Gode intensjoner, men feil virkemidler

Organisasjon for private barnehager i Larvik (OFPB)[1] opplever at regjeringen har gode intensjoner for barnehagesektoren. Vi synes derfor det er synd at høring om endringer i barnehageloven presenterer det ene forslaget etter det andre, som virker mot sin hensikt.

Forslagene vil føre til at barnehagenes egenart og autonomi frarøves, ved å gi kommunen adgang til å gi lokale forskrifter som skal gjelde for alle barnehagene. Dette er ikke veien å gå.

Med disse forslagene vil Likeverdighetsprinsippet avvikles. Det foreslås at lokale forskrifter kan gi kommuner mulighet til å ta hensyn til barnehagenes kostnadsnivå.

Paradokset er at med dagens lovverk har kommunen mulighet til å gi private barnehager ekstra støtte utover minimumsnivået som fastsettes (jf. finansieringsforskriften). Men det er få eksempler på at kommuner faktisk yter ekstra tilskudd til barnehager utover lovkravet.

Hva får styrende myndigheter til å anta at dette vil endre seg ved å gi kommuner den samme muligheten i et nytt lovverk? At kommuner skal begynne å gi mer til noen private barnehager, med en skjønnsmessig vurdering av enkelte objektive kriterier, når dette ikke utøves med mulighetene i dagens regelverk?

Pensjonskostnader

Et eksempel kan være at det er få private barnehager med høyere pensjonskostnader enn det barnehagen mottar i pensjonspåslaget over tilskuddet, som faktisk får dekket sine reelle pensjonskostnader. De fleste kommuner avslår søknadene med hjemmel i lovverk, anbefalinger fra KS, og med velsignelse av UDIR. Når barnehagene får avslag på søknad om å få dekket sine faktiske kostnader, vil avviket mellom tilskudd og kostnader i mange tilfeller utgjøre så mye at barnehagens eksistens er truet.

Hvilke av forslagene til endringer i loven vil konkret gi bedre og mer forutsigbare rammevilkår? Etter å ha lett med lys og lykte kan ikke OFPB se et eneste eksempel i høringsforslaget, som vil endre dagens usikkerhet. Private barnehager vil derfor fortsatt drives med svært uforutsigbare rammer, dersom dette forslaget til ny barnehagelov blir vedtatt.

Det må på plass mekanismer som sørger for å yte samtidig finansiering av alle barnehager. Disse kan ikke være basert på to år gamle regnskaper i kommunen. De private barnehagene må få dekket sine faktiske kostnader etter like lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende de kommunale barnehagene. OFPB viser også til kommuneopprøret om inntektssystemet. 

Likeverdige tjenester står for fall

Likeverdige tjenester for innbyggerne, uavhengig av hvilken kommune du bor i, står for fall[2]. Dette rammer særlig barna i svært mange av lavinntektskommunene. Det er en umulighet for lokalpolitikere å gjøre en prioriteringsøvelse, når kommunekassa allerede er tom. Derfor må både inntektssystemet endres, samt at et statlig krav om grunntilskudd til barnehagene innføres. Om ikke dette kommer på plass, vil fortsatt barna bli bortprioritert.

Konsekvensen av forslaget, om ikke det skjer drastiske konkrete endringer, vil være at enda flere barnehager legges ned, eller blir kjøpt opp. Det er ikke mulig å drifte med uforsvarlige rammer, og med svært uforutsigbare tilskudd over tid. Det er dessverre altfor mange eksempler på at smertegrensa nå er nådd. Sentrale føringer og krav må så raskt som overhodet mulig på plass. Det er et riktig steg på veien.

[1] OFPB er en organisasjon bestående av 17 ideelle og kommersielle ordinære private barnehager i Larvik

[2] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kE7edj/opproer-i-skattesvake-kommuner-lavere-tjenestetilbud-til-folk

DEBATT Barnehageloven

Er mer kommunal styring det beste for foreldre og barn?

DEBATT Barnehageloven

Vi kjemper for foreldres frihet til å velge