- Målet med å gi 50 millioner til barnehageforskning er å styrke forskningsmiljøene til å opprette forskningsenheter, som selv kan ta initiativ til å drive forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Arkivfoto: Line Fredheim Storvik
- Målet med å gi 50 millioner til barnehageforskning er å styrke forskningsmiljøene til å opprette forskningsenheter, som selv kan ta initiativ til å drive forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Arkivfoto: Line Fredheim Storvik

Regjeringen gir 50 millioner til barnehagene

Pengene skal brukes til å etablere et forskningsmiljø for barnehageforskning i Norge.

Regjeringen gir 50 millioner kroner til å etablere et forskningsmiljø for barnehageforskning i Norge. Pengene fordeles med 10 millioner kroner i året på fem år. Målet er, ifølge kunnskapsministeren, å få mer forskning på barnehageområdet, samt å få ett eller to kraftfulle miljø som kan være en drivkraft for å utvikle tverrfaglig barnehageforskning.

Stortingsmelding om barnehager

Her er tiltakene:

  • Utarbeide og innføre veiledende norm for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen.
  • Ta sikte på å lovfeste krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen.
  • Vurdere en lovfestet samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere.
  • Bedre mulighet for ansatte til faglig oppdatering og utvikling
  • Ny rammeplan skal bli tydeligere på at barnehagen har ansvar for et godt språkmiljø for all barn og god oppfølgning av minoritetsspråklige barn.  

Kilde: Stortingsmelding 19 (2015–2016) Tid for lek og læring: Bedre innhold i barnehagen

 

Sterke fagmiljøer

- Vi varslet penger til barnehageforskningen i barnehagemeldingen. Målet er å styrke forskningsmiljøene til å opprette forskningsenheter, som selv kan ta initiativ til å drive forskning – i stedet for å gi penger til konkrete prosjekter. Vi vil heve barnehageforskningen på samme måte som annen forskning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til utdanningsnytt.no.

Han lanserte nyheten om forskningspengene på Barnehagekonferanse «Kvalitet for alle» som arrangeres av KS på Gardermoen i dag.  Kunnskapsministeren mener 50 millioner er en god start.

 

Fokus på læring og kvalitet

- Hadde vi hatt problemstillinger klare ville vi gitt penger til konkrete prosjekter for å få svar. Hensikten er nå å opprette en til to forskningsmiljøer som kan være med på drive frem barnehageforskningen. Erfaring fra andre områder viser at når du får sterke og kraftige fagmiljøer vil de på egenhånd se problemstillinger og bygge opp kunnskap, slik at vi får kunnskap som både kan brukes i barnehagen og som bakgrunn for politiske beslutninger, sier kunnskapsministeren.

Norges forskningsråd har fått oppdraget med å lyse ut midlene til en eller to grupper som skal styrke forskningen på barnehager i Norge. Den nye forskningen skal ha fokus på barns læring og utvikling i alderen 0–6 år både individuelt og i grupper. Et annet fokus skal være kvalitetsutvikling, organisering og ledelse i barnehagen. Pengene fordeles ut fra kvalitetskriterier.

 

Må kjenne sektoren innenfra

Hege Valås

Utdanningsforbundet ønsker pengene til barnehageforskningen velkommen, men forventer at forskningen legges til institusjoner som har barnehagelærerutdanning og sterke fagmiljøer allerede.

-Vi trenger forskning og miljø som kjenner sektoren innenfra og har kjennskap og kunnskap til profesjonen, sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet (bildet over).

 

Bør ha praksisnær forskning

Forsker Lars Gulbrandsen synes det er bra at barnehagesektoren får mer penger til forskning.

- En sektor som man bruker så mye penger på, bør også bruke penger på å finne ut hva som fungere, hva som er bra og hva som ikke er bra. Det bør være forskning av høy kvalitet, og den bør være praksisnær, mener Gulbrandsen. Han er prosjektleder for Gode barnehager for Norge (GoBaN) som er det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne i Norge og pågår frem til 2017. De har formidlet sin forskning til mellom 3000 og 4000 barnehageansatte.

- GoBaN er et foregangsprosjekt på praksisnær forskning. Vi er stolte av at vi har sju doktorgradsstipendiater i prosjektet, seks av dem er utdannet barnehagelærer og har jobbet i sektoren. Bakgrunnen og praksisen de har gjør dem til bedre forskere, forteller Gulbrandsen. Han mener det ikke er store nok forskningsmiljøer i Norge i dag til å forvalte 50 millioner kroner, og at det må bygges opp. GoBaN ved HiOA har totalt 40 millioner kroner og forskningsprosjektet Blikk for barn 26 millioner. 

Når man satser så mye er det viktig å bygge opp gode databaser. Forskningen må være praksisnær og forskning som barnehageansatte forstår, påpeker Gulbrandsen.

 

Ønsker større miljø

Bakgrunnen for at regjeringen nå gir mer penger til barnehageforskning er blant annet OECD-rapporten fra 2015 som påpekte at forskning og praksis ikke henger nok sammen i Norge. Den nye Stortingsmeldingen om barnehager påpeker at det finnes mer relevant barnehageforskning enn noen gang i Norge, men at barnehageforskningen har et potensial for en bedre samlet forskningsinnsats.

Dagens forskning er preget av mange og små miljøer. En viktig oppgave for framtidige forskere vil bli å gjøre ny kunnskap kjent og brukt både ute i barnehagene og i barnehagelærerutdanningen. Kvaliteten på barnehageforskningen kan også bli bedre, viser en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet om barnehageforskningen i Skandinavia. 94 av 132 barnehagestudier har bra forskningsmessig kvalitet, viser rapporten.

 

NB! Saken er oppdatert 5. september 20165 kl 1220 med kommentar fra Hege Valås.