– Mange med meg mener at dagens nedfelte bemanningsnorm i barnehagen er for lav, vi trenger flere varme hender.
– Mange med meg mener at dagens nedfelte bemanningsnorm i barnehagen er for lav, vi trenger flere varme hender.

Når vikaren blir «den trygge havn»

Debatt: Det kan være ti vikarer innom en småbarnsavdeling i løpet av et halvår. Hva gjør det med den pedagogiske kvaliteten og personalets arbeidssituasjon?

Publisert

Det er januar på småbarnsavdelingen vår. Nytt år, nye barn på tilvenning, nye kursrekker og avdelingsmøter som skal gjennomføres og nye sykemeldinger i personalgruppen. Hvem er det da som redder hverdagen? Som gjør at avdelingen har forsvarlig bemanning? Det er vikarene. I løpet av de elleve årene jeg har jobbet i barnehage, har det skjedd utrolig mye spennende i praksisfeltet vårt, både i forskningsfeltet og ikke minst som følge av den nye rammeplanen som kom i 2017.

Noe som på en annen side ikke har endret seg mange steder er behovet for vikarer. Uten dem hadde flere barnehager mest sannsynlig måtte stenge fra tid til annen, som følge av for lav grunnbemanning. Vi er flere i personalet som har vært alene med vikarer uten andre faste ansatte på avdelingen det siste halvåret. Da er det en gave at menneskene som kommer, er gode på relasjonsbygging, at de ser barna, responderer på veiledning og jobber for at det skal være kvalitet på avdelingen. Problemstillingen dukker opp når vikarene blir tilknytningspersoner for barna, når de kun er der for en begrenset periode og vil forsvinne når faste ansatte er på plass igjen.

To barn er på tilvenning med foreldre, et annet barn er også ny i barnehagen og behøver et fang og et blikk mot seg gjennom dagen. De «gamle» barna merker at dynamikken endrer seg på avdelingen og at de voksne ikke har så god tid og er like nærværende som før. De kjemper også om oppmerksomhet, noen vil ikke sove før den kjente, trygge voksne er ledig og kan legge. Den ene dagen ble aldri denne personen ledig, og barnet fikk aldri hvilestunden sin. Jeg ser et av de nye barna som jeg er tilknytningspersonen til, klatre opp på vikarenes fang, jeg strekker ikke til og er på vei mot soverommet med et annet barn på armen. Jeg mestrer ikke å ivareta alle relasjonene jeg burde og har ønske om på en god nok måte. Det er fantastisk at vedkommende hjelper med dette gode fanget som kjennes så trygt og godt for et nytt barn, men fanget er ikke på avdelingen ofte nok til å kunne ivareta relasjonen. Neste dag er det behov for vikaren på en annen avdeling for å få bemanningen til å gå opp.

Brudd i relasjoner oppstår for ofte i hverdagen vår, man må starte på nytt igjen. Trygghet er selve kjernen på en småbarnsavdeling, hvor barna gjør sine første erfaringer på en ny arena utenfor hjemmet. Nervesystemet til de minste barna er ikke kommet så langt i utviklingen og de blir derfor fortere urolig på innsiden om de er uten voksenkontakt over noe tid. Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad fremmer flere av disse perspektivene i boken «Se barnet innenfra», hvor de også påpeker viktigheten av at barna trenger å lade hos en voksen for å få kontakt eller nærhet for å stabilisere inni seg, for så å videre kunne leke eller lære etterpå. Kan vi si at man innfrir dette på en god måte om man ikke kan verne om barn–voksen-relasjonen grunnet for få faste på jobb, eller andre tidstyver som stjeler tid fra nærvær på avdelingen sammen med barna? Dette er primære behov for et lite barn, på lik linje med søvn og tørre bleier. «Pass på meg», «se på meg», «gled deg over meg» og «hjelp meg», for å bruke begreper hentet fra trygghetssirkelen.

Det kan være ti ulike vikarer innom en småbarnsavdeling i løpet av et halvår. Hva gjør det med den pedagogiske kvaliteten og personalets arbeidssituasjon? Her må man også begynne på nytt for hver enkelt vikar som trer inn på avdelingen. Man må veilede om alt fra praktiske gjøremål og daglige rutiner, til en forståelse av vårt pedagogiske grunnsyn og hva som er det beste for de ulike barna i gruppen.

Mange med meg mener at dagens nedfelte bemanningsnorm i barnehagen er for lav, vi trenger flere varme hender. Slik status er i dag, kommer disse hendene ofte inn fra eksterne vikarbyrå og bistår i korte eller lengre perioder etter behov. Hva med å øke grunnbemanningen slik at det blir enklere å få personalkabalen til å gå opp internt de dagene det oppstår sykdom og kurs på samme dag i personalgruppen, eller når en ansatt blir sykemeldt? Vikarbyråene vil gjerne ikke tjene like mye som før, men jeg tror det vil gi barna en viktigere type rikdom med seg videre i livet i form av økt trygghet.