– Med fagfornyelsen har vi en flora uten sidestykke av læreplangrupper og høringer. Det er stort engasjement blant lærerne i dette arbeidet,  skriver Eline Høiberget. Skjermdump fra PowerPoint-presentasjon fra Lied-utvalget, datert 18. april 2018.
– Med fagfornyelsen har vi en flora uten sidestykke av læreplangrupper og høringer. Det er stort engasjement blant lærerne i dette arbeidet, skriver Eline Høiberget. Skjermdump fra PowerPoint-presentasjon fra Lied-utvalget, datert 18. april 2018.

Med faglige råd inn i framtida – tar Utdanningsforbundet ballen?

Faglige råd vil fungere som en ressurs for alle nivåer i Utdanningsforbundet og virke som en plattform for samarbeid med arbeidsgiver.

* Eline Høiberget er tillitsvalgt ved Hamar katedralskole og styremedlem i Utdanningsforbundet Hamar

 

Fagfornyelsen har aktualisert og tydeliggjort betydningen av å arbeide i faggrupper. Med fagfornyelsen har vi en flora uten sidestykke av læreplangrupper og høringer. Det er stort engasjement blant lærerne i dette arbeidet!

 

Vi har nasjonale faglige råd for yrkesfag med tilsvarende yrkesfaglige fora internt i Utdanningsforbundet. Er Utdanningsforbundet rede på landsmøtet 2019 til å opprette faglige råd også i de gjennomgående fagene og i de studieforberedende programfagene på VGO?

 

Liedutvalget (NOU 2018:15) kapittel 10 uttaler: «De studieforberedende utdanningsprogrammene skal også bidra til å gi elevene en kompetanse som er i samsvar med behovene i høyere utdanning og i samfunnet, men det finnes ikke tilsvarende systematiske samarbeid på nasjonalt nivå på denne siden av utdanningssystemet. Utvalget mener det er en svakhet ved dagens system at det ikke finnes et nasjonalt forum for dialog og samarbeid i de studieforberedende utdanningsprogrammene».

 

Faglige råd kan fylle et visst tomrom etter at faglige råd ble nedlagt i Lærerforbundet. Denne uttalelsen fra Liedutvalget underbygger behovet for å gjenopprette faglige råd internt i Utdanningsforbundet. Slik vil vi være bedre rustet i faglig utdanningspolitikk ovenfor myndigheter og arbeidsgiver. Det profesjonsfaglige bør styrkes som en motvekt mot mål- og resultatstyring. Med økt fokus på digital hverdag trenger vi en sterk profesjonsfaglig stemme som setter elevens læring i sentrum, basert på forskning.

 

Faglige råd vil fungere som en ressurs for alle nivåer i Utdanningsforbundet, og virke som en plattform for samarbeid med arbeidsgiver. I Kommune-Norge pekes det på manglende rammer for pedagogisk ledelse hos rektorer. En tillitsvalgt vil med en sterk organisasjon i ryggen, også i faglig utdanningspolitikk, utgjøre en forskjell på drøftingsmøter på alle nivå. I Temanotat 2/2015 Rammer for ledelsen i utdanningssektoren, kapittel 3, uttrykkes ønsket om større samarbeid mellom tillitsvalgt og arbeidsgiver, og at «leder kan spille på aktivt deltakende tillitsvalgte og ansatte også i faglige utviklingsprosesser».

 

Hva skal de faglige rådene arbeide med, og hvordan skal vi som organisasjon merke at de faglige rådene arbeider? Rådene bør rette sitt arbeid internt i organisasjonen og ut i samfunnsdebatten. Rådene bør være en profesjonsfaglig stemme ovenfor medlemmer, arbeidsgiver, myndigheter og media. Arbeidet bør knyttes først opp mot forskning, men vi må også ta med erfaring. De faglige rådene bør opprette digitale plattformer for å nå medlemmene og andre samfunnsaktører.

 

Eksempler på arbeidsområder i de faglige rådene er høringer, eksamen, digitalisering, pedagogikk, minoritetsspråklig pedagogikk, vurdering, kjønnsforskjeller, lekens plass i barnehage og i begynneropplæringen på småtrinnet, overganger (mellom barnehage – skole og i resten av utdanningsløpet), samt arrangering av kurs og fagturer.

 

Faglige råd kan organiseres i ulike beslektede faggrupper med medlemmer fra hele utdanningsløpet. Praktiserende lærere må være en del av rådene. Det bør settes ned et utvalg for å se på kriterier for utvelgelse av medlemmer. Det bør vurderes å opprette et koordineringsutvalg, der leder fra hvert råd er representert. En sentral tillitsvalgt bør lede dette utvalget. Dette for å sikre de tverrfaglige områdene i de nye læreplanene.

 

Utdanningsforbundets styrke er våre sterke representasjon og påvirkning i hele utdanningsløpet. Opprettelsen av faglige råd er framtidsrettet med tanke på å beholde og å rekruttere medlemmer. Lektorene inntar grunnskolen fra 2022. Vi bør markere bedre at Utdanningsforbundet er et naturlig valg for framtidas lektorer i grunnskole og i videregående opplæring.

 

Styret i Utdanningsforbundet Hamar vil legge fram denne saken på årsmøtet, og vi håper å kunne løfte denne saken videre til fylkesårsmøtet for det nye sammenslåtte Utdanningsforbundet Innlandet. Vi oppfordrer andre lokallag og fylkeslag om å gjøre det samme!

 

Selv om faglige råd skal løfte Utdanningsforbundets profesjonsfaglige politikk, må vi aldri vike fra tradisjonell fagforeningspolitikk!