Elin Myrekrok Skrede, rådgiver i For velferdsstaten.
Elin Myrekrok Skrede, rådgiver i For velferdsstaten.

Pengebruken må kontrolleres av hensyn til barna

Debatt: Sentraliseringen av økonomisk tilsyn med barnehagene vil gi færre tilsyn og dårligere kontroll.

Publisert Sist oppdatert

Kunnskapsminister Guri Melby skriver i forbindelse med innføringen av en nasjonal økonomisk tilsynsenhet for private barnehager at regjeringen ønsker å sikre at pengene kommer barna i barnehagen til gode. Det er bra, men vet kunnskapsministeren hvorfor det er viktig at pengene kommer barna til gode? Grepet som nå er tatt med å sentralisere det økonomiske tilsynet og samtidig frata kommunene tilsyns- og innsynsrett, vil etter alt å dømme resultere i færre tilsyn og dårligere kontroll med pengebruken i private barnehager. Grunnen til det er todelt:

1. Kun 10 millioner kroner er satt av til etablering av enheten, og det planlegges at den på sikt skal bestå av 20 til 30 årsverk. Denne lille enheten, med base i Molde, skal både kontrollere og føre tilsyn med over 3000 private barnehager, deriblant store konsern med kompliserte selskapsstrukturer og uoversiktlige pengestrømmer.

Samtidig har man et regelverk som er komplisert og vanskelig å tolke (et regelverk det ikke foreslås å endre, for øvrig). Kunnskapsdepartementet (KD) formulerer det slik på side 88 i samleproposisjonen der forslaget om nasjonalt tilsyn legges frem: «Å føre tilsyn med at de private barnehagene etterlever [...] bestemmelsene vil [...] være en omfattende oppgave, og innebære krevende og skjønnsmessige vurderinger.»

Uansett hvor effektive og kompetente ansatte enheten skulle få, uansett hvor gode verktøy Utdanningsdirektoratet utvikler til å hente ut data og analysere risiko og sannsynlighet for lovbrudd, trenger man ikke gå lenger enn til privatskolesektoren for å forstå hvorfor enheten vil drukne i arbeid. For dem som ønsker innsikt i hva som venter KDs nye nasjonale tilsynsenhet, er boka «Privatskoleparadokset» av Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn anbefalt lesning.

2. Departementet skriver også i nevnte samleproposisjon at i «dimensjoneringen av det økonomiske tilsynet med de private barnehagene, må risikoen for lovbrudd, og dermed behovet for tilsyn, avveies mot omfang, vesentlighet og risiko samt hvilken ressursbelastning tilsynet utløser både for forvaltningen og barnehagene." Leit byråkratspråk til tross; det er vanskelig å lese dette som noe annet enn at enheten vil arbeide etter kost/nytte-prinsippet.

Hvis det stemmer, forstår i så fall ikke departementet den viktigste grunnen til at pengebruken må kontrolleres. Kostnaden ved å føre tilsyn skal ikke veies opp mot hvor mye penger man kalkulerer å få tilbake i andre enden. Poenget med å føre økonomisk tilsyn er ikke at det skal være lønnsomt. Det skal føres tilsyn fordi kvaliteten lider der midlene misbrukes, også der det «bare» er snakk om mindre beløp. Altså: Det må føres økonomisk tilsyn av hensyn til barna.

Det er barn og ansatte det går ut over der useriøse eiere stikker av med offentlige midler og foreldrebetaling.

Det er barn og ansatte det går ut over der useriøse eiere stikker av med offentlige midler og foreldrebetaling. Forstår departementet dette? Og hva med kunnskapsminister Guri Melby?

På spørsmål fra meg i fjor høst om den nye nasjonale tilsynsenheten, kunne ikke KD svare meg på dette. Men de kunne opplyse om at de mener den nasjonale enheten vil ha «bedre forutsetninger for å føre et effektivt tilsyn med de private barnehagene, basert på risikovurderinger».

Dersom dette er KDs mål, anbefaler jeg dem å se på tilsynene som kommunene allerede har gjennomført: Kommersielle barnehager er overrepresentert på listen over barnehager som blir tatt i å misbruke midler. Dessuten er kommersialiseringen og konsolideringen av sektoren grunnen til at det nå trengs økt kontroll, det påpeker også KD selv i samleproposisjonen.

Det trengs ikke avanserte risikoanalyser for å forstå at det beste verktøyet for å effektivisere og redusere behovet for økonomisk tilsyn med private barnehager, er å krympe det kommersielle innslaget i sektoren.

Trenden per i dag er dessverre motsatt: Kommersialiseringen av barnehagesektoren øker, og konsernenes markedsandel vokser. Det er dårlig nytt for mange, også for det lille tilsynskontoret i Molde, hvis allerede store arbeidsmengde vil vokse i takt med antallet kommersielle barnehager.