Ungene i 5-årsklubben i Vassøy barnehage er godt kjent med innholdet i overgangskofferten. Pedagogisk leder Hege Simonsen tror den vil gjøre overgangen til skolen lettere.
Ungene i 5-årsklubben i Vassøy barnehage er godt kjent med innholdet i overgangskofferten. Pedagogisk leder Hege Simonsen tror den vil gjøre overgangen til skolen lettere.

En koffert bedrer overgangen fra barnehage til skole

Femåringene i Vassøy barnehage i Stavanger blir kjent med rim, regler, sanger og eventyr fra overgangskofferten. På skolen neste høst møter de alt det kjente og kjære fra kofferten igjen.

Publisert

Pedagogisk leder Hege Simonsen åpner kofferten. Forventningsfulle femåringer følger med.

– Å se, Fuglefesten. Om flaggermusen som ville gå i bursdagsselskap, roper Anne Sofie.

– Ja, og han pakket inn marken som gave. Uten gave kom han ikke inn, sier Theo.

– Flaggermusen er våken hele natten. Han var så trett at han sovnet på do, sier Konrad.

– Da han gikk hjem, savnet han vennen sin. Stakkars marken, sier Leah.

Barna i Vassøy barnehage i Stavanger begynte i 5-årsklubben i slutten av august, og de er for lengst godt kjent med innholdet i kofferten. Simonsen synes det fungerer fint.

– Boka «Fuglefesten» fenger veldig. Vennskap, lek og bursdager er noe barna kan relatere seg til, sier hun.

Les også: Trondheim tester ut nye modeller for skolestart

Bare barna som går siste år i barnehagen, får oppleve kofferten.

– Vi brukte den i fjor også. I år er det en ny gruppe, derfor gjør vi det annerledes. Vi følger barnas initiativ og innspill, og finner stadig nye innfallsvinkler, sier Simonsen.

På skolen er det meste nytt og ukjent, men håpet er at koffertens innhold vil representere noe barna mestrer.

Overgangskoffert

  • I kofferten finner barna en billedbok, et eventyr, fire plastdyr, et hoppetau medregla Finbeck og Fia, sangkort og et tipshefte.
  • Eventyret har også tekst på arabisk. Lydfiler på kurdisk, tigrinja, urdu, somali og persisk er i ferd med å bli tilgjengelige i et digitalt tipshefte.
  • Kofferten er tenkt å gjøre barnehagebarna tryggere til og under skolestarten og gi mestring og gjenkjenning.
  • Bydelens barnehager og 1.-klasser fikk hver sin koffert våren 2020.
    Den brukes i 5-årsklubbene og de første ukene etter skolestart.
  • Helsesykepleierne i bydelen fikk kofferten våren 2021.
  • Kofferten iverksettes i alle barnehager og skoler i Stavanger kommune fra 2022.
  • Overgangskofferten oppsto som et treårig prosjekt i Områdesatsingen Storhaug i 2019.

Vil favne alle, også de flerspråklige

– Hvilke erfaringer har kommunen med prosjektet så langt?

– Vi får tilbakemeldinger om at barna får et godt utbytte, sier Kjersti Kraft Fosmark, rådgiver for oppvekst og utdanning i Stavanger kommune.

Alle kommuner er pålagt å ha en plan for overgangen mellom skole og barnehage.

– Etter et møte mellom barnehager og skoler våren 2019 ble overganger fort identifisert som noe vi ville jobbe videre med. Etter hvert kom ideen om en overgangskoffert, sier Fosmark.

Målet er å favne alle barn, også de flerspråklige.

– Vi vet det tar fem til sju år å lære et nytt språk. Et barn som flytter til Norge vil trenge tid til å lære norsk, sier Fosmark.

Trenger verken kurs eller sertifisering

– Hvordan har pedagogene tatt i bruk kofferten?

– Den er lett å bruke, man trenger verken kurs eller sertifisering. Det viktige er metodikken. Pedagogene i barnehagene jobber med kofferten, mens pedagogene i skolene tar det et steg videre og bygger på noe som er kjent for barna. For ungene er det et konkret prosjekt som fungerer godt, forteller prosjektleder Marianne Lunde.

Førsteklassingene på Nylund skole viser begeistring og gjenkjennelse når overgangskofferten hentes fram.
Førsteklassingene på Nylund skole viser begeistring og gjenkjennelse når overgangskofferten hentes fram.

For å sikre det flerspråklige perspektivet ble prosjektstillingen lagt til Johannes Læringssenter, kommunens største skole med barnehage, barneskole og voksenopplæring for nyankomne flyktninger og innvandrere.

