderinger og forstå når andre har problemer.

Å øve utelukkende i et varmt basseng gir ikke barna noen virkelig forståelse av hva det vil si å komme seg til lands i kaldt vann, strøm og bølger, og med klær på kroppen. Elevene bør få opplæring i svømming og livredning i trygge omgivelser (basseng), men må i tillegg få øve på disse ferdighetene ute. Det er ute og ikke inne de aller fleste drukningsulykkene skjer.

Behov for etter- og videreutdanning i svømming og livredning

En undersøkelse gjennomført av Norges Svømmeforbund viser at 66 prosent av norske barn lærer å svømme privat eller av foreldrene. Mange barn med annen kulturell bakgrunn har kanskje ikke foreldre som kan lære dem å svømme. Når vi samtidig vet at mange av dem som drukner, kommer fra andre land enn Norge, er det viktig å støtte opp om kompetansemålene i fornyet læreplan.

Mange lærere vil nok kvie seg for å ta stegene som må til for å drive svømme- og livredningsundervisning ute. Det er derfor viktig at disse lærerne får mulighet til å søke faglig påfyll og ny kunnskap, på lik linje med andre tilbud i etter- og videreutdanning. Dette er helt nødvendig om de skal bli trygge i situasjonen og også bli i stand til å etterleve og gi undervisning i henhold til kravene som stilles.

Universitets- og høgskolesektoren har kompetanse i å tilby dette. Sektoren kan få nasjonalt ansvar for å organisere faglige nettverk som ivaretar skolenes behov for etter- og videreutdanning. Uansett bør universitets- og høgskolesektoren være et naturlig valg for at skolene skal få oppfylt sine kompetansebehov.

* På vegne av Nasjonalt fagorgan for idrett og kroppsøving: Norges idrettshøgskole, NTNU, OsloMet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Tromsø, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskolen i Molde.