Simon Malkenes er bekymret for hva det vil bety dersom inntaksmodellen i videregående skole i Oslo ikke endres.
Simon Malkenes er bekymret for hva det vil bety dersom inntaksmodellen i videregående skole i Oslo ikke endres.

Malkenes: – Frykter økt segregering hvis karakterbasert inntak fortsetter i Oslo

Simon Malkenes i UDF mener det er dårlig nytt for Osloskolen dersom ikke inntaksmodellen i videregående endres.

Publisert

Representantskapsmøtene i Oslo SV og Oslo Ap har enstemmig gått inn for å endre dagens karakterbaserte inntak til de videregående skolene.

Simon Malkenes, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, kalte blandingsmodellen en historisk mulighet til å innføre en modell som kan bidra til å motvirke økte forskjeller, utenforskap og segregering. Men den 19. mai ble det klart at flertallet i Oslo MDG ikke støtter innføring av blandingsmodellen. Oslo MDG er splittet og vil utrede enda flere modeller.

– Det kan føre til at det karakterbaserte inntaket fortsetter, med alle sine feil og mangler, sier Malkenes.

Les også: Oslo Ap vil ha ny inntaksordning i vgs:– Osloskolen har reprodusert klasseforskjeller

– Gruppeleder Eivind Trædal ba representantskapsmøtet stemme ja til blandingsmodellen fordi han mener at det å skyve beslutningen til neste bystyreperiode i realiteten er et nei. Er du enig?

– Ved et annet politisk flertall etter kommunevalget i 2023, vil en kanskje ikke ha flertall for å endre inntakssystemet. Da fortsetter segregeringen og forskjellene vil bare øke, sier han.

– Flere rapporter slår fast at Oslo er blitt en stadig mer sosioøkonomisk delt by. Hva betyr det for elever og lærere?

– Når en har organisert skolen slik at forskjellene forsterkes, gjennom for eksempel karakterbasert inntak til videregående skole, så lager det svært ulike skolehverdager for lærere og elever avhengig av hvilken skole elevene går på, sier Malkenes.

Han mener det har stor betydning for storsamfunnet at elever fra Oslo vest ikke møter elever fra Oslo sør og øst gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Den måten å organisere skolehverdagen på er ikke i pakt med de overordnede målene vi har satt for skolen, sier Malkenes.

– En skal ikke reise lenger enn til Sverige for å se konsekvensene av en sterkt segregert skole.

Frykter økte forskjeller

Osloskolen har hatt karakterbasert inntak siden 2009. Det har ført til at de videregående skolene i stadig sterkere grad er blitt nivådelte basert på karakterer, noe mange hevder er i strid med dagens opplæringslov som forbyr permanent nivådeling av elever.

– Er dagens karakterbaserte inntaksordning i Oslo blitt irreversibel som i Sverige?

– Når slike systemer får virke over så lange tidsrom, er de svært vanskelige å endre. Derfor vil det også ta svært lang tid før vi vil se effektene av en en eventuell ny modell, sier Malkenes.

– Hvordan ser Osloskolen ut om 10 – 20 år hvis inntaksmodellen ikke endres?

– Aftenposten skrev en sak der de viste hvordan forskjellene mellom skolene i Oslo har økt over tid og at en i løpet av ti år har fått A- og B-skoler. Det er vanskelig å spå 10 – 20 år frem i tid, men det er bare å se til Sverige. Der har det gått så langt at det virker politisk umulig å få løst alle de samfunnsproblemene som følger av økte forskjeller, utenforskap og segregering.

Han peker på at de svært ulike skolehverdagene har ulike konsekvenser for elevene.

– I mine år på Ulsrud videregående skole var dop, vold og trakassering en del av skolehverdagen. Samtidig var andre skoler helt uten denne problematikken. Jeg forstår ønsker om å unngå en så krevende arbeidsplass med de utfordringer vi hadde på Ulsrud, sier han.

Les også: Danmark: Ny inntaksmodell skal sikre skolene elever fra ulike sosiale lag

– Skolekonkurransen har nådd lærerne

Malkenes mener konkurransen endrer kulturen i skolen, både for lærere og elever.

– Det går an å si at logikken der skolene konkurrerer om elevene også har nådd lærerne og at de også kan identifisere seg med og opptre i tråd med den. Da vil en ønske å forsvare det en oppfatter som fortjente privilegier, som for eksempel å undervise bare flinke og friksjonsfrie elever. Det lager samtidig en logikk der en mener de lærerne som jobber på for eksempel Ulsrud videregående skole i Oslo øst, må bli flinkere i konkurransen og slik bedre sine egne arbeidsvilkår.

