Bekymret for departementets kunnskap om lekens plass og betydning i barnehagen

Med statsråd Magnus Thue og Kunnskapsdepartementets forståelse av lek, blir vi kanskje enda mer bekymret for om de sitter på kunnskapen om lekens plass og betydning i barns barnehageliv.

Vi takker Kunnskapsdepartementet ved statssekretær Thue for svar på debattinnlegget «Skjult agenda i forslag til ny rammeplan for barnehager». Vårt foregående debattinnlegg gikk direkte på Meld. St. 19, men vi er åpne for debatt rundt ny rammeplan for barnehagen.

Når Thue skriver at «den nye rammeplanen for barnehagen blir fastsatt, vil den ha vært gjennom en bred og åpen behandling», spør vi hva Thue legger i en bred og åpen behandling? Thue viser til 100 organisasjoner og forskere. Vi spør hvem disse er og hvilken relevans de har for fagfeltet? Er det høringsinstansene Thue viser til? Å uttale seg på ferdige utkast er ikke det samme som å være med å utarbeide høringsforslaget.

Tidligere rammeplanutvalg har blitt ledet av navngitte personer med bakgrunn som barnehagelærere, profesjonsutdannere og rektor ved Barnevernsakademiet, på denne måten var de med å sette sitt preg på barnehagepolitikken. I utarbeidelsen av høringsforslaget offentliggjøres det ikke hvem som har ført pennen. Disse opplysningene hemmeligholdes av Kunnskapsdepartementet. Hvordan kan vi stole på at ny Rammeplan har forankring i barnehagefeltet og at barnas stemme blir tatt på alvor?

Thue skriver i sitt svar: «Samtidig er ikke den frie barnestyrte leken alene løsningen på alt», dette synes vi er en interessant vridning av det vi opprinnelig etterlyste i vårt debattinnlegg; et ønske om likestilling mellom lek og læring. Thue skriver videre: «Barn skal ikke bare overlates til seg selv», dette er vi selvfølgelig enige i da barnehagens formål er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Med Thue og Kunnskapsdepartementets forståelse av lek blir vi kanskje enda mer bekymret for om de sitter på kunnskapen om lekens plass og betydning i barns barnehageliv. Det er interessant at Thue ikke ser lek i sammenheng med barnehagen som pedagogisk institusjon, men positivt at han trekker frem lek som en viktig del av barndommen. OECD har tidligere berømmet den norske barnehagemodellen for sammenheng mellom omsorg, lek og læring. Vi ser ingen grunn til å endre på dette.

I en prosess der Kunnskapsdepartementet velger å spille med åpne kort om barns framtid, velger vi å forholde oss til forskning på feltet. Vi gambler ikke med barns liv i barnehagen. Med dette vil vi ønske lykke til i prosessen med ferdigstillelsen av den nye rammeplanen.

 

  • Arnhild Blystad, Elin Synnøve Nordberg, Maria Bendiksen Sandvik og Iselin Dagsdotter Sæterdal er masterstudenter i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Litaratur til statssekretær Thue og den som måtte være interessert:

Greve, A., Jansen, T. T og Solheim, M. (2014) Kritisk og begeistret. Barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget

Greve, A. (2015). Barnehagelærerprofesjonens utfordringer i møte med politiske forventninger om læringsutbytte. I B.A. Hennum, M. Pettersvold og S. Østrem (red.) Profesjon og kritikk. (201–219) Bergen: Fagbokforlaget

Greve, A. og Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. I Nordisk Barnehageforskning (5) 19, 1–14

Løvlie, L. (2013). Kampen om barndommen. I A. Greve, S. Mørreaunet og N. Winger (red.). Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. (15-26). Bergen: Fagbokforlaget

OECD (2006) Starting Strong II. Early Childhood Education and Care. Paris: OECD Publishing.

Solheim, M. (2010) Barnehagerevolusjon! Tidlig læring for sosial utjevning: Kritiske lesninger av samtidige barnehagepolitiske endringer. Hentet fra: https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/665/2/Solheim_Morten.pdf

Sunsdal, E. og Øksnes, M. (2015) Til forsvar for barns spontane lek. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Vol. 1, 1–11. Hentet fra: https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/article/view/89