Hva slags barnehage skal vi ha i 2030?

Debatt: Regjeringen inviterer ansatte, foreldre, kommuner og andre aktører til dialog om den fremtidige kvaliteten i barnehagene.

Publisert Sist oppdatert

En god barnehage er viktig for at barn skal trives, utvikle seg i trygge og stimulerende omgivelser, finne venner, leke og lære. Gode barnehager bidrar til gode barndommer, åpner verden for barna og gir et godt fundament for å lykkes i skolen og i samfunnet. Derfor inviterer vi barnehagesektoren til et felles kvalitetsløft frem mot 2030.

De siste årene har kvalitet i barnehagene fått mer oppmerksomhet. Det er jeg glad for.

Jeg er selv mor til to små som går i barnehagen. Når jeg og andre foreldre hver dag vinker farvel til rundt 272.000 barn i porten, skal vi være trygge på at de vil trives, leke og utvikle seg sammen med dyktige ansatte og nye venner.

Kvaliteten varierer fortsatt

Det siste året har vært ekstra krevende, og mange barnehager har strukket seg langt for å gi et godt tilbud under korona. Denne gode jobben ble også bekreftet av Foreldreundersøkelsen i barnehagen 2020 som kom i forrige uke. Den viser at hele ni av ti foreldre er fornøyde.

Les også: Hva er kvalitet i barnehagen?

Samtidig viser andre undersøkelser at kvaliteten varierer. 13 prosent av barnehagene har dårlig kvalitet, og 78 prosent skårer middels i tilbudet til de yngste barna, viser den største barnehagestudien som har vært gjort i Norge (GOBAN/Blikk for barn 2018). Mange barnehager stimulerer i for liten grad barnas språk og samspill. Mange gir ikke nok støtte til barnas lek, vennskap og utforsking. Selv om rammeplanen for barnehagen er tydelig på hvordan barn skal ivaretas og få medvirke og hva barna skal erfare og oppleve, klarer ikke alle barnehager å omsette planen i praksis.

Det gjør at ikke alle barn trives i barnehagen, får støtte til å utvikle vennskap eller får erfaringer som gir dem en god utvikling, og godt grunnlag for skolegang og arbeidsliv.

Det neste barnehageløftet

Regjeringen vil at alle barn får et like godt tilbud uansett hvor de bor. Siden 2013 har vi tatt flere grep for å styrke kvaliteten. Blant annet har vi innført ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den gir tydeligere føringer for personalets arbeid med omsorg og lek, læring og danning og for hva foreldre kan forvente av barnehagen. Vi har også innført bemanningsnorm, skjerpet pedagognormen og hatt satsinger på barnehagemiljø, språk og kompetanse.

Vi har kommet et godt skritt videre, og skal vi lykkes må vi lytte til de som jobber i og med barnehagen hver dag og som kjenner utfordringene best. Derfor inviterer vi ansatte og eiere, foreldre, kommuner og andre aktører i sektoren til en dialog om kvaliteten i barnehagene frem mot 2030.

Vi bør diskutere og styrke særlig tre områder:

1. Bedre kompetanse og pedagogisk kvalitet

Hvordan kan vi støtte personalet og løfte kompetansen slik at tilbudet i barnehagene blir bedre?

Forskningen er tydelig: Personalets kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barnehagen skal kunne gi barna et tilbud av god kvalitet. Vi mener derfor det er behov for å se på hvordan vi kan løfte kompetansen til alle som jobber i barnehagen.

Vi vet også at barnehagelærere har en nøkkelrolle. I dag har 31 prosent av barnehagene for få barnehagelærere til å oppfylle pedagognormen uten dispensasjon, og i noen storkommuner gjelder det over 60 prosent av barnehagene. Her har vi en jobb å gjøre. Regjeringen har økt andelen barnehagelærere fra 38 til 43 prosent. På sikt vil vi øke andelen til 50 prosent, og vi trenger en diskusjon om hvilken kompetanse vi trenger for å løfte kvaliteten ytterligere.

Vi vet også at styrerne i barnehagen er viktige for å få en god pedagogisk kvalitet. Men undersøkelser viser at de i en travel hverdag bruker mest tid på administrative oppgave og mindre tid på pedagogisk ledelse. Mange ønsker å prioritere det siste høyere. Dette må vi også se nærmere på sammen med sektor.

2. Bedre styring og organisering

Hvordan kan styringen og organiseringen av barnehagene bidra til bedre pedagogisk tilbud til barna?

Vi har et mangfoldig barnehagelandskap der halvparten eies av kommunen og halvparten av private. Det gir både utfordringer og muligheter. Ulike rapporter viser for eksempel at private barnehager i mindre grad blir inkludert i kommunens helhetlige innsats på oppvekstområdet, og dette må vi se på. Mangfoldet vi har av ulike barnehager og pedagogiske profiler er samtidig med på å øke kvaliteten, og det må vi ta vare på og lære av. Vi vil gjerne diskutere med eierne og kommunene hvordan vi kan jobbe for å sikre et enda bedre tilbud til alle barn.

3. Mer barnehageforskning

Hva slags kunnskap og forskning mangler vi, og hvor må vi sette inn innsatsen for å utvikle tilbudet til barna?

Vi trenger å diskutere hva slags kunnskap vi mangler.

Skal vi lykkes med å løfte kvaliteten i barnehagen, må vi basere oss på god og oppdatert kunnskap. Barnehageforskningen er et forholdsvis ungt forskningsfelt. Flere forskningsprosjekter og ekspertutvalg har gitt oss et bedre kunnskapsgrunnlag de siste årene. Vi har også pågående forskning som blant annet følger implementeringen av rammeplanen. Men mange temaer vet vi likevel fremdeles lite om. Det gjelder for eksempel hvordan styring og organisering av barnehagene påvirker tilbudet til barna. Korona har også gitt mye ny erfaring, som vi kan dra nytte av. Vi trenger å diskutere hva slags kunnskap vi mangler.

Dette er noe av det jeg mener er viktig å diskutere, men invitasjonen er åpen, og jeg håper på mange gode innspill de neste månedene fra aktører i sektoren. Vi ønsker enda bedre barnehagekvalitet i 2030, slik at vi er trygge på at barna får en god start på livet.