Hvem skal bestemme innholdet i skolen?

Hvert år ser vi mange med atferdsproblemer, lav motivasjon, høyt fravær, lite læring og tiltakende skolevegring i skolen. Skal da skolen endre kurs, eller skal vi fortsette som før? Kan en differensiering av innholdet i skolen være en løsning? Og hvem skal bestemme dette? Er løsningen digitalisering og økt bruk av ulike apper på en iPad?

Vi som jobber i skolen, vet at foreldre og hjemmesituasjon har svært mye å si for hvordan barna gjør det i skolen. Akademiske foreldre får gjerne akademiske barn. Statsråd Gudmund Hernes ønsket i 1994 å forene de yrkesfaglige linjene og gjøre det lettere å søke opptak i høyere utdanning. Slik skulle klassereiser – slik han selv hadde gjort – bli enklere for alle. Resultatet ble mer teori i yrkesfaglig videregående, men også i de tidligere praktiske fagene i grunnskolen.

Mange barn har imidlertid ikke ro og konsentrasjon til å sitte på skolen og forberede en akademisk karriere. Kanskje er de ikke vant til dette hjemmefra heller. Mye av læringen skjer i hjemmet. Alternativet er en skole mer i tråd med forholdene hjemme, men da må barna velge en yrkesfaglig retning tidlig. Jeg er tilhenger av det. Noen mener det lukker mange dører for barna. Min mening er at mye allerede er forutbestemt for barna før de begynner i første klasse.

Realiteten er at mange familier og foreldre er ikke i stand til å følge opp barna sine slik skolen i dag er lagt opp. Jeg er redd for at vi skaper større tapere i en skole som føles meningsløs for barna. Økende innføring av iPad og PC i skolen gjør dette bare verre. Særlig digitaliseringen av skolen utgjør enda større krav til de som sliter faglig i skolen. På skjermen er det mye rotete tekst, og mange blir ved innlevering av oppgaver avhengig av foreldrenes bakgrunn. Dette er bare to farer ved å tro at økt digitalisering løser differensieringsproblmet i skolen. Til syvende og sist må vi velge mellom to ting:

1. Skal foreldrenes bakgrunn i større grad få bestemme barns videre muligheter for utdanning og jobb?

eller

2. Skal skolen gi alle barn «like» muligheter til å gjøre akademisk og jobbmessig karriere?

Mange foreldre er ikke ressurssterke nok til å følge opp barna til å forberede dem på høyere utdanning og dermed gjennomføre en klassereise. Men må dette være målet for arbeiderklassen? Hvorfor ikke heller øke statuen til praktisk arbeid? Skal vi slite barn gjennom en så teoretisk tung grunnskole, at både foreldre og barn havner i hjelpeinstanser som PPT, BUP, Barnevernet og Nav? Er det ikke på tide å stoppe opp og tenke at klassereise handler om annet enn utdanning? Det handler om økonomi og statusen til de familiene som ikke har anlegg eller interesse for akademia og høykultur.

Skolen bør snarest tilpasses barna og deres interesser og evner. Selvsagt finnes det barn fra arbeiderklassen med akademiske evner. Disse må læreren veilede i rett retning. Men alle barn er ulike. Derfor må også grunnskolen tilby ulikt pensum til ulike elever. Det haster!

Kunstig intelligens i skolen: – Vi ligger kraftig på etterskudd

Støre om skjermbruk i skolen: – Vi må få kontroll