Eksamen kan være bra, men kanskje ikke i år

Debatt: I diskusjonen om vi bør avlyse eller endre vårens eksamen, er det viktig å lytte til både elev- og lærerstemmene.

Publisert

Vårsemester er eksamenssemester, og hvert år får vi en repeterende diskusjon om eksamens verdi og formål. Personlig er jeg for gode eksamensformer, som gjenspeiler innholdet og arbeidsmåtene i fagarbeidet som har vært gjort gjennom mange år. Å få bruke en hel dag til å arbeide systematisk med et fag kan være en god måte å dokumentere bredde og dybde i elevens fagkompetanse.

For mitt eget fag, norsk, kan eksamen gi et godt øyeblikksbilde av en elevs kompetanse på alle kompetansenivåer, fra mikro til makro, fra ortografi til tekstens innplassering i en større kontekst. Det er en mulighet til å kunne få bekreftet forestillingen jeg har som faglærer, gjennom brillene til noen av mine fagfeller (les: sensorer).

Jeg har selv vært sensor i grunnskolen fem ganger, og vært med i klagenemd tre ganger, og denne deltakelsen i et større fagfellesskap har vært av stor verdi og nytte.

Erfaringene fra dette arbeidet har vært definerende for min egen fagforståelse, på det feltet der en haug med bokstaver skal konverteres til noen få tall. Det har også gitt meg verdifull innsikt i hvordan kollegaer tenker om tekster, og innsiktene fra arbeidet har blitt brakt videre til kollegiet jeg har vært i til hverdags. Eksamen har fungert som et nyttig korrektiv til lokal praksis og virket støttende for arbeid med standpunktkarakter.

Les også: Avlys eksamen våren 2021

Eksamen, når den virker etter intensjonene, er verdifullt for å styrke sluttvurderingen i et fag og øke påliteligheten i vurderingskulturen vår. Sensorerfaringene er særdeles nyttig kunnskap å bringe tilbake til skolene, så i en normalsituasjon vil jeg være svært tilbakeholden med å velge vekk eksamen, uten alternative måter å kvalitetssikre vurderingspraksis.

Likevel er det ikke eksamen som skal være definerende. Eksamen skal være vurderende. I skolen har dessverre eksamen blitt halen som logrer hunden, og eksamensrelevans blir av og til brukt til å velge vekk fagstoff som i seg selv er livsrelevant. Hvem av oss lærere har ikke fått høre fra elever: «Får vi dette på eksamen?»

Som lærere ønsker vi også at elevene skal gjøre det godt på eksamen, så det er ytterst menneskelig om vi toner ned det vi vet elevene ikke vil få mest bruk for på eksamen. Jo nærmere eksamen vi kommer, jo mindre kreative og nyskapende blir vi.

Det er derfor avgjørende at vi nå får frisket opp eksamensformatet sånn at det gjenspeiler læringsformene som ligger i moderne didaktikk og ny læreplan. Eksamen skal være en organisk del av skoleløpet forut for eksamen, ikke et isbad etter å ha sittet i en varm stue i ti år.

Vi må lytte til både elever og lærere

I år er det grunnet koronapandemien fare for at isbadet kan bli noe kaldere enn i tidligere år. Vi har fått en viktig diskusjon om hvorvidt man bør avlyse eller endre eksamen, og det er viktig å lytte til både elev- og lærerstemmene. Det er viktig å ta innover seg at vi har hatt nesten ett år der hele skoleverket har fått kjørt seg med smitteverntiltak og digitale reserveløsninger når oppmøte på skolen har vært umulig.

Jeg tror norske lærere og elever langt på vei har klart situasjonen bra og stort sett greid å kompensere for manglende fysisk undervisning. Jeg er likevel usikker på hvor pålitelig en eksamenskarakter blir om vi kjører samme format som tidligere.

Å samle store elevgrupper i samme rom er ikke en ideell situasjon, og jeg frykter at selve smitteredselen vil kunne ha en negativ betydning for elevenes faglige prestasjoner.

Å gjøre eksamen til en digital happening fra gutte- eller jenterommet er ikke faglig sikkert. Erfaringer fra videregående skole i fjor viser at elever med skrivevansker som hadde skrivedager hjemme, plutselig kunne levere dysleksifrie tekster på et langt høyere nivå enn tidligere. At mor med høyskoleutdanning lusker i bakgrunnen, har selvfølgelig ingenting med saken å gjøre.

I forskning snakker man om feilkilder. Jeg tror at eksamen på autopilot ikke vil gi pålitelige og gode indikasjoner på elevenes sluttkompetanse, og at det vil gi resultater med langt flere feilkilder enn i normalsituasjonen.

Fokuset til lærere og elever må nå være å få så mye normalitet som mulig inn i skolehverdagen, og jobbe systematisk for å få best mulig vurderingsgrunnlag for standpunktkarakterene. En standpunktkarakter er reflektert av et vidt tilfang av vurderingssituasjoner og kan gjenspeile hele bredden i elevens innsats. At man under covid-pandemien skal legge opp til at en dags arbeid med usikker kvalitet skal telle like mye som innsatsen i faget over flere år, er dypt urettferdig overfor elevene.

Fokuser på standpunktkarakter våren 2021, slik at elever og lærere med lave skuldre kan arbeide så målrettet, men likevel så faglig bredt som mulig. Ikke med eksamen som mål, men livet etter.