På nyåret 2020 arrangerer Ducky.eco NM i klima for videregående elever over hele landet. Ill.foto: Pixabay
På nyåret 2020 arrangerer Ducky.eco NM i klima for videregående elever over hele landet. Ill.foto: Pixabay

Stadig flere unge sliter med klimaangst

Debatt: Greta Thunberg sluttet å spise og å snakke. Nå viser en ny undersøkelse at stadig flere unge sliter med klimaangst.

Publisert   Sist oppdatert

Tusenvis av norske barn og unge har i skoletiden streiket for klima i gatene. Mange inspirert av Greta Thunberg, som selv fikk sterke reaksjoner da hun begynte å sette seg inn i klimavitenskapen. Nå viser en Cicero-undersøkelse at nesten 60 prosent av de under 30 år er ganske eller veldig bekymret for klimaendringene.

Vi lærere har i mange år snakket om bærekraft, og fra neste år blir bærekraftig utvikling et tverrfaglig tema. Vi skal legge til rette for at elevene skal forstå at bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner. Det er umulig å snakke om bærekraft uten å snakke om uro for fremtiden og hvordan den påvirker de unges psykiske helse.

Mange unge spør seg: – Hva kan vi uten stemmerett gjøre med klimakrisen, når de voksne med ressurser og innflytelse ikke vil ofre noe for sine barns fremtid?

Mange unge spør seg: – Hva kan vi uten stemmerett gjøre med klimakrisen, når de voksne med ressurser og innflytelse ikke vil ofre noe for sine barns fremtid? Det er slett ikke alle som våger seg ut i gatene for å demonstrere. Mange kjenner på avmakt og apati. Det er mye enklere å late som «ingenting». Å fortsette som før. Mens uroen vokser.

Skolen må ta dette på alvor. Vi lærere kan ikke stå alene om å møte elevenes spørsmål og behov for å se løsninger og optimisme. Det ligger i barns natur å vite: Dette skal gå bra! Vi har alle et grunnleggende behov for å se lyst på livet!

Forskere sier at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten at vi kutter utslipp fra transport, industri og kraftproduksjon. Vi må endre måten vi lever på, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. Det haster. Vi har kun et knapt tiår på oss før vi har brukt opp karbonbudsjettet. Verden endrer seg rett utenfor vinduet vårt. Som enkeltmennesker og samfunn må vi lære oss å leve med ekstremvær, jordras, havstigning, skogbranner og stor usikkerhet. For dette går ikke over. Det er vår nye virkelighet.

Spørsmål vi må stille oss, er:

  • Hvordan skal vi gi de unge fremtidshåp i en verden hvor klimagassutslippene bare fortsetter å øke?
  • Hvordan skal vi formidle at det er mye vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene?
  • Hvordan skal vi bidra til at Norge og verden når klimamålene?

For alt er ikke håpløst: Mennesker er ultra-sosiale pattedyr. Vi følger sosiale strømmer. Og når personer som jobber sammen for en sak også gjør endringer i sitt eget liv, så øker det sjansen for å få politisk gjennomslag. For at en fredelig massebevegelse skal lykkes, må maksimalt 3,5 prosent av befolkningen mobiliseres, viser Erica Chenoweths forskning. Ofte skal det mye mindre til. Når vi oppfatter at status quo er endret, så endrer vi raskt oppfatning og adferd.

På nyåret vil vi vise at det er mulig å kutte klimagassutslippene. Da arrangerer vi NM i klima for videregående elever over hele landet. Elevene vil konkurrere i team om å kutte mest mulig av sine personlige utslipp i hverdagen. At det gir resultater har over 6000 elever i Telemark og Trøndelag nylig vist. De sparte utslipp tilsvarende å fly 27 ganger rundt jorda. Hvis alle nordmenn hadde gjort det samme som de 20 beste klassene i utfordringen i ett helt år, så tilsvarer det reduksjon tilsvarende 40 prosent av Norges totale klimagassutslipp.

Det betyr at det ikke er utopisk å oppfylle Paris-avtalen. Sammen kan vi skape endring og gi fremtidshåp. Det trenger mange.