«Hva var avgjørende for din utvikling som fagperson i studiet?»

Om jeg ser tilbake på min utdanning og ser nærmere på hva som har vært avgjørende puslebiter for min utvikling som fagperson, vil jeg gå tilbake til min første praksisperiode som fersk førskolelærerstudent. Jeg hadde liten interesse for å lese tung faglitteratur og var mer opptatt av å leke sammen med barna i barnehagen.

Min praksislærer oppdaget at jeg hadde manglende teoretisk innsikt og presset meg hver dag til å reflektere over det jeg observerte og knytte dette til litteratur.

Det tok meg fem-seks uker før jeg selv innså hvilket teoretisk univers som skjulte seg i litteraturen, og jeg har i etterkant reflektert over at det var denne praksislæreren som gjorde meg bevisst på min egen trang til å utforske pedagogikk, både gjennom praktisering og utforskning i litteraturen.

Dette øyeblikket har vært med meg siden, og da jeg så var ferdig utdannet førskolelærer, hadde jeg fortsatt spørsmål knyttet til pedagogikk, ledelse og barnehage som jeg ikke fant gode nok svar på i litteraturen. Derfor undersøkte jeg muligheten til å ta en mastergrad, og jeg fant et studium som passet meg og min utforskertrang.

Når det gjelder utvikling som fagperson i form av mastergraden, vil jeg si at gjennom å lese tekster som Platons «hulelignelse», og å få diskutere og analysere budskapet sett fra ulike perspektiv, som for eksempel filosofisk, religiøst og moderne blikk med en gjeng nysgjerrige, utforskende og likesinnede, så har dette satt sine spor i meg som fagperson.

Samtidig vil jeg si at slike bøker og tekster kun tilfører små drypp på meg som person der og da, men samtidig starter slike tekster prosesser hos meg, både bevisste og ubevisste. Det jeg husker best fra masterstudiet mitt, var da jeg undersøkte ulike teorier knyttet til læring. Jeg brukte flere uker på å lete etter teorier som kunne besvare mitt spørsmål: Hva er læring? Selv om dette egentlig ikke var relevant for oppgaven min, ble det som en kløe som ikke gikk vekk. Jeg leste opp og ned, og jeg diskuterte ulike teorier med lærere, studenter og professorer (den største forskjellen mellom en bachelor og en master er at lærerne setter seg ned ved bordet ditt under lunsjen, og de deler gjerne sine tanker med deg).

Etter en lang dag med arbeid knyttet til masteren min dro jeg i butikken på vei hjem. Mens jeg stod i køen, begynte en tanke å komme fram. Plutselig er det noen som spør meg «pose?», men jeg er i dette øyeblikket så dypt konsentrert, at det eneste jeg klarer å få fram, er «læring er kontinuerlig endring av adferd». Denne prosessen jeg hadde vært igjennom, hadde ført meg til en forklaring av hva læring kan være for meg. Ekspeditøren så rart på meg, og jeg forsvant flau og forfjamset ut av butikken.

Jeg ringte min mor og fortalte om episoden. Hun lo godt, og jeg kunne overfor bekrefte henne at jeg var langt inni min egen boble; Det var en boble masterstudiet førte meg inn i. En boble som både handlet om å fullføre en oppgave slik at jeg kunne få en grad, men også en periode i livet da jeg opplevde enorm personlig utvikling, som jeg selv mener har formet meg både faglig og som menneske.

Det finnes enorme mengder av teorier om læring, og jeg må ha lest det meste jeg kunne finne, og jeg snakket med alle jeg traff som ville lytte, for å diskutere hva læring er. Jeg vet at definisjonen jeg til slutt fant som min egen, er hentet fra en bok eller artikkel, men for meg ble det min egen, fordi den ga meg mitt svar.

Derfor er jeg takknemlig overfor min første praksislærer, som tvang meg til å lese bøker og artikler, til hvordan jeg selv noen år senere, utforsket i alle mulige forum jeg kunne finne i et søk etter svar på de spørsmål som plutselig kommer.

• Mats Hopp er pedagogisk leder i KIDSA Ladegården Barnehage