Barnehagelæreres mulighet til etter- og videreutdanning må prioriteres

I år hadde skolelærere ifølge kunnskapsdepartementet 192 ulike videreutdanningstilbud. Barnehagelærere hadde ingen.

 

1. mars gikk fristen ut for å søke etter- og videreutdanning for lærere, rektorer og barnehagestyrere. De har muligheter for lønnet etter- og videreutdanning innen gitte utdanningsretninger. I år hadde skolelærere ifølge kunnskapsdepartementet 192 ulike videreutdanningstilbud. Barnehagelærere hadde ingen.

 

Det er to ulike økonomiske ordninger knyttet til de nevnte videreutdanningene: vikarordning og stipendordning. Her er både arbeidstaker og arbeidsgiver tilgodesett og gitt insentiver for henholdsvis faglig oppdatering og utvikling, og tilrettelegging for studerende ansatte. For barnehagelærere finnes det ingen slik sentral ordning.

Den faglige utviklingen er prisgitt den enkeltes motivasjon og ikke minst økonomiske situasjon. Vi stiller oss undrende til Kunnskapsdepartementets utelatelse av barnehagelærere når det gjelder disse mulighetene til videreutdanning. Slik vi ser det utelukkes en stor del av en profesjon fra organisert faglig utvikling.

 

Selv om det har kommet rapporter om at flere blir i yrket enn tidligere, er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi vet fra tidligere undersøkelser at for mange barnehagelærere er faglig miljø og utviklingsmuligheter den viktigste grunnen til å bli værende i barnehagen. Dette må tas på alvor av ansvarlige myndigheter for at vi sammen skal skape en barnehage av høy kvalitet.

I samtaler med andre barnehagelærere ytres det ofte ønske om videreutdanning, men fordi de ikke har råd eller det ikke finnes muligheter velger de å la være. Kurs i regi av bydelen, kommunen o.l. blir ofte ansett som faglig inspirerende, men ikke direkte faglig utviklende. Skal man holde på den eksisterende faglige kompetansen, samtidig som man skal komme kvalitetsforskjellene som kunnskapsministeren stadig påpeker til livs, må disse problemstillingene tas på alvor. Det bør derfor etterstrebes en holdning og en virkelighet hvor barnehagelæreres behov for faglig utvikling anerkjennes og møtes på samme måte som for lærere, rektorer og barnehagestyrere.

 

Vi er selv masterstudenter i barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Vi er i den heldige situasjonen at vi har partnere som er med på å gi oss den nødvendige økonomiske tryggheten til at en slik videreutdanning er mulig. Mange er ikke like heldige.

For enslige forsørgere eller andre med mindre økonomisk handlingsrom blir et ønske om kompetanseheving utilgjengelig. Med ulønnet permisjon blir det tap av lønn, pensjon, ferie og feriepengegrunnlag, samtidig som den faglige kompetanse øker, noe som tjener både arbeidsgiver og samfunnet for øvrig. Det er ikke vanskelig å se for seg at det private økonomiske tapet er lite forenlig med for eksempel familieliv.

 

Slik vi ser det er det helt nødvendig med faglig utvikling og kompetanseheving av og for barnehagelærere utover grunnutdanningen. For å imøtekomme de ulike behovene og kvalitetskravene barnehagelærere møter bør mulighetene for etter- og videreutdanning være tilsvarende tilbudet til øvrige lærere. Og tilbudet må gjøres tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomiske forutsetninger.

    

Caroline Storheim er pedagogisk leder og barnehagelærer i Steinspranget barnehage, bydel Nordstrand (Oslo)

Gerhard Eriksen er barnehagelærer og styrer i Badebakken barnehage, bydel Nordre Aker (Oslo)