Høyres Kent Gudmundsen.
Høyres Kent Gudmundsen.

Høyre mener opposisjonen vrangtolker endringene i barnehageloven

– Det blir ikke fritt fram for utbytter. Barnehagetilsynet får fullt innsyn i regnskapene. Lovendringene trer ikke i kraft før tilsynet er på plass og mer budsjettmidler kommer, lover Kent Gudmundsen (H).

Publisert Sist oppdatert

Mandag 8. juni behandlet stortinget forslagene til endringer i barnehageloven for første gang. Tidspunkt for andre gangs behandling av lovendringene er ennå ikke fastsatt.

Opposisjonspartiene ønsket en helhetlig gjennomgang av hele barnehageloven. Det fikk de ikke gjennomslag for. Men Kent Gudmundsen, første nestleder i Utdannings– og forskningskomiteen for Høyre, mener regjeringen har kommet opposisjonen i møte.

– De endringene regjeringen og Fremskrittspartiet ble enige om rydder opp i og strammer inn loven, sier Gudmundsen.

Opposisjonen derimot, mener lovendringene ikke vil være til hinder for at eiere kan ta ut store utbytter. De mener også at det er uklart hvor mye innsyn offentligheten og tilsynet får i de private barnehagenes regnskaper. I tillegg kritiseres regjeringen for å sette av for lite midler til å drifte det nye nasjonale tilsynet, som skal legges til Molde.

Mona Fagerås, stortingsrepresentant for SV, mener at det fortsatt er fritt fram for å ta ut profitt fra private barnehager. Hun får full støtte fra Rødt–leder Bjørnar Moxnes som foreslo en annen ordlyd i lovteksten.

Rødt vil ta inn en bestemmelse i loven, tilsvarende privatskoleloven, som sikrer at foreldrebetaling og offentlige tilskudd kommer barna til gode. Men Moxnes fikk bare støtte fra SV.

Ikke fritt fram

Kent Gudmundsen er uenig med SV og Rødt. Han mener tvert imot at endringene i lovteksten vil innebære en klargjøring og en innstramming av dagens regler.

– Det er jo dagens lovtekst som har vært uklar på hva som ligger i et «rimelig årsresultat». Leverte man på det som lå i den gamle loven, var strengt tatt alt annet «rimelig». Nå har vi fått på plass rammeplaner, bemannings– og pedagognorm. Disse bestemmelsene beskriver hva som må være på plass før man kan ta utbytte og bidrar dermed til at foreldrebetalingen og de offentlige tilskuddene kommer barna til gode, sier han.

– Det å erstatte «rimelig årsresultat» med «disponere et eventuelt overskudd fritt», gjør det vanskeligere å drive tilsyn med sektoren mener Fagerås og Moxnes?

– Det er jeg helt uenig i. Nærmest samtlige som gav innspill i høringsrunden har støttet denne endringen og mener den er mer presis. Dette fremgår tydelig i lovarbeidet og proposisjonen som er levert til Stortinget, så her mener jeg opposisjonen bedriver en bevisst vrangtolking.

Får flere ansatte

Gudmundsen forsikrer også at loven ikke vil bli sanksjonert, og kan dermed heller ikke tre i kraft, før det nasjonale tilsynet er operativt og i forsvarlig drift.

Han avviser også kritikken som har gått på at det bare er satt av 10 millioner i statsbudsjettet til et nasjonalt tilsyn som skal kontrollere 3000 barnehager.

– Ved å lese hele lovforslaget fra regjeringen, vil man se at de 10 millionene som er avsatt gjelder årets budsjett. De er ment for oppstarten nå etter sommeren. I neste års budsjett følger en opptrapping. Det betyr at de 20 ansatte vi har planlagt med nå, trolig blir til 30 ansatte i tråd med saken vi behandlet i stortinget, sier Gudmundsen.