– Vi vet at flerspråklige barn kan være sårbare. Verken barna eller foreldrene kjenner systemene, og det skaper usikkerhet. Andre sårbare barn må også sikres en god overgang, sier Lunde.

Overgangskofferten inneholder en billedbok, et eventyr, fire plastdyr, et hoppetau med regla Finbeck og Fia, sangkort og et tipshefte. Hoppetauet er valgt for å forberede barna på frikvarteret. Eventyret har parallell tekst på arabisk, og foreligger som lydfiler på kurdisk, tigrinja, urdu, somali og persisk. Nå jobbes det med å gjøre lydfilene tilgjengelige i en digital versjon av tipsheftet.

Overgangskofferten er delt ut til alle barnehager og skoler i Storhaug bydel. – Barnehagene jobber med kofferten, skolene tar det et steg videre og bygger på noe som er kjent for barna, sier prosjektleder Marianne Lunde.
Overgangskofferten er delt ut til alle barnehager og skoler i Storhaug bydel. – Barnehagene jobber med kofferten, skolene tar det et steg videre og bygger på noe som er kjent for barna, sier prosjektleder Marianne Lunde.

Brukes også av helsesykepleiere

Koffertene ble delt ut til alle skoler og barnehager våren 2020, og de ble tatt i bruk i barnehagene, på besøksdager i skolene og i førsteklassene ved skolestart. Nytt i år er at helsesykepleierne også bruker den. Ifølge dem blir barna glade når de ser kofferten.

– Selv om barna kommer fra forskjellige barnehager, er overgangskofferten en felles referanse. Vi håper pedagoger i barnehage og skole snakker mer sammen om hvordan de jobber med kofferten, sier Lunde.

Les også: Her har de samme læreren i barnehagen som på skolen

Lunde ser kofferten blir brukt, og de får gode tilbakemeldinger.

– Ungene har vært opptatt av at de kjenner innholdet i kofferten fra før. Vi ser vi har lyktes med prosjektet. Vi har truffet et behov, sier rådgiver Fosmark.

Prosjektet er over i 2022. Da vil det foreligge en ny overordnet plan for overgang fra barnehage til skole i Stavanger. Ønsket er at kofferten skal inngå i planen.

– Vi ser den er en god lest å bygge videre på i hele kommunen, understreker Fosmark.

I Vassøy barnehage er ungene oppslukt av eventyret Den lille røde høna og hvetekornene. I kofferten følger det med fire små leker, som inspirerer til rollespill.
I Vassøy barnehage er ungene oppslukt av eventyret Den lille røde høna og hvetekornene. I kofferten følger det med fire små leker, som inspirerer til rollespill.

«Den har vi lest i barnehagen»

Ved Nylund skole ringer det inn til første time. 21 elever strømmer inn i klasserommet, setter seg på gulvet og ser oppmerksomt på lærer Alice Angell-Olsen. Hun åpner overgangskofferten og tar ut en bok.

– Fuglefesten! Den har vi lest i barnehagen. Den handler om fugler, en mark og en flaggermus, sier Erling.

– Ja, den historien kan vi. Jeg husker det var en som hadde glemt å ha med gave i bursdagsselskap, sier Julia.

– Og en som ikke ble invitert. Det er slemt å ikke invitere alle, sier Edvard.

Barna har mye på hjertet, de er ivrige og begeistrete. Praten går i ett.

– Rekk opp hånda og vent på tur, oppfordrer Angell-Olsen.

Kofferten blir brukt i de fem førsteklassene på Nylund skole. Målet er å få den inn i årsplanene, slik at personalet tar eierskap i konseptet.

– Skolens ansatte har det ikke helt under huden ennå. Implementering tar tid, og det må holdes varmt. Overgangskofferten må bli noe som ikke kan velges bort, sier Angell-Olsen.

Fra barnehage til skole

Alle kommuner er pålagt å ha en plan for overgangen mellom barnehage og skole, med bakgrunn i Stortingsmelding 6:

«Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO».

Ifølge meldingen strever enkelte barn i overgangene, og de opplever liten sammenheng og kontinuitet.

Hun er avdelingsleder for 1., 2. og 4. trinn ved Nylund skole og var med i arbeidsgruppen som utviklet kofferten.

– Dette er en god vei å gå. For en førsteklassing er det mye nytt. Klasserommet, lærerne, skolegården, ja, det meste. Følelsen av at dette er noe jeg kan, gir mestringsfølelse, sier Angell-Olsen.

