3,7 prosent av elevene i grunnskolen er borte mer enn én måned, går det fram av tall som Utdanning har hentet inn. Ill. foto: Sonja Holterman
3,7 prosent av elevene i grunnskolen er borte mer enn én måned, går det fram av tall som Utdanning har hentet inn. Ill. foto: Sonja Holterman

22.000 skolebarn har bekymringsfullt mye fravær

Fraværet i barne- og ungdomsskolen er høyere enn på videregående. Likevel finnes det ingen nasjonal oversikt eller sentrale tiltak.

Publisert Sist oppdatert

Tall Utdanning har hentet inn fra 32 kommuner, viser at 3,7 prosent av elevene i grunnskolen borte mer enn én måned. Det er flere enn i videregående skole, hvor 3,1 prosent av elevene hadde fravær på over 10 prosent.

Regnet om til landsnitt tyder det på at 22.200 elever i grunnskolen har bekymringsfullt mye fravær.

Fakta:
Fravær i skolen

Totalt har 8410 elever i de 32 kommunene vært borte i en måned eller mer.

Andelen elever med høyt fravær er høyere i storkommuner enn i små kommuner.

I de fem storkommunene nevnt tidligere i saken, er 4,5 prosent av elevene borte fra skolen i en måned eller mer.

Gjennomsnittet for alle de 32 kommunene er 3,7 prosent. Verken Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Statistisk sentralbyrå, fylkesmennene eller forskere har sentrale tall over fravær i barne- og ungdomsskole.

Utdanning har kontaktet de 148 største kommunene i Norge, og bare fem av dem som svarte hadde tallene sentralt på kommunenivå. 27 andre samlet dem inn etter forespørsel fra bladet.

Tallene viser antall elever med en måneds fravær på hele skoleåret, eller minimum 10 dager i ett semester.

Flest borte i storbyene

I Oslo, Bergen, Trondheim, Bærum og Stavanger var 4,5 prosent av elevene borte i en måned eller mer i skoleåret 2016/2017. Det vil si at omtrent én elev i hver klasse har bekymringsfullt høyt fravær.

– Fravær et stort problem for barnet og familien det gjelder. Barna lærer ikke det de skal, og de kan føle seg ensomme. Det kan også føre til store vansker senere i livet, sier forsker Trude Havik.

Forsker Trude Havik. Foto: Sonja Holterman
Forsker Trude Havik. Foto: Sonja Holterman

Havik er førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hun har tatt doktorgrad på skolevegring og er spesielt bekymret over det sosiale aspektet. Forskere har funnet at ensomhet, manglende læring og risiko for frafall på videregående er konsekvenser av høyt fravær.

– Alt fravær kan ha konsekvenser faglig og sosialt. Derfor er alt fravær grunn til bekymring og tiltak, sier Havik.

Kunnskapsdepartementet har ikke oversikt

– Forskere har funnet at fravær i barnehage og grunnskole øker risikoen for frafall i videregående. Er det ikke da viktig å få oversikt over omfanget?

– Vi er generelt forsiktige med å innføre ny statlig rapportering på skolene, fordi det stjeler verdifull tid fra lærere og rektorer, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdepartementet.

Flere forskere har gjort mindre undersøkelser på fravær i grunnskolen, og tallene Utdanning har funnet, stemmer med disse. Langtidsfravær i skolen utgjør i disse studiene mellom tre og sju prosent av elevene. Utdanningsmyndighetene har detaljert oversikt over fraværet i videregående skole, men ingen statistikk på hvor mange barn i grunnskolen som tilbringer skoledagene hjemme. Forsker Trude Havik savner offentlig statistikk.

– Målet er å tilrettelegge for at alle elever kommer til skolen og har lyst til å komme til skolen. Det beste hadde vært om alle skoler og kommuner hadde fulgt de samme registreringssystemene, sier Havik.

Robin Ulriksen er forsker 2 ved Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Han forsker på fravær i videregående skoler i Nord-Norge og mener Utdannings funn om langtidsfravær i grunnskolen gir grunn til bekymring.

– Disse elevene vil antakelig slite i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. De vanskene du tar med deg i skoleløpet, er ikke lett å korrigere senere, slik at det kan være ekstremt vanskelig å snu en trend som er etablert tidligere, sier Ulriksen til Utdanning.

Han sier også at et høyt fravær så tidlig som i 4. klasse kan indikere at eleven vil ha et høyt fravær i videregående skole.

Når «Sander» blir redd på skolen, løper han hjem. Og han blir ofte redd. <br>Foto: Sonja Holterman
Når «Sander» blir redd på skolen, løper han hjem. Og han blir ofte redd.
Foto: Sonja Holterman

– Forskning viser også at skolefravær går i arv. Elever som har foreldre med høyt skolefravær, har høyere sannsynlighet for selv å ha høyt fravær, sier han.

