– Læreplanene får en ny del om vurdering og en eksamensgruppe skal vurdere eksamensordningen. Men jeg mener vi skal være forsiktige med å endre eksamen og karaktersystem, fordi dagens system har høy troverdighet når elevene skal videre i utdanning eller arbeidsliv, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H). Foto: Marte Garmann
– Læreplanene får en ny del om vurdering og en eksamensgruppe skal vurdere eksamensordningen. Men jeg mener vi skal være forsiktige med å endre eksamen og karaktersystem, fordi dagens system har høy troverdighet når elevene skal videre i utdanning eller arbeidsliv, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H). Foto: Marte Garmann

Partene i fagfornyelsen inviteres til å gjennomgå eksamensordningen

Vurderingssystemet skal endres og forskere og partene i fagfornyelsen skal gjennomgå eksamensordningen. Men statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdepartementet maner til forsiktighet.

Publisert

Fra Kunnskapsdepartementet får Utdanning opplyst at eksamensgruppa vil være klar veldig snart. Den skal i hovedsak bestå av forskere, men også av representanter for partene i fagfornyelsen. 

Utdanning har spurt statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet hva som skal skje på vurderingsfeltet framover, og hva hun synes om at flere ungdomsskoler nå tester ut karakterfri hverdag for elevene. 

– Er det mulig å få til fagfornyelsen uten å endre kvalitetsvurderingssystemet? 

– Det vil bli endringer i kvalitetsvurderingssystemet som følge av fagfornyelsen, blant annet fordi læreplangruppene skal se på både underveis- og sluttvurderingen. Videre må vi vurdere om kartleggingsprøver og nasjonale prøver må justeres for å passe til nye lærerplaner og kompetansemål. Men læreres og skolelederes tid er verdifull. Derfor må vi ikke endre eller øke rapporteringen uten grundig overveielse, sier Sjøberg til Utdanning. 

– Hva med eksamen? 

– Læreplanene får en ny del om vurdering og en eksamensgruppe skal vurdere eksamensordningen. Men jeg mener vi skal være forsiktige med å endre eksamen og karaktersystem, fordi dagens system har høy troverdighet når elevene skal videre i utdanning eller arbeidsliv. 

 

Vil invitere partene til å se på helheten først når læreplanene er klare 

– Hva er de overordnete målene med kvalitetsvurderingssystemet? 

– Kvalitetsvurderingssystemet skal gi oss god informasjon uten at vi belaster skolene med mer rapportering enn nødvendig. Når nye lærerplaner er klare, vil vi invitere sentrale parter i utdanningssektoren for å se på helheten i kvalitetsvurderingssystemet. 

– Hva synes du om at flere ungdomsskoler nå tester ut karakterfri hverdag? 

– Det er positivt at skolene, gjerne sammen med foreldre og elever, diskuterer hvordan elevene får tilbakemeldinger. Så lenge elevene får halvårsvurdering og sluttvurdering med tallkarakter, er det opp til skolene hvordan underveisvurderingen gis. De velger selv om de vil kombinere karakterer med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, eller ikke. 

– Ifølge tall fra Ungdata-undersøkelsen, rapporterer en økende andel elever om skolepress og psykisk stress. Hva tenker du om det? 

– Det er alvorlig at en stor andel unge, særlig jenter, har psykiske helseplager som påvirker hverdagen deres. Det kan skyldes at unge har høye forventninger til seg selv og at de opplever at andre har høye forventninger til dem, kombinert med opplevelsen av manglende støtte for å innfri forventningene. 

– Kan færre karakterer i løpet av året bidra til mindre skolepress og psykisk stress? 

– Jeg kjenner ikke til forskning som konkluderer med at færre karakterer reduserer negativt stress. Men skolene må være bevisste på hvordan de kommuniserer prestasjonsforventninger for å unngå at det utvikles en stresskultur blant elevene. Skolene må legge til rette for gode læringsmiljøer der alle elever opplever trygghet og tilhørighet. 

 

- Positivt at skolene diskuerer hvordan tilbakmeldinger gis

– Forskere hevder elever lærer mer av formativ enn av summativ vurdering. Hva mener du? 

– God underveisvurdering skal motivere, inspirere og gi både mestring og læring. Vurderingen skal også dokumentere elevens kompetanse. Det er den enkelte lærer og lærerkollegiet som bør diskutere hvordan vi utvikler gode praksiser for tilbakemeldinger underveis som elevene lærer av. 

– Kan færre tallkarakterer føre til bedre læring, bedre læringsmiljø eller bedre læringsstrategier? 

– Vi har ingen forskning som sier at færre karakterer gir bedre læring. Men det er utelukkende positivt at skolene diskuterer og aktivt vurderer hvordan de kan gi tilbakemeldinger til elevene. Gjennom fagfornyelsen skal vi også jobbe med et verdiløft for skolen, der vi gir elevene erfaring med å inkludere hverandre, lære å lære og verktøy for å møte virkelighetens verden etter skolen.

 

– Karaktersystemet er ikke til for å opprettholde konkurranse 

– Er det viktig å holde på karaktersystemet for å opprettholde konkurranseperspektivet som motivasjon for læring? 

– Karaktersystemet er ikke der for å opprettholde konkurranseperspektivet, selv om konkurranse kan motivere noen. Karakterer er først og fremst et nøytralt og hensiktsmessig uttrykk for elevenes kompetanse som ivaretar et relativt rettferdig opptakssystem. Vi mener at det i dag ikke finnes noen gode alternativer til karakterer som ikke vil utfordre et likeverdig vitnemål/kompetansebevis. 

– Bør man teste ut andre kriterier for inntak i videregående enn karakterbasert opptak? 

– Enkelte utdanningsprogram på videregående kan ha inntak basert på dokumentasjon av ferdigheter eller inntaksprøver, i tillegg til karakterbasert inntak. Det gjelder i musikk, dans, drama og i idrettsfag. Fylkeskommunene avgjør om det skal brukes for eksempel inntaksprøve. 

– Både forskere og lærere hevder at standardiserte tester og eksamen kan føre til såkalt «teach to the test». Styrer prøver og eksamen for mye av undervisningen? 

– Vi har svært få obligatoriske standardiserte tester i norsk skole. Gjennom et 10-årig skoleløp vil en elev bruke om lag 15 timer av skoletiden på å gjennomføre nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Prøver skal gi informasjon til lærere, skoleledelse, skoleeiere, direktorat og nasjonale politikere. Men både elevenes og lærernes tid er verdifull, så tester må både utformes og innføres med varsomhet. 

Les reaksjonen fra Aps Martin Henriksen: Ap: – Fortsatt uklart hva Høyre vil med eksamensordningen