– De siste årene har blant annet Utdanning avdekket flere eksempler på barnehageeiere som har tatt ut for mye av overskuddet i utbytte. Noen har også måttet betale tilbake deler av det. Føler du deg trygg på at dette ikke vil gjenta seg?

– Jeg har tiltro til at eierne er opptatt av god barnehagedrift og at de ikke bevisst vil feiltolke eller misbruke loven. Og skulle det være mistanker om at noen ikke følger bestemmelsene, så oppretter vi altså et nasjonalt tilsyn som skal få fullt innsyn i regnskapene og tjenestedata.

Bredt flertall

– I høringsrunden kom det kritikk mot at kommunene ikke lenger skal ha tilsyn med de private barnehagene og Senterpartiet støtter ikke forslaget om nasjonalt tilsyn. Hva mener du om det?

– Det er bredt flertall for det nasjonale tilsynet. Jeg synes det er merkelig at man på den ene siden er kritisk til muligheten for å drive nasjonal kontroll i store bedrifter med virksomheter i flere kommuner, og på den andre siden er uenig i det ene virkemiddelet som gjør dette mulig. Her fikk Senterpartiet heldigvis ikke gjennomslag, sier Kent Gudmundsen.

Han frykter ikke for konsekvensene av at kommunene ikke lenger får innsyn i regnskapene til de private barnehagene.

– Husk at bakgrunnen for endringen er kontantstrømmer som går på tvers av kommunegrensene. Det nasjonale tilsynet vil bygge opp en unik kompetanse på dette feltet og drive mer effektivt tilsyn enn kommunene. Undersøkelser viser at bare 1 % av de private barnehagene har blitt fulgt opp med økonomisk tilsyn. Det bekrefter jo at grepene vi nå gjør er nødvendige. Samtidig har kommunene fortsatt full tilgang til å tipse tilsynet om kontroller som bør gjennomføres, sier Gudmundsen.

Les også: Hvorfor vil Sanner nekte kommuner innsyn i private barnehagers regnskap?

Lavt utbytte

Høyre-politikeren mener også opposisjonen overdriver mulighetene til å ta ut utbytte.

- Det er ikke er snakk om store utbytter i barnehagesektoren, dersom man skiller mellom ordinære private barnehager og eksempelvis familiebarnehager som tar ut utbytte for å betale lønn til de ansatte, sier han og legger til:

– Av et budsjett på om lag 26 milliarder kroner i 2018 er det bare tatt ut 33,9 millioner i utbytte, når vi holder familiebarnehagene utenfor. Det utgjør 0,14 prosent av driftsinntektene til de ordinære private barnehagene.

Gudmundsen legger til at de private barnehagene hadde et netto overskudd på 888 millioner kroner i 2018.

– Det utgjør 2,3 prosent og er en del under kravene som stilles ellers i kommunal sektor, der man anbefaler rundt 4% overskudd for å kunne gjøre nødvendige investeringer, påpeker han.

SSB regner annerledes

Tallene Gudmundsen viser til er hentet fra barnehagemonitor.no. En rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2018 viser at de private barnehagene gikk med 1,2 milliarder kroner i overskudd i 2018. Rapporten gjennomgår regnskapstallene for private barnehager.

SSB regner, i motsetning til barnehagemonitor, også inn familiebarnehagene. Da finner de at i underkant av 10 prosent, det vil si 111 millioner kroner, ble betalt i utbytte til eierne i 2018. Ytterligere 14 prosent av overskuddet ble overført som konsernbidrag.

Det samlede utbyttet for 2018 ligger på omtrent samme nivå som for 2017. Da var det samlede utbyttet til private barnehageeiere på 132 millioner kroner og nærmere 960 millioner kroner ble overført til konsernbidrag.

De private barnehagenes samlede driftsinntekter lå på 25,8 milliarder kroner i 2018, hvor 21,3 milliarder kroner var offentlige tilskudd. Til sammen gikk 2021 private barnehager med overskudd i 2018, viser rapporten.