– Forskning viser også påvirkning mellom medelever. Hvis du har noen risikofaktorer for å utvikle høyt fravær, kan det være høyere sannsynlighet for at du selv ikke kommer på skolen hvis du går på en skole med høyt fravær, sier han.

– Vanskeligere å følge opp på store skoler

Robin Ulriksen sier langtidsfravær i skolen som regel utgjør mellom tre og sju prosent av elevene.

– Norske studier viser også at antall elever med høyt fravær øker utover skoleløpet. Flere studier har vist at antall elever med høyt fravær nesten dobler seg fra barne- til ungdomsskolen, sier han.

Ulriksen sier at man kan generalisere Utdannings funn til å gjelde på landsbasis. Han påpeker at det er store forskjeller i hvordan kommuner og skoler rapporterer inn tall, og hvordan de måler fravær. Legger man snittet på 3,73 prosent langtidsfravær til grunn på landsbasis, vil det si at om lag 22.000 elever hvert år er borte i en måned eller mer fra grunnskolen.

Sander ville ikke være på skolen. Han kom hjem tre–fire ganger om dagen. <br>Foto: Sonja Holterman
Sander ville ikke være på skolen. Han kom hjem tre–fire ganger om dagen.
Foto: Sonja Holterman

Han vil ikke fastslå hvorfor fraværet er større i store bykommuner enn i små kommuner. Men ut fra forutsetningene at han ikke har sett på tallene, tror han at noe av forklaringen kan skyldes forskjeller i elevgrunnlag og skolestørrelse.

– I store skoler kan det være vanskeligere å følge opp alle elevene. Det kan også være vanskeligere å få tak i foresatte. På små skoler kjenner kanskje de ansatte foreldrene, og det er lettere å følge opp eleven før de utvikler et høyt fravær, sier Ulriksen.

Tror Utdannings tall er dekkende

Vegard Johansen er professor i pedagogikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og har forsket på skolefravær. Han mener det ikke er godt nok grunnlag for å generalisere Utdannings funn til nasjonalt nivå. To ting taler likevel for at Utdannings tall kan være ganske dekkende, ifølge Johansen.

– Det ene er at vi har funnet omtrent samme andel elever med høyt fravær i studier basert på selvrapportering i ungdomsskolen. Det andre er at ved å hente inn data fra Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum, har dere registrert en betydelig andel av den totale elevmassen i Norge, sier Johansen til Utdanning.

Han sier at i studier basert på selvrapportering finner man også en tendens til høyere andel elever med høyt fravær i store kommuner, men ikke så tydelig som i Utdannings tall.

Ill: Jørgen Jelstad
Ill: Jørgen Jelstad


Se til Trondheim

Robin Ulriksen ved NIFU mener Trondheim kommunes innsamling av data om langtidsfravær er et eksempel til etterfølgelse.

– Burde kommuner pålegges å samle inn data fra skolene om langtidsfravær hos elever?

– Det kan være et viktig tiltak. Ved å identifisere fraværet tidlig, blir det lettere å finne ut hvem som er i risikosonen. Og så må skolene få inn gode rutiner på fraværet, sier Ulriksen.

Han sier også at en bedre kommunal oversikt over problematisk fravær kan gjøre at kommunene og skolene kan bruke spesialpedagogiske ressurser mer effektivt.

– Det er viktig at forhold som er årsak til fraværet tas tak i, ikke bare registreres. Når tidlig fraværsidentifisering henger sammen med gode individuelle støttende tiltak, vil en nå langt i forebygging av fravær, sier Ulriksen.

Flere foreldre har en oppfattelse av at skolene tillegger foreldrene «skylden» for fraværet. <br>Foto: Sonja Holterman
Flere foreldre har en oppfattelse av at skolene tillegger foreldrene «skylden» for fraværet.
Foto: Sonja Holterman

– Hva tror du om å ha en fraværsregel på ungdomsskolen, slik det er i videregående skole?

– Jeg er ikke fremmed for det. Det er likevel viktig å poengtere at det bør forskes mer på slike endringer. Før fraværsregelen ble innført i videregående skole, hadde en ikke i tilstrekkelig grad forsket på konsekvensen ved en slik regelinnføring, sier han, og legger til:

– Derfor vet vi heller ikke om den har en positiv effekt på elever med langtidsfravær. Men vi ser at elevene med høyt fravær fra ungdomsskolen har så store kunnskapshull at det gjør det vanskelig å få dem til å bestå videregående skole, sier Ulriksen.

Powered by Labrador CMS