– Elevorganisasjonen er delt i synet på å endre inntaksordning. Hva betyr det?

– Jeg har oppfattet Elevorganisasjonen som tydelige i sitt standpunkt mot karakterbasert inntak. Men det vil alltid være en utfordring for en slik organisasjon å ta standpunkt som også omfatter interessene til de som selv ikke er representert der. Jeg håper derfor at Elevorganisasjonen alltid vil være på de mest sårbare og utsatte elevenes side, også i fremtiden, sier han.

Les også: Blandingsmodellens svakheter

– Vold forklares med manglende lærerkompetanse

– Statistikk viser en sterk økning i vold og trusler i Osloskolen og Utdanningsetaten ble nylig truet med dagbøter. Nå får skolene 18 millioner til forebygging. Hva mener du er riktig medisin?

– I Osloskolen er det over lang tid skapt en forståelse av vold som et uttrykk for manglende relasjonskompetanse hos læreren. Logikken er at elever som har gode resultater, ikke er voldelige og at de har en god relasjon til læreren sin. Mens elever med svake resultater har en dårlig relasjon til læreren og har en større risiko for å utøve vold, sier Malkenes.

Han mener det har ført til at læreren blir ansvarliggjort for volden og at den er et uttrykk for en mangel hos læreren.

– Løsningen at læreren må bedre sin relasjonskompetanse, i det siste gjennom kartleggingsverktøy som «Class». Måles den til lav må læreren læres opp gjennom programmet «Tuning into kids». Dette brukes det millioner på og jeg har ikke tro på at det vil fungere. Riktig medisin er nok mye mer ressurskrevende. Det innebærer både å endre inntakssystemet, og også forståelsen av hvordan for eksempel klassestørrelse, tilpasset opplæring og spesialundervisning organiseres i Osloskolen.

– Lærere etterlyser opplæring i å takle akutte sitasjoner. Grunnskoletillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo, Jorunn Folkvord, sa i et intervju med Dagsavisen at når lærere trykker på brannalarmen får de tilbud om røykvarsler i stedet for brannbil. Kjenner du deg igjen i det bildet?

– Ja, jeg har selv vært i situasjoner der det har gått svært hardt for seg, med våpen, rus og drapstrusler. Da jeg i 2017 rapporterte om en ruset elev som fyrte av luftvåpen med metallkuler i friminuttet mellom mine to norsktimer, fikk jeg til svar at det ikke var brudd på lover og regler som omfatter elevens læringsmiljø. Jeg selv fikk ingen oppfølgning i det hele tatt. Så jeg sto der og så på brannen med røykvarsleren i handa, sier Malkenes.

Dagsavisen skrev om denne skyteepisoden og om en elev ved en annen videregående skole som ble tatt med strømpistol. Begge hendelsene ble bekreftet av politiet.

Mener fryktkulturen er borte

– Du har fått Fritt Ords honnør og Stockmanns hammer for din åpenhet rundt problemene i Osloskolen. Har sitasjonen bedret seg?

– Ja, det mener jeg. Fryktkulturen som direktører og toppledergruppen styrte igjennom er borte. Samtidig har der vært elementer som har motsatt seg endring, noe som er naturlig i slike prosesser. Jungeltelegrafen forteller fortsatt om dårlige avgjørelser, dårlig lederskap, styringsiver og manglende skolefaglig kompetanse. Så veldig mye arbeid gjenstår. Jeg tror derfor det vil ta tid å bygge en ny, tillitsbasert kultur, sier Malkenes.

Les også: Urettferdighet og straff for viderekommende:Unyanserte holdninger i debatten om videregående

– Den svenske skoleeksperten Per Kornhall, mener at politikerne gjennom å innføre New public management, karakterbasert inntak og pengene følger eleven, har sviktet arbeiderklassens barn. Ser vi den samme utviklingen i Norge?

– I Norge signaliserer Arbeiderpartiet at det vil bryte med «Den tredje vei»-nyliberalismen og sikre en offentlig fellesskole for alle uten markedsmekanismer. Jeg mener det er banebrytende nytt og at det innebærer en innretning av skolen mot andre samfunnslag enn den utdannede middelklassen. Samtidig vil de politiske ambisjonene kreve mot og solid politisk håndverk for å lykkes.

Powered by Labrador CMS