Første skoledag ble hun skikkelig rørt. På grunn av pandemien var foreldre og barn samlet ute i skolegården. Da de skulle synge «Det e godt å ha någen» av Svein Tang Wa, kunne alle barna sangen fra før. Den hadde de lært i barnehagen.

Friminutt med hoppetau er populært i 1. klasse på Nylund skole. Dette har de øvd på i barnehagen og mestrer aldeles utmerket. Alice Angell-Olsen sveiver tauet.
Friminutt med hoppetau er populært i 1. klasse på Nylund skole. Dette har de øvd på i barnehagen og mestrer aldeles utmerket. Alice Angell-Olsen sveiver tauet.

Hoppetau og regle er gamle kjente

– Hvem vil være med på ringleken, spør Angell-Olsen.

Hender i været. De utvalgte reiser seg, så er de i gang. Også dette kan de fra barnehagen: «1 – 2 – 3. Ikke smile – ikke le – ikke vise tennene. 1 – 2 – 3.»

– Regla er enkel, også for de som ikke kan norsk. Det er bra med noe som er så lett at alle kan delta, forklarer Angell-Olsen.

Klokka ringer, nå venter frikvarter og lek. Angell-Olsen og Lunde samler ungene og sveiver i gang hoppetauet. Dette kan barna. Regla har de også lært. De stiller seg i rekke og venter på tur.

– Finbeck og Fia på landeveien dro, Finbeck hadde støvler og Fia hadde sko!

– Hoppetau er rimelig, gøy og inkluderende. I tillegg gir det god trening av koordinering og motorikk, sier Angell-Olsen.

– Overgangen blir lettere

For å sikre god faglig forankring har universitetslektor Gunn Helen Ofstad ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking deltatt i arbeidet med overgangskofferten. Hun presiserer at hun har hatt oppdraget som privatperson.

– Kommunen kontaktet meg våren 2019. De ville se på overgangen barnehage skole og ville ha meg med som fagkonsulent. Under et seminar for alle styrere og rektorer i barneskolen snakket vi om overganger generelt, og mer spesifikt om hvordan barnets beste kan ivaretas. Jeg nevnte overgangsobjekter som et tiltak for å skape overganger med mindre brudd for barna. Blir bruddet for stort, tar det tid før barnet faller til ro og kan lære, understreker Ofstad.

Hun har erfart at skolen ofte har lite kjennskap til hva barna har gjort i barnehagen. Ved å mestre rim, regler og leker i et trygt miljø i barnehagen, får de noe trygt å lene seg til når de begynner på skolen.

– Målet med kofferten er å sikre at alle barn opplever noe gjenkjennelig og at det skapes rom for å bli med i lek og aktiviteter med andre. Overgangen blir lettere.

Gunn Helen Ofstad, universitetslektor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

– Målet med kofferten er å sikre at alle barn opplever noe gjenkjennelig og at det skapes rom for å bli med i lek og aktiviteter med andre. Overgangen blir lettere. Barna kommer til noe gjenkjennelig. Det skaper mestring, trygghet, deltakelse og inkludering, og minimerer risikofaktoren for å falle utenfor. Nå må også skolefritidsordningen (SFO) inkluderes. Mange begynner på SFO før de begynner på skolen, sier Ofstad.

Hver ting er valgt med omhu

Koffertinnholdet er ikke tilfeldig. Hver ting er valgt med omhu. Arbeidsgruppen har kommet med forslag, og Ofstad har gitt tilbakemeldinger.

– Innholdet er ikke satt for de neste ti årene. Det er en forutsetning at noe må byttes ut. De aller fleste bøker har «datostempling». På et tidspunkt begynner de å bli for gamle, sier Ofstad og tilføyer:

– Erfaringene er gode, kostnadene lave og konseptet er lett gjennomførbart. Å innføre kofferten på et overordnet systemnivå til hele kommunen vil få flere positive konsekvenser. I en stor kommune som Stavanger vil det alltid være barn som flytter til andre bydeler.

Noen startvansker tror hun det vil bli. Det tar tid å få en hel organisasjon til å forstå hvorfor de skal bruke kofferten som en del av praksisen i barnehage og på første trinn.

– At en stor kommune som Stavanger har sett behovet for å skape en god overgang med utgangspunkt i barnas opplevelse, lover godt. Jeg tror flere vil se nærmere på modellen og utelukker ikke at flere kommuner kommer etter, sier Ofstad.

Powered by Labrador CMS