Det blir lærerens oppgave å lære barna hva kritisk tenkning er

Fagfornyelsen gir lærerne rom til å prege skolen. Spørsmålet er om de er klare for å ta denne utfordringen?

Publisert

I utdanningsnytt fra 31.januar stiller Kenneth Bareksten spørsmål ved om barn forstår begrepet kritisk tenkning. Til det vil jeg si – det er ikke barna som skal forstå begrepet, det er lærerne. Det er lærerne som skal legge opp undervisningen slik at elevene blir kritiske tenkere, selv om de ikke kjenner til selve begrepet.

I ny overordnet del av læreplanen slås det fast at «skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning, og handler med etisk bevissthet.»

Det er ingen liten oppgave skolene har fått i fanget når det gjelder å bidra til at den oppvoksende generasjonen utvikler og bruker sin kritiske sans i møtet med en stadig voksende, ukontrollerbar informasjonsflom.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal opplæringen gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning, som innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.

Enkelt sagt må elevene lære å sortere og systematisere informasjon, og settes i stand til å vurdere sannhetsgehalten i, og kilden informasjonen kommer fra. Det er krevende, og vi ser daglig eksempler på at også voksne ukritisk sluker og deler videre informasjon som ikke er sann.

Kildekritikk er derfor sentralt i kritisk tenkning - hvilke kilder for informasjon man velger å stole på. Elevene lærer i dag å oppgi, og være kritiske til kilder de bruker i skriftlig arbeid, det er en god start. Men det må understrekes at det ikke betyr at eleven skal stole blindt på vitenskapen, eller at alt som står i lærebøkene er riktig i all overskuelig fremtid. For som læreplanen uttrykker det: «Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles».

Gjennom å stille elevene åpne spørsmål, og oppfordre dem til å argumentere for sine svar, kan vi hjelpe dem til å reflektere over hvorfor de velger å tro på den ene eller den andre påstanden som fremsettes fra ulike kilder. Allerede på 1930-tallet la Goodwin Watson og Edward Glaser frem sin modell for å trene kritisk tenkning, den såkalte RED-modellen (Recognise assumptions, Evaluate Arguments, Draw Conclusions). Modellen handler kort sagt om å skille fakta fra antagelser i et argument, analysere informasjonen objektivt og nøyaktig, og trekke konklusjoner ut ifra de tilgjengelige bevisene.

Det heter i læreplanen at «Opplæringen må derfor søke en balanse mellom respekt for etablert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap».

Jeg husker svært godt hvor lurt jeg selv følte meg da jeg i ung alder innså at det som sto i lærebøkene, og som jeg med iver hadde pugget, ikke nødvendigvis var den evige sannhet med to streker under svaret, men like gjerne kunne være en midlertidig holdeplass som reflekterte hvor langt den vitenskapelige innsikt hadde nådd til da. Senere innså jeg at det også lå muligheter i dette, at alt ikke er oppfunnet ennå, men at man stadig kan finne nye sammenhenger og dypere innsikt.

Filosofen Karl Popper mente ny innsikt bare kan oppnås med en kritisk, undersøkende tilnærmingsmåte som preges av gjentatt prøving og feiling, og la derved premissene for moderne vitenskapelig tenkning, eller det popper kalte «kritisk rasjonalisme». For selve grunntanken til vitenskapen er at svarene vi finner, eller hypotesene vi utvikler gjennom prøving og feiling, ikke er endelige og evige.

Vitenskapelige sannheter utfordres jevnlig ettersom innsikten utvikles. Det hevdes at en medisinsk sannhet i snitt holder ett år. Vitenskapen er derfor uttrykk for en dynamisk sannhet, og det er med det som bakteppe elevene må lære å bli kritiske tenkere, og tro på at også de kan utfordre den til enhver tid vedtatte sannhet.

Evnen til kritisk tenkning er en viktig egenskap å trene mens eleven og studenten er i en læringssituasjon, men desto viktigere å ha tilegnet seg når man skal ut i arbeidslivet, løse dagligdagse utfordringer, og for å bli reflekterte deltakere i samfunnsdebatten.

Kritisk tenkning er selve grunnlaget for evnen til strategisk tenkning og god vurderingsevne. Men god vurderingsevne og dømmekraft krever ikke bare evne til kritisk tenkning, men også etisk bevissthet, hvor ulike hensyn veies mot hverandre. Jeg vil hevde at disse to er kanskje de viktigste evnene elever og studenter kan trenes i å mestre.

Den nye læreplanen er ambisiøs og omfangsrik, og stiller krav og forventninger til lærere i skolen mer enn noen gang. Lærerprofesjonens rolle og påvirkning blir løftet fram, og det gis rom for profesjonen til å prege skolen. Spørsmålet er om lærerne nå er klare for å ta denne utfordringen?

Jeg håper det. Samtidig vil jeg understreke på det sterkeste at det ikke på noen måte fritar foreldre for ansvaret med å lære sine barn det samme – slik at skolen blir hjemmets forlengede arm, og ikke eneste kilde til opplæring